Hele 75 prosent av befolkningen ønsker at det tradisjonelle pinnekjøttet blir vernet som en nasjonal matskatt – på linje med Parmaskinke og Brestkylling. Det viser tall fra Matmerk.
- Det beste vi har er verdt å verne, det har norske forbrukere forstått sier Sundqvist og fortsetter:
- Pinnekjøttet står sterkt i hele befolkningen. Spesielt artig at det er de yngste og de eldste forbrukerne som leder an. Og sterkest står det tydeligvis hos trøndere, møringer og nordlendinger. Gir vi pinnekjøttet det vernet det fortjener som en nasjonal matskatt hindrer vi juks, kopiering og snarveier i tørke og røykeprosessen, og vi sikrer at det lages på norsk lam

Oppfordrer produsenter og myndigheter til å gå foran

-I dag spiser hele 33 % enten røkt eller urøkt pinnekjøtt på julaften mens 15% nyter pinnekjøtt på nyttårsaften. Nordmenn, både unge og gamle, blir stadig stoltere av den norske maten. Da bør pinnekjøttprodusentene og myndighetene gå foran og bane vei for å verne enda en nasjonal matskatt.
Det kan man gjøre gjennom å starte prosessen med å gi pinnekjøttet en Beskyttet Betegnelse, en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får det vernet og den anerkjennelsen de trenger.

- I dag er det 23 norske produkter som har en beskyttet betegnelse. Pinnekjøttet kan godt bli den 24. sier Sundqvist.
Pinnekjøttet har mange navn: julesteik, ribbesteik, pinnesteik, smaleribbe, fåreribbe, damparibbe eller saueribbe. Retten har sine røtter i det gamle norske bondesamfunnet der saltet og tørket kjøtt var en viktig del av kostholdet.
Status som fest- og julemat har sammenheng med at kjøttet har høyt fettinnhold og var dermed attraktivt. Når saueribbene ble saltet og tørket, og ikke spist ferskt som svineribbe, var det en konsekvens av naturlig tilgang på fôr og slaktetid.

Undersøkelsen det refereres til ble utført av Ipsos MMI, i månedskifte mai/juni som telefonintervjuer i et representativt utvalg av befolkningen over 15 år.

---

---

---

Intern:2806