God mat går rett i søpla

Gruppe Nyhet Tema Matsvinn Forfatter Knut Pettersen Utgiver: Matoppskrift.no Dato 15.04.2011

Hver nordmann kaster i snitt over 50 kilo spiselig mat hvert år. En av årsakene er at vi har for lite kunnskap om matvarenes holdbarhet. Nå har prosjektet ForMat satt i gang en nasjonal dugnad for å redusere mengden nyttbart matavfall med 25 prosent innen 2015.

Bakervarer, frukt og grønnsaker er de matvarene vi kaster mest av. Dette kommer frem i en ny rapport fra Østfoldforskning, som har kartlagt nyttbart matavfall i Norge.

Klimautslippene fra det nyttbare matavfallet i husholdningene tilsvarer like mye som 25 prosent av bilparkens utslipp, ifølge en britisk studie. I Norge har Østfoldforskning beregnet at utslipp av klimagasser fra produksjon og distribusjon av maten som kastes årlig tilsvarer utslipp fra 160 000 personbiler.
– På årsbasis utgjør spiselig matavfall som kastes totalt 300 000 tonn i Norge. Ved å kaste mindre vil det gi store miljøgevinster, sier Halfdan Olafssøn, direktør i NHO mat og drikke.

Begrens innkjøpene og ikke lag for mye mat

– Vi oppfordrer forbrukere til å planlegge matvareinnkjøpene sine, og til å beregne mengden mat i tilberedningen bedre, sier Olafssøn.
En annen årsak til at mye fullgod mat går i søppelbøtten, er at datostemplingen vi har i Norge i dag ofte er misvisende i forhold til hvor lenge produktet faktisk er holdbart. – Vi er ikke trygge nok på vår egen dømmekraft, og tror ofte at maten er dårlig, mens den for mange produkter kan være både sunn og god etter at datostemplingen er gått ut, bare den er oppbevart riktig, sier han.

Britisk miljøaktivist og forfatter som inspirasjon

5. april ble Tristram Stuart kunngjort som årets vinner av Sofieprisen 2011. Prisen er en internasjonal pris for miljø og bærekraftig utvikling, og som mottaker hedres Stuart for sitt engasjement for matavfall. Den britiske aktivisten og forfatteren sto blant annet bak prosjektet ”Feeding the 5000”, der han serverte mange tusen mennesker i London mat som ellers ville blitt kastet. Han har også skrevet bok som setter matavfall i sammenheng med miljø- og ressursproblemer på en global agenda.

Noen fakta om nyttbart matavfall i Norge

ForMat-prosjektet er det mest ambisiøse prosjektet i Europa med tanke på reduksjon av nyttbart matavfall – 25% innen utgangen av 2015.

ForMat-prosjektet er unikt gjennom sitt engasjement fra næringsliv langs hele matens verdikjede for en felles dugnad, som støttes av myndigheter og av forskningsmiljøer.

Viktige resultater fra kartleggingsrapport publisert 5. april 2011:

• Ferske bakevarer, frisk frukt og friske grønnsaker er de varene som det kastes mest og hyppigst av, både hos produsent, i butikk og i husholdningene.
• Den viktigste synlige årsaken til at mat kastes er at den er gått ut på dato – 60% av forbrukerne oppgir dette som viktigste årsak og 90% av alt som kastes i butikk skyldes at produktene er gått ut på dato eller fått forringet sin kvalitet.
• En bakenforliggende årsak er at vi er for dårlige til å planlegge og kjøper inn mer enn vi klarer å spise opp eller selge.
• Fra norske dagligvarebutikker kastes det ca. 850 tonn ferske egg hvert år som er fullt spiselige, men som må kastes fordi EU har fastsatt regler om maksimum 28 dagers holdbarhet for egg.
• Selv for produkter som er merket med ”Best før” og som er fullt spiselige lenge etter at datoen er gått ut, oppgis ”utgått på dato” som viktigste årsak til at produktene ble kastet. Eksempler på dette er rømme og yoghurt.
• 70% av forbrukerne i aldersgruppen 15-59 år oppgir at de kaster rømme og yoghurt fordi de er utgått på dato.
• Andelen forbrukere som kun forholder seg til datomerkingen er langt lavere blant de over 60 år, og denne gruppen oppgir å kaste mat halvparten så ofte som aldersgruppen 26-39 år.
• Hyppigheten av kasting av mat er også høyere for store husholdninger enn små, for de med høyere utdanning og de med høyere inntekt. Dette gjelder for de fleste typer mat.
• Over 50% av forbrukerne oppgir at de er blitt mer bevisst hvor mye mat som kastes i samfunnet, og nesten 40% har forstått poenget med at det er viktigere å forebygge matavfall enn å kompostere matavfallet.

Tallene er hentet fra en kartleggingsrapport hvor ForMat redegjør for status for hvor mye matavfall som oppstår i kjeden fra produsent til dagligvarehandel, basert på data fra 11 produksjonsbedrifter, 13 grossistlagre og 30 dagligvarebutikker i 2010. I tillegg er det gjennomført gallupundersøkelser blant 3000 forbrukere om hyppighet av kasting av ulike matvarer, årsaker til at mat blir kastet og om kunnskap og holdninger knyttet til matkasting. Rapporten skal danne grunnlag for å følge utviklingen i nyttbart matavfall i Norge i årene fremover. Hele rapporten finnes på matavfall.no.

ForMat-prosjektet er koblet mot en langsiktig satsing fra Matprogrammet i Norges Forskningsråd, som har bevilget 10 mill NOK til forskningsprosjektet Food Waste Prevention der Østfoldforskning forsker på forebygging av matavfall sammen med Nofima Mat på Ås og Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).

Fakta: 05.april 2011 ForMat
Matavfall.no

---