
Jod er et grunnstoff som har viktige funksjoner i kroppen. Man trenger bare små mengder hver dag, og derfor kalles jod et sporelement. Et kosthold med fisk 2-3 ganger i uken og daglig inntak av melkeprodukter dekker behovet for jod.
Personer som spiser lite fisk og meieriprodukter vil imidlertid kunne ha problemer med å få dekket behovet for jod gjennom kosten. Særlig gravide og ammende bør være påpasselige med få i seg nok jod. En mulighet for de som ikke spiser meieriprodukter eller fisk, er å ta jod i form av kosttilskudd.
Hvorfor er jod viktig?
Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea) som ligger under Adamseplet. Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte (metabolisme), og hos barn er hormonene viktige for normal vekst og utviklingen av sentralnervesystemet.
Hva skjer hvis man får i seg for lite jod?
Hvis man får i seg for lite jod, vil skjoldbruskkjertelen jobbe på høygir for å prøve å produsere nok hormoner, og kjertelen vil dermed kunne vokse og utvikle seg til det som på fagspråket kalles en struma. Hvis mangelen vedvarer, vil det produseres for lite thyroid-hormoner som fører til tilstanden hypotyreose. Hypotyreose kan imidlertid også utvikle seg av andre årsaker enn jodmangel. Hypotyreose på grunn av jodmangel er sjeldent i Norge, mens sees hyppig i land der jodmangel er utbredt.
Jodmangel er særlig alvorlig for gravide og ammende siden fosteret og barnet også vil få i seg for lite jod. Utviklingen av nervesystemet vil da kunne bli hemmet. For mye jod kan også føre til helseplager, så det anbefales ikke å innta store doser jod.
Anbefalt inntak
Det anbefalte inntaket av jod for barn fra 10-års alder og voksne er 150 mikrogram per dag. Anbefalingene er noe lavere for barn og noe høyere for gravide og ammende kvinner. Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke.
Hva er kilder til jod?
Det er få matvarer i det norske kostholdet som inneholder noe særlig jod. Mange matvarer innholder litt jod, men det monner lite. Fisk er den beste naturlige jodkilden og inneholder om lag 40-90 mikrogram per 100 gram. Fisk bidrar i gjennomsnitt med drøyt 20 prosent av jodinntaket.
Melk inneholder om lag 16 mikrogram per 100 gram. Grunnen til at det er jod i melk, er at kraftfôret til kua er beriket med jod, som så skilles ut i melken. Totalt sett er meieriprodukter den viktigste kilden til jod i det norske kostholdet og bidrar med cirka 60 prosent. Tine har varslet at jodnivået i melk har gått ned fra 16 mikrogram per 100 gram til 10 mikrogram per 100 gram i perioden 2000 til 2010. Man skal nå forsøke finne ut årsakene til denne nedgangen.
Andre matvarer som brød og kornvarer, kjøtt og kjøttprodukter, egg, frukt og grønnsaker samt jodberiket salt bidrar til sammen med omtrent 20 prosent av jodinntaket.Tang og taremel kan inneholde meget høye konsentrasjoner av jod og må brukes med forsiktighet.
En arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring er i ferd med å se på ernæringsmessige utfordringer knyttet til jodinntaket i Norge.
Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.
Intern:2408