Ingefær (Zingiber officinale) er en gammel kulturplante som har vært dyrket i mange tusen år i India og Kina. Den blir brukt som krydder i mange og muligens i de fleste matlagningstradisjoner i verden i dag. Det er rotstokken som blir brukt.

I vestlig matlagning blir ingefær nesten utelukkende brukt til søtsaker som småkaker og godteri. Ingefær er det primære smaksstoffet i ingefærøl. Tørket ingefærspulver har en meget skarp smak, helt forskjellig fra frisk ingefær. Planten blir dyrket i det meste av den tropiske del av verden. De dyreste variantene med best kvalitet kommer fra Australia, Sør-India og Jamaica, selv om mest ingefær blir dyrket i Kina. Opprinnelsen er ikke slått fast ennå.
Det er den kraftige underjordiske stengelknollen som er spiselig og den spesielle fasongen kommer av flere bladskudd og utvekster under vekstperioden. Ingefær er lys brun utvendig med en svak, gulgrønn farge innvendig. Hvis man knekker knollen kjenner man straks dens friske duft. Duften kommer fra plantens eteriske oljer som inneholder aromatene zingeron og gingerol. Ingefær brukes som krydder både som ferskvare og i tørket form.

Ingefær skal ha knoller som er faste, kraftige og lysfargede. De skal ikke ha tegn til misfarging, råteangrep eller inntørking. Før bruk må den renses ved å skrape eller skrelle bort det ytterste laget. Fersk ingefær kan presses i hvitløkpresse eller rives på rivjern til krydder.
I en del gryteretter kokes skiver av ingefær med i retten, men fjernes før servering. Ingefær kan brukes i karriretter, til lam, svin, fisk, kylling eller kinamat og er også en viktig bestanddel i marinade for orientalske kjøttretter. Roten kan også brukes i fruktsalat og i bakverk sammen med eple og pære.
Ingefær har en flott smak og aroma og setter en spiss på mange retter. Siden vi har et begrenset forbruk av ingefær kan vi ikke snakke om noen ernæringsmessige egenskaper. Ingefær er lenge også blitt brukt som legemiddel og hevdes å hjelpe mot kvalme, reisesyke og svangerskapssmerter.

---

---

---

Intern:2440