Oslo (NW): Mange av de vanligste middagsrettene fra 1960-tallet har nærmest forsvunnet. Rent kjøtt har overtatt for innmaten.

Blodpudding, lever i fløtesaus og lungemos vekker minner hos mange nordmenn. Men ikke om en middag de nylig spiste, for disse rettene er ikke lenger vanlige på norske middagsbord.
– Nå skal det være rent kjøtt, og kjøtt av kylling har tatt helt av de siste fem årene, sier forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning, SIFO.

Bugge har i flere år kartlagt norske middagsvaner og er landets fremste ekspert på temaet.
– Vi endrer ikke middagsvanene våre fra ett år til et annet, men ser vi 30-40 år tilbake er forskjellene enorme, sier matforskeren.

Dyrere og sunnere

Annechen Bugge mener velstandsveksten er hovedårsaken til at vi spiser mer rent kjøtt og friske grønnsaker enn på 1960-tallet.

– Den gang spiste vi som regel gjennomkokte rotgrønnsaker. Nå går det mye mer salater og forskjellige typer grønnsaker som stekes eller freses lett, slik at de er sprø og næringsrike.

Middagsmaten i 2007 skal være sunn, kjapp og god.

– Maten vi spiste før i tiden var ikke nødvendigvis sunnere enn den vi spiser i dag. Vi har mye større variasjon i middagene nå, sier Bugge.

Leder ved Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, Åse Kringlebotn, sier det er langt lettere å holde kontroll med kaloriinntaket når man bruker ubehandlede råvarer.

– Så kan man heller variere med sauser og dressinger, sier hun.

Gravlagt nostalgimat

En typisk ukemeny på 1960-tallet kunne bestå av kålruletter, blodpudding, hvalbiff, seibiff, fiskeboller, lungemos og en restemiddag.
– Alle disse middagsrettene har gått kraftig tilbake. I mange familier spiser man ikke lenger blodpudding og hvalbiff, sier Annechen Bugge.

Nå benytter vi mer ferske råvarer av både kjøtt og frukt og grønt hele uken. Sjømat som helhet har stagnert, men vi spiser mer laks og ørret enn før. Fiskeboller og fiskekaker står stadig sjeldnere på middagsbordet. Vi spiser også mindre grøt.
Den aller største veksten er for hvitt kjøtt, ikke minst ferske fileter av kylling.

På 1960-tallet spiste en gjennomsnittsfamilie kylling til middag kun én gang i måneden. Da var det grillet lørdagskylling som stod på menyen. Nå spiser halvparten av befolkningen kylling minst én gang i uken.

– Kylling er anvendelig kjøtt som kan brukes med en rekke ulike smakstilsetninger og i mange forskjellige retter. Kjøttet er også blant det aller magreste som finnes, sier Åse Kringlebotn.

---

---

---

Intern:1032