I soppskogen vokser matsopper og giftsopper side om side. Noen av dem ligner hverandre, så det er lett å ta feil. Ved å lære mer om identifikasjon og tilberedning av sopp, kan du unngå forgiftning.

Gifter fra sopp

Giftig sopp kan inneholde både forskjellige typer og ulik mengde giftstoff. Noen gifter virker på mage-og tarmsystemet og gir kvalme, oppkast og diaré etter kort tid. Andre sopper virker på spesifikke organer og kan ta timer til dager før de gir symptomer.
De giftigste soppene som vokser i Norge er hvit fluesopp (Amanita virosa), grønn fluesopp (Amanita phalloides), spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus), butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus) og flatklokkehatt (Galerina marginata). Alvorlige forgiftninger og dødsfall er registrert i Norge. Disse artene kan gi livstruende forgiftning ved kun å smake på soppen. Du skal derfor aldri smake på ukjent sopp.
I løpet av de siste tiårene har det kommet fram en del ny kunnskap om soppforgiftninger. Gamle soppbøker kan ha feil og mangler når det gjelder en del giftige sopper. Det er derfor ikke anbefalt å bruke bøker som er eldre enn 10 år.

Mistanke om soppforgiftning?

Ved symptomer eller mistanke om soppforgiftning bør du kontakte , Telefon 22 59 13 00 (døgnåpent).
Ved mistanke om soppforgiftning eller inntak av ukjent sopp, bør du ta vare på mest mulig av soppen (halvspist sopp, måltidsrester og eventuelt oppkast). Selv små mengder rester kan være nyttig for å fastslå sopptypen.
Ved identifisering av soppen er det nyttig å vite noe om voksestedet. Det er nyttig å vite om det vokste flere like sopp der, underlaget (gress, bark, stubbe) og hva slags skogstype soppen vokste i.
Identifikasjon gir mulighet for å sette i verk riktig behandling i tide, og eventuelt hindre unødvendige tiltak.

Soppplakat og brosjyrer

Mattilsynet har laget plakaten "8 Matsopper og 3 Giftsopper". Tidligere Nyttevekstforeningen ved Anna-Elise Torkelsen har skrevet teksten til plakaten. Illustrasjonene er tegnet av Inger Anne Lysebraate. Du kan laste ned sopp-plakatene i pdf-format og skrive den ut selv. Merk: På sopplakaten står Mattilsynets gamle tlf nr. Det nye nummeret er 22 40 00 00.

På Giftinformasjonens nettsider finner du brosjyrer på mange ulike språk om de giftigste soppene i Norge.

Nordisk ministerråd har utarbeidet en egen brosjyre til sopplukkere med Sørøstasiatisk bakgrunn som skal plukke sopp i Norden. Bakgrunnen er at det har vært flere forgiftninger etter forveksling av den asiatiske matsoppen “Paddy Straw Mushroom” (Volvariella volvacea), på norsk Grå sliresopp, med grønn- og hvitfluesopp (Amanita phalloides og A. virosa) i nordiske land. Brosjyren er på engelsk; “Information on Potential Deadly Mistakes - between Paddy Straw Mushroom cultivated in Southeast Asia and deadly poisonous mushrooms growing wild in the Nordic countries”.

Mushroom brochure

The Norwegian woodlands and forests are home to edible mushrooms, inedible mushrooms and poisonous mushrooms. Some of the most poisonous mushrooms that grow in Norway can easily be confused with the edible wild mushrooms commonly gathered in other countries. The Norwegian Poison Information Centre has produced a booklet with information and photos of poisonous mushrooms in 13 different languages. The brochure can be downloaded here Poisonous mushrooms in Norway

Gode råd om sopp

• Bruk oppdatert og kvalitetssikret sopplitteraturen når du bestemmer sopp.
• Spis bare sopp som du er 100 % sikker på. Benytt soppkontrollene.
• Spis bare sopp av god kvalitet. Kast markspist eller råtten sopp.
• Kjenn til de vanligste forvekslingene.
• Spis ikke rå sopp. Noen matsopper kan gi ubehag og/eller forgiftning i rå tilstand, eller dersom de er for lite stekt eller kokt. Ubehag kan også skyldes at rå sopp er mer tungt fordøyelig enn sopp som er kokt eller stekt. Barn bør derfor kun spise sopp i beskjedne mengder før 6-7 årsalderen.
• En del matsopp bør også avkokes før steking/koking. Avkoking av sopp: Soppen legges i kaldt vann og kokes i 10 min. Kokevannet kastes.

---

---

---

Intern:2236