Frykten for E-stoffer gjør at stadig flere produsenter går over til å merke produktene med de kjemiske betegnelsene istedenfor å bruke E-kodene. Dette gjør det vanskeligere for forbrukere å vite hvilke tilsetningsstoffer som er i maten.

- E-ene skulle gjøre det enklere for allergikere og andre å vite hva som er tilsatt maten. Nå må de belage seg på å lære kjemiske navn isteden, sier Stine Wohl Sem i Forbrukerrådet.

I følge Forbrukerrapporten gjør utviklingen at det blir vanskeligere for forbrukerne å vite hvilke tilsetningsstoffer som er i maten fordi de kjemiske navnene er vanskeligere å huske. I tillegg kan de skrives på flere forskjellige måter, i motsetning til E-numrene som er entydige.

- EUs hensikt med å opprette E-kodenøklene i 1995 var gjøre det enklere å regulere tilsetningsstoffene. Et stoff får E-nummer etter at det er vurdert og godkjent. Dersom man har et E-nummer skulle man vite at dette var et godkjent stoff. Videre skulle dette gjøre det enklere å merke tilsetningsstoffene. Det er derfor beklagelig at E-navnene oppfattes som noe skummelt, sier Ingvild Tømmerberg i Mattilsynet i en kommentar til Matportalen.

Tømmerberg forteller at det etter merkeforskriftene er opp til produsentene selv å velge om de vil bruke E-kodene eller de kjemiske navnene i innholdsfortegnelsen. Det er imidlertid krav om at de kjemiske navnene skal staves på norsk eller en stavemåte som ligner norsk (for eksempel svensk eller dansk).

Tilbakemeldinger til Mattilsynet fra forbrukere og industri har variert med hensyn på hva som er enklest å forstå. Noen foretrekker E-kodene mens andre forstår de kjemiske betegnelsene bedre.

Stadig flere E-er
Selv om vi er bekymret for alle tilsetningsstoffene i maten, må vi selv ta skylden for det blir flere E-er i maten vår, mener Forbrukerrådet.

- Kravet om at skal være lett og lettvint, i tillegg til å se lekkert ut, og holde seg lenge, gjør at det må tilsettes konserveringsmiddel, anti-klumpemiddel og søtningsmidler, sier Wohl Sem.

- Tilsetningsstoffer er ikke helseskadelig i de mengder som er tillatt i et normalt kosthold. De er tilsatt med hensikt, og er kun godkjent i mengder som skal være helsemessig trygt, kommenterer Ingvild Tømmerberg.

Kun noen få farlige
Forbrukerrapporten skriver at de fleste tilsetningsstoffer er ufarlige. Unntakene er de såkalte azo-fargene som kan utløse allergier og overfølsomhetsreaksjoner, samt nitrat og nitritt. Nitrat reagerer med aminer i kjøttprodukter og danner nitrosaminer som kan være kreftfremkallende.

- Norske myndigheter forsøkte å opprettholde sine nasjonale mer restriktive regler mot azo-fargestoffer, men EU-kommisjonen mente at Norges forbud var unødvendig strengt for å beskytte folkehelsen, og at det ikke var vitenskapelig grunnlag for å begrense bruken av azo-fargestoffene, forteller Tømmerberg. EU la til grunn at alle tilsetningsstoffer er merket slik at forbrukere selv skal kunne velge om de ønsker å spise produkter som inneholder for eksempel azo-fargestoffer.

Tidligere var azo-fargestoffer godkjent i kun et fåtall produkter. Etter at EUs direktiver om fargestoffer er tatt inn i norsk regelverk, er bruken tillatt i mange flere produkter. Blant annet er det nå tillatt i sukkervarer og aromatiserte produkter, som ofte markedsføres mot barn.

Hensikten med nitritt/nitrat: kaliumnitritt (E249), natriumnitritt (E250), natriumnitrat (E251) og kaliunitrat (E251) er at de virker effektivt mot dannelsen av botulismebakterier og at de er fargestabiliserende.

- Norske myndigheter har vært meget restriktive i sin godkjennelse av nitritt/nitrat som konserveringsmidler. Som følge av EØS-avtalen har Norge tatt inn EUs regler for nitritt og nitrat, men har hele tiden arbeidet for at regelverket skulle endres. Som følge av blant annet det arbeidet Norge har gjort, er det nå et utkast til forslag i EU der regelverket for nitritt og nitrat foreslås regulert i tråd med det Norge ønsker, opplyser Ingvild Tømmerberg i Mattilsynet.

Hvordan kan man unngå tilsetningsstoffer
Det er i hovedsak er det tre måter å unngå tilsetningsstoffer på:

Studér merkingen av produktene du kjøper i butikken. Bruken av tilsetningsstoffer kan variere mellom produkter. Alle tilsetningsstoffer skal være merket, både i ferdigpakkete varer og i produkter i løs vekt. Tilsetningsstoffer og andre ingredienser er merket i fallende orden etter vekt. I tillegg skal tilsetningsstoffer være merket med klassebetegnelse, som angir hvilken funksjon tilsetningsstoffet har i produktet, og spesifikt navn eller E-nummer. Ved å velge bort produkter som inneholder tilsetningsstoffer signaliseres du også til produsentene, importører og butikker hvilke produkter du som forbruker ønsker å ha på markedet.

Du kan kjøpe økologiske produkter. Det kan være tilsetningsstoffer i disse også, men det er færre stoffer som er godkjent til bruk.

Ved å lage mat selv, basert på ferske ubearbeidede råvarer unngår du mange av tilsetningsstoffene som må brukes i ferdigmat og halvfabrikata.

Mattilsynet har laget et lite hefte om tilsetningsstoffer som er lett å ta med seg i butikken. Heftet gir generell informasjon og oversikt over alle e-stoffer. Heftet kan fås ved å sende e-post til publikasjon@mattilsynet.no

---

---

---

Intern:170