Elleve bønder i Økologisk Spesialkorn dyrker gamle kornsorter fordi de egner seg godt for økologisk dyrking. I helgen arrangerte de fagsamling med smaksprøver og forskning som underbygger sortenes egenskaper.

Det er mange grunner til at Økologisk Spesialkorn har funnet fram og tatt i bruk endel av de gamle kornsortene, blant annet sorter som er bevart i den nordiske genbanken NordGen. Landsorter er mindre homogene enn moderne sorter, noe som er en fordel ved økologisk drift, og sortene har en ernæringsmessig sammensetning som mange etterspør.
Flere av sortene gir også brød og bakverk med spesielt god smak og aroma. Den interessante kulturhistorien som flere av de gamle sortene har, gjør også sitt til at mel og bakverk blir etterspurte produkter.

Skandinavisk kornmiljø

På seminaret, som ble arrangert på Evje gård i Sigdal i samarbeid med Genressurssenteret, deltok ca 60 personer fra Norge, Sverige og Danmark. Deltagerne fikk smake på brød av svedjerug og øl brygget på gamle kornsorter. Programmet ellers ga mye informasjon fra forskning og erfaringer fra bruk av kornsortene.

En viktig erfaring som bøndene i Økologiske Spesialkorn og gjestene fra Sverige og Danmark har gjort seg er at landsortene gir mer stabile avlinger enn moderne sorter når det dyrkes økologisk. Dette forklares ved at nye sorter er mer ensartet og homogene og når en kornåker lider av tørke eller av soppangrep så går det utover alle kornplantene. I en kornåker der plantene har stor genetisk variasjon vil det alltid være endel planter som klarer seg og gir avling.

Stabile avlinger

- En åker med moderne sorter er enten frisk eller svært syk. En åker med landsorter er alltid litt syk, men frisk nok til å gi en middels god avling, som forsker Anders Borgen fra Danmark spissformulerte sine erfaringer.

Mulighetene til å gjøre utvalg og forbedre sortene er også en viktig grunn til at det økologiske miljøet benytter de gamle landsortene. Bønder og forskere i alle de skandinaviske landene har de siste årene valgt ut enkelt planter i sine åkre med landsorter og på den måten fått fram bedre linjer av landsortene som er godt tilpasset området de dyrkes i.

Gamle sorter undersøkes

Det økologiske miljøet har stor tro på at nye og bedre landsorter kan utvikles på denne måten, og etterlyser endringer i regelverket for såvarer slik at såfrø av slike nye landsorter kan omsettes. I dag hindrer reglene at nyutviklede og forbedrede landsorter av korn kan registreres på den offisielle sortslista.

Deltagerne ble vist omkring i forsøksfelt med gamle landsorter, spelt, emmer, nakenbygg og andre nokså ukjente kornarter og sorter. Foreløpig er landsortene 'Domen’ bygg og hvetesortene 'Fram', 'Møystad', 'Ås II' og 'Diamant II' registrert som bevaringssorter på vår nasjonale sortsliste. Flere sorter blir undersøkt i regi av Økologisk Spesialkorn og Norsk Landbuksrådgivning Østafjells som gjennomfører prosjektet "Bevaring og bruk av gamle kornsorter" med støtte fra Genressurssenteret.

Betydning for helse

Det er også viktige helseaspekter knyttet til valg av kornsorter. Lege Harald A. Mortensen fortalte om helseplager som følge av høyt innhold av gluten i nye kornsorter, og mente at de gamle kornsortene vil få en renessanse fordi mel med lavt gluteninnhold vil bli mer etterspurt av helsemessige årsaker.

Svedjerug ga gode inntekt

En av de gamle sortene som gir både godt brød og bidrar med interessant kulturhistorie er svedjerugen. Martine Hotvedt Broløkken fortalte om sitt svedjebruk-prosjekt på Finnskogen der svedjerugen blir dyrket på ekte svedjebruk-vis. Finnene var velstående fordi de nettopp "eide" genressursen svedjerug og derfor kunne dyrke og få gode kornavlinger i skogsmark, som ingen andre kunne utnytte på samme måten.

Deltagerne på fagsamlingen ga uttrykk for stor tro på at genressursene i de gamle sortene igjen skal bli "gull verdt" og gi grunnlag for gode inntekter fra produksjon av korn og bakervarer, noe som vil sikre bærekraft og langsiktighet for bevaring og bruk av genressursene.

---

---

---

Intern:2222