Det var god norsk skikk at kakefatene skulle bugne ved høytider og gjestebud. Og skikken med mange og fulle kakefat som symbol på høytid har holdt seg helt frem til våre dager.

Jernkakene hører med blant de eldste norske kakeslagene. Det finnes kakejern så gamle at de har runeinnskrifter. Selv vaffelkakene med sitt typisk tyske navn, er et gammelt kakeslag i Norge. Det vaffeljernet vi bruker i dag er riktignok av nyere opprinnelse, - før ble vaffeljernene laget firkantete med rom til en eller to store kaker. Hverdagsvaflene ble laget med byggmel. Men skulle de være til gjestebud, så måtte det rømme og fint mel i dem. Det ble også laget vafler av et hardere slag, beregnet på å kunne holde seg en stund. Hevingsmiddel hørte ikke hjemme i disse vaflene, heller ikke egg.
Vanlige byggmelsvafler ble laget av byggmel og sur melk og litt salt. Til finere vafler blandet en søt melk og sur fløte, rørte på hvetemel og byggmel til røren ble passe stiv og hadde lite grannsukker i. Vaflene skulle være myke og tykke.
Fløtevafler ble laget av pisket sur eller søt fløte, og litt salt. De ble stekt lysgule i smurt jern og lagt utover slik at de ble sprø.

Byggmelsvafler
Her er en oppskrift på byggmelsvafler:
ca. 300 gr. byggmel,
ca. 100 gr. hvetemel,
1 ts. salt,
1 liter god sur melk,
og 1/2 ts. natron.

La jernet få jevn, men svak varme. Smør det godt med matfett eller en fleskesvor, ha så mye røre i jernet at det blir fullt, men ikke renner utover. Snu jernet, så vaflene blir stekt gulbrune på begge sider.

Fløtevafler
Fløtevafler lages av
1 liter søt eller syrlig kremfløte,
ca. 350 gr. hvetemel,
1 ts. salt og
ca. 2 dl vann eller melk.

Rør først melet ut i vannet, stivpisk fløten, og bland røren. Stek dem ved svak varme i velsmurt jern. Legg de ferdigstekte vaflene utover, så de blir sprø.

Skrivarbrød
Skrivarbrød stammer fra Gudbrandsdalen og ble laget i krumkakejern. Røren ble laget av
1/2 liter skummet melk eller vann,
75 gr. sukker,
500 gr. hvetemel
250 gr fint byggmel.

Det tørre blandes sammen og spes forsiktig med væsken. Deigen må røres godt. Kakene ble stekt ganske tynne i krumkakejern, men ikke krummet etterpå. Etterpå skulle kakene «skrives» på.

Til det laget man en røre av
9 del sur fløte,
3 del melk,
75 gr hvetemel,
675 gr. fint byggmel.

Aller best ble denne røren hvis fløten var surnet med tettegress.
Røren ble smurt på kaken med en utskåret neverkam, slik at det dannet seg mønster og krot på den. Først skrev en på den ene siden, og stekte så kaken, helst på en spesiell skrivarbrødtakke, eller i middelsvarm ovn. Når kaken var avkjølet, skrev en på den andre siden, og så ble kaken puttet i ovn igjen. Skrivarbrød skal ikke være for brunt, men sprøtt tvers igjennom. Det var et av de eldste kakeslagene i Gudbrandsdalen, og et av storarbeidene på gårdene. De bakte skrivarbrød tre ganger om året, til jul, og om våren og høsten. Senere ble det bare bakt til jul. Skrivarbrød tålte godt lagring. Det ble lagt i stabler og gjemt på et tørt sted. De ble spist enten bare, eller med ost og smør på.

Skrivarbrød fra Lesja
Avletter:

1 liter vann
1/4 liter kremfløte
byggmel til passe tykk røre

Røre (åkost):

3 liter kremfløte
2,5 liter kulturmelk
byggmel
litt potetmel til passelig tykkelse

Lesja Bondelag byr på "skrivarbrød fra Lesja". På Lesja har skrivabrød lange tradisjoner. Fra gammelt av ble skrivarbrødet laget med forskjellige mønstre. Et for barnedøp, et annet for bryllup, et tredje for begravelse og så videre. Det skrivarbrødet som ble laget til hverdags var enklere og hadde mønster bare på den ene siden.
Ettersom det var et tidkrevende arbeid å fremstille skivarbrød og ingrediensene var kostbar, ble det regnet som festmat. Til steking brukte man i gamle dager åpen peisvarme med tyrived, mens man i dag bruker elektrisk takke opp ned, som overvarme, eller stekeovn med grillelement.

Først stekes avletter, som er en slags vaffellplater i avlettjern. Deretter røren (åkost). Åkosten fordeles først på den ene siden av avlettene og krotes til et spesielt skrivarbrød-mønster (skrives me en spesiell kam av plastikk - fra gammelt laget av never). Deretter blir den stekt under takken.
Samtidig pynter man kanten rundt leiven. I dag serveres skrivarbrød som kaffe mat. Det smaker godt med smør og Gudbrandsdalsost på, men også deilig med smør og sirup.

Bakels
På Nordmøre ble vanlige vafler kalt «bakels». Her var de uvanlig flinke til å lage vafler eller «bakels», og hva slags deig man brukte, ble den alltid stekt i vaffeljern.
I gamle dager laget de deigen bare av byggmel og vann og blandet litt i rømme. Den ble stekt i vaffelkakejern. I dag lager man på Møre bakels slik:
1 egg,
2 del fløte,
75 gr smør,
100 gr sukker,
600 gr hvetemel,
250 gr siktet rugmel og
vann.

Røren skal være omtrent som en tykk pannekakerøre. Jernet skal fylles helt med røre, og de ferdige kakene blir klippet i kantene før de legges på hverandre i en stabel.

Jønnbrødet
Jønnbrødet skriver seg fra Alvdal. Det ble laget i gorojern, og røren besto av byggmel og søt vispet kremfløte. De ble stekt som litt tykke kaker i goro-jernet til kakene var sprø.
Goro slik som den lages i dag, hvor man kjevler ut deigen og klipper den til etter jernet, er en nyere form for jernkake.
Utkjevlede kaker ble «håndpyntet» før, med krineredskaper og neverkammer og kakemerkejern av forskjellig slag. Det ble lagt stor vekt på denne pynten, og mange av de gamle, fine kakemerkene er fremdeles bevart på våre museer.

Bergenskringlen
Bergenske vannkringler er et gammelt kakebrødslag som heldigvis er bevart. Skulle man ha lyst å lage dem selv, er dette oppskriften:

300 gr hvetemel,
40 gr margarin,
vel 2 dl skummet melk,
30 gr gjær.
Deigen kan lages enten med varm eller kald hev. Den skal være temmelig fast, og gjære til den blir dobbelt så stor. Så eltes den om med enda litt mere mel, slik at den blir temmelig hard. Bank den tilslutt godt mot bordet, til den er jevn og smidig. Sett deigen til etterhev i ca. et kvarter. Nå triller man små kringler, på vel 1 cm tykkelse. Bruk ikke mel under uttrillingen, men dypp av og til fingrene i rent lunkent vann, så deigen blir fuktig og lett å trille.
Nå skal de kokes, helst i en stor vid kjele. Vannet må fosskoke før kringlene slippes i. Hvis kringlene er passelig hevet, går de til bunns med det samme, og flyter så opp igjen. De skal bare koke til de har hevet seg pent, og må ikke bli for tykke. Kokingen skal gå så fort at kringlene er varme når de blir satt i ovnen. Er de blitt kalde, må en pensle fort over dem med varmt vann, før de settes på smurt plate og stekes i middelsvarm ovn. De skal være lysebrune og helt sprø.

Bergenske vannkringler
3 1/2 dl vann eller melk
40 g gjær
60 g margarin eller smør
500 g hvetemel
1/4 ts salt

Varm væsken til den er lunken og rør i gjæren. Smelt smøret og tilsett hvetemelet og saltet til det blir en fast deig. Del deigen i 20 emner som trilles til tynne ruller og som formes til kringler.

Forvarm stekeovnen til 220 C. Kok opp vann i en vid kjele og gi kringlene et raskt oppkok. De synker, men vil flyte når de er hevet. Ta dem opp og plasser dem på en usmurt stekeplate og stek i 20 minutter.

---

---

---

Intern:89