Er Mandel, Beate, Pimpernel eller Gullauge din julepotet

Gruppe Artikkel Tema Jul Forfatter bioforsk.no Utgiver: Matoppskrift.no Dato 20.12.2013

De fleste har en mening om hva slags poteter som skal brukes til julemiddagen enten det er pinnekjøtt, ribbe eller lutefisk som serveres. Her følger en oversikt over de vanligste potetsortene og deres egenskaper.
På Bioforsk Øst Apelsvoll gås det grundig til verks for å skaffe kunnskap om alle de 41 godkjente sortene som er på det norske markedet. Forsker Per Møllerhagen står for den offisielle sortsprøvinga av godkjente potesorter i Norge.

- I dag er det en del egenskaper hos potetene vi må teste. Særlig brukskvalitet er viktig, og her inngår egenskaper som konsumkvalitet, pommes frites kvalitet, chipskvalitet og skrelle- og ferdigpotetkvalitet. Konsumkvaliteten måles etter smak, tendens til sundkoking, mørkfarging og melenhet etter koking. I tillegg ser vi på hvordan knollene ser ut etter vasking, men også andre egenskaper som sjukdomsresistens og lagringsevne sier Møllerhagen.

Potetforbruket i Norge

Forbruket av middagspotet var på 20 kilo poteter per person i 2010, mot om lag 30 kilo per person for ti år siden.

Totalforbruket var på om lag 75 kilo poteter per person i 2010 (360 000 tonn) hvor fordelingen var om lag 20 kg til frisk konsum, 12 kilo som mel og glukose, 28 kilo til chips, pommes frites, ferdigpotet og mos, og andre bearbeidede potetprodukter, 4 kilo til akevitt og vodka. Det resterende brukes som settepoteter og dyrefôr m.m.

I 2010 var vel 90 prosent av forbruket av poteter norskprodusert, mens resten var importert. Hedmark var det desidert største potetfylket med ca 160 000 tonn.

De ulike delikatesse- og gourmetpotetene

Ringerikspotet

Ringerikspoteten er liten, tverroval, svakt flattrykt med meget dype øyne og dypt innsenket navlefeste. Det gjør at mye av poteten forsvinner ved skrelling. Den har sterk rød skallfarge og sterk gul kjøttfarge, ofte med en rød karstreng-ring. Ringerikspotet er halvsein, men ikke så foldrik, og er svært mottakelig for noen av de alvorligste sjukdommene våre som potettørråte og potetkreft. Det krever merpris for at det skal lønne seg å dyrke denne sorten. En egenskap som mange setter pris ved Ringerikspoteten er det høye stivelsesinnholdet, og den betegnes som en matpotet med høy kvalitet som er meget fast og tørr.

Gullauge

Potetsorten Gullauge er melen med middelsfast struktur og svært god smak. Den har sterk gul kjøttfarge, men gir små knoller. Den har røde grohull, men er ellers gul i skallet. Gullauge egner seg best til koking med skallet på, og karakteriseres som gourmetpotet sammen med Ringerikspotet og Mandel.

Mandelpotet

Mandelpotet kalles også langpotet og er liten, meget lang, noe flattrykt, gjerne noe kroket med uttrukket navleende. Den har hvitt skall og gul kjøttfarge og har over middels stivelsesinnhold. Mandelpoteten er halvsein og ikke så foldrik, og dyrkes særlig i Nord-Østerdal og Gudbrandsdalen som en spesiell kvalitetspotet til lutefisk, rakefisk og lefser. Heller ikke mandelpoteten er resistent mot potetkreft, og den angripes lett av tørråte.

Noen gode matpoteter

Asterix

Asterix har etter hvert blitt en av de mest populære matpotetene i Norge. Dyrkinga av denne nederlandske sorten tok for alvor fart fra midten av det siste tiåret. Asterix er en relativt kokefast potet.
Dette betyr at den er lettere å koke uten at den går i stykker sammenlignet med de sortene som har en mer melen konsistent. Asterix trenger relativt lang koketid før den blir mør og gjennomkokt.
Asterix egner seg i tillegg til middagspotet som råstoff til skrellepotet, baking og pommes frites. Asterix lagrer godt, men skal ikke langtidslagres så lenge som Pimpernel, men den gror mindre på lager enn Beate når vi kommer ut i mars.
Asterix egner seg også godt som bakepotet fordi mange av knollene blir store. Asterix er svak for sølvskurv. Dette kan ses etter noen måneders lagring som sølvgrå områder i knolloverflata.
Asterix har pene , røde glatte lange knoller med lysegult kjøtt.

Pimpernel

Pimpernell-poteten kom opprinnelig fra Nederland i 1953, og har middelstore, ovale til langovale knoller med grunne grohull. Den har et særegent mørkerødt skall og sterk gul kjøttfarge. Dette er en typisk sein sort, det vil si en sort som kan lagres lenge, og den regnes også som etterjuls-poteten. Pimpernell er svak for støtskader, men er resistent mot potetkreft og sterk mot tørråte. På grunn av de gode lagringsegenskapene og det høye tørrstoffinnholdet regnes Pimpernel som en svært god matpotet, men den nyttes også som fabrikkpotet. Viktige dyrkingsområder er Sør-Østlandet og Rogaland.

Beate

Beate er fortsatt en av våre mest brukte konsumsorter sammen med Asterix, Pimpernel og Mandel. Den står for om lag 30 prosent av omsetningen i Norge. Den regnes som en meget god matpotet med høyt tørrstoffinhold, og egner seg godt til koking, baking og råskrelling. Sorten er oval med jevn knollform, rødt skall og hvit kjøttfarge. Beate er en halvsein sort med god lagringsevne.

Lagring av poteter

Poteter må lagres mørkt, og optimal lagringstemperatur er 4-6 grader. Blir det kaldere vil stivelsen gå over til sukker og det blir søtsmak på potetene.

Hvordan koke poteter?

Poteter som har lett for å koke i stykker – som for eksempel Mandelpotet, noe som skyldes det høye tørrstoffinnholdet – kan en prøve å dampkoke i 10-15 minutter avhengig av størrelsen. Koking i vann bør ikke vare mer enn 5-10 minutter. Unngå å stikke i dem under kokingen. De tørrstoffrike sortene er verst å koke om høsten før potetene har ettermodnet og sårhelet seg på lager noen uker etter opptak.

Møllerhagens triks når du skal koke mye poteter, som for eksempel på julaften, er å ikke koke potetene helt ferdige/møre, men slå av vannet, ta kjelen av plata og legge et håndkle eller lignende på toppen under lokket og la kjelen etterkokes i den dampen som blir i kjelen. Da unngår du at det blir graut av potetene i bunnen av kjelen.

Som for all koking av matpotet bør en tilstrebe å bruke tilnærmet lik størrelse på potetene i samme kjelen, slå ned plata når vannet begynner å koke, eller eventuelt dampkok poteten på rist dersom en er utsatt for sundkoking av melne sorter. Sundkoking er mest plagsomt rett etter opptak og i et par måneder før ettermodninga(sårhelinga av skallet) er fullført. Husk at små poteter koker raskere enn store.

Et tips til en rask rett er å ta en stor potet vaske den og lage et snitt i overflata. Deretter legges knollen utildekket inn i mikrobølgeovnen på full styrke. Du har en ferdig bakt potet etter 4-5 min. husk å snu knollen etter 2-3 min. Sjekk med ei nål om poteten er gjennomkokt. Poteten kløyves og kan fylles med godsaker som f.eks rømme, sandefjordsmør og krydder med mer.

Nye smaksopplevelser

- Med det antallet sorter vi har i Norge i dag, er det god grunn til å prøve ut noen nye potesorter på kjøkkenet, avslutter forsker Per Møllerhagen ved Bioforsk Øst Apelsvoll.

– Kanskje kan du finne en ny favorittpotet som kan gi en ny smaksopplevelse blant potetsortene i Norge i 2010?

God jul, uansett hvilken potetsort du har på bordet julaften!

---