Halvparten av alle tilfeller av diabetes er ukjente. Det betyr at så mange som 100 000 nordmenn kan ha diabetes uten å vite det.
Vi vet ikke hvor mange personer som har diabetes i Norge. På bakgrunn av befolkningsundersøkelser kan vi anslå at 90 000-120 000 personer har fått diagnosen diabetes. I tillegg kommer et like stort antall ukjente tilfeller. Anslagene tilsier derfor at det er cirka 200 000 personer i Norge som har kjent eller ukjent diabetes.

To typer diabetes

Langt de fleste tilfellene av diabetes er type 2. Det er vesentlig personer over 40 år som blir rammet og forekomsten øker sterkt med alderen. Men stadig yngre mennesker utvikler nå denne sykdommen.
Overvekt og mangel på fysisk aktivitet peker seg ut som de viktigste risikofaktorene for type 2-diabetes.
- Det er grunn til å tro at et stort antall nordmenn har type 2-diabetes uten at de selv eller helsetjenesten er klar over det. Trolig er tallet også økende fordi kroppsvekten i befolkningen øker, sier forsker Sidsel Graff-Iversen i Avdeling for folkesykdommer, Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Type 1-diabetes er på mange måter fremdeles en gåtefull sykdom. Årsakene til at sykdommen utvikles er en kombinasjon av arvelig disposisjon og miljøfaktorer, men hva som ligger bak selve sykdomsprosessen er uklart.
Resten av artikkelen dreier seg om type 2-diabetes.

Kosthold forebygger diabetes

Det er klare indikasjoner på at et anbefalt kosthold og økt fysisk aktivitet forebygger type 2-diabetes.
Undersøkelser fra Finland og USA tyder på at kostholdsendringer og økt fysisk aktivitet har stor betydning for å redusere antall diabetestilfeller, spesielt blant høyrisikopersoner.

Ifølge kostholdsrådene til Norges Diabetesforbund bør mat for diabetikere inneholde:

• mye fiber i form av grove kornprodukter
• mye grønnsaker og frukt
• mindre fett fra kjøtt og meieriprodukter og mer fett fra fisk og plantekilder
• mye karbohydrat, men lite rent sukker

Dette er vanlig sunn mat som alle har godt av. Foruten å redusere risikoen for diabetes, har en oppfølging av disse kostrådene også andre positive helseeffekter.
For å få en god blodsukkerregulering, er det en fordel at maten fordeles på flere måltider utover dagen, slik at det ikke blir få og dermed store måltider.

Symptomer

Utviklingen av type 2-diabetes er ofte langsom med diffuse symptomer. Derfor kan det ta lang tid før riktig diagnose stilles og du kan gå med sykdommen i flere år før du merker den.
Når blodets innhold av sukker stiger, kommer det sukker i urinen. Dette fører til økt urinmengde og hyppig vannlating. Kroppen svarer på dette med tørste. Sukkerutskillelsen i urinen betyr et kaloritap og fører ofte til at man går ned i vekt. Urinveisinfeksjoner og kløe i skrittet kan også være et symptom på diabetes.

Virkemåte

Kjennetegnet ved ubehandlet type 2-diabetes er at man har både høyt blodsukker og ofte også høyt insulinnivå. Kroppen prøver å regulere ned det høye blodsukkeret ved å øke insulinproduksjonen. Men insulinet virker ikke like godt som normalt; man har insulinresistens. Den som rammes får ofte ingen symptomer før følgesykdommene begynner å vise seg. I denne perioden kan imidlertid type 2-diabetes avdekkes ved å måle blodsukker.

Alvorlige følgesykdommer

Høyt blodsukker over tid skader blodårer og indre organer. Menn med type 2-diabetes har 2-4 ganger økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon. Kvinner har 3-5 ganger økt risiko.
Diabetikere er også utsatt for skader på små blodårer i blant annet nyrer og øyne, noe som igjen kan føre til nyresvikt og nedsatt syn. Andre følger er nevropati med nedsatt følsomhet i beina og impotens hos menn.
Hvis type 2-diabetes og forstadier til type 2-diabetes oppdages tidlig, kan følgesykdommer forebygges og forsinkes gjennom jevnlig kontroll og god behandling.

---

---

---

Intern:424