Konsekvenser av redusert kjøttforbruk i Norge


Oppdatertdato: 2020-01-29 Tema: Kjøtt Forfatter: Utgiver: Matoppskrift.no Først Utgitt: Fotograf: Matprat


Sauer på fjellbeite Denne pressemeldingen kom inn til meg i dag og ser på følgende av at vi her i Norge spiser mindre rødt kjøtt. Dette er noe jeg og merker på nettsidene, når jeg ser hvilke oppskrifter som er populære, og som man ser i media ang nedgang i forbruk av animalske produkter.

På oppdrag fra Animalia og MatPrat har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Menon Economics i tre ulike rapporter sett på konsekvensene av et redusert kjøttforbruk i Norge.

Menon Economics har blant annet beregnet hvilke økonomiske konsekvenser en generell nedgang av kjøttforbruket vil ha for bønder og kjøttbransjen, og hva det vil innebære og vri produksjonen fra rødt til hvitt kjøtt. Med utgangspunkt i fire ulike scenarier i et ti-års perspektiv for perioden 2017 til 2027 har NIBIO sett på hvilken effekt det vil ha for forbruk, produksjon, arealbruk og selvforsyningsgrad.
Hvis kjøttforbruket per innbygger i Norge reduseres i årene framover, vil det ha betydelige implikasjoner for norsk jordbruk og matproduksjon.

– Hvis forbruket av alle kjøttslag unntatt fjørfekjøtt er redusert med 45 prosent i 2027 sammenlignet med 2017, så vil rundt 30 prosent av dagens jordbruksareal gå helt ut av matproduksjon, sier seniorforsker Anne Kjersti Bakken i NIBIO.
I sin rapport viser NIBIOs beregninger at det sannsynligvis bare vil ære ca 5 % som vil omdisponeres til dyrking av planter direkte til humant konsum, av arealet som i dag brukes til grasproduksjon.
– Uten sterke politiske virkemidler vil trolig mye areal gå ut av drift hvis kjøttforbruket reduseres, fordi det meste av jordbruksarealet er lite egnet til å produsere annet enn fôr. Det vil også kreve betydelig endring hos den norske forbruker, og handelen, tilføyer seniorøkonom Siri Voll Dombu fra Menon Economics.
– Omdisponering av 5 % av dagens grasareal til produksjon av planter til humant konsum forutsetter for eksempel at hver innbygger må spise i gjennomsnitt 65 kg mer poteter og grønnsaker enn i dag, 9 kg mer matbygg eller mathavre, 6 kg mer norsk hvete og 4 kg mer olje- og belgvekster, sier hun.
I dag er 74 % av sysselsettingen i jordbruket knyttet til kjøtt- og melkeproduksjon. Dersom kjøttforbruket reduseres med 45 prosent, vil det gi en nedgang på 16 000 årsverk.
– Mange har fått med seg at rødt kjøtt har et relativt høyt klimagassbidrag, og undersøkelser viser at 29% av norske forbrukere planlegger å redusere inntaket av rødt kjøtt. Men bærekraft er mer enn klimagassutslipp, og i Norge er norskprodusert egg og kjøtt vesentlig for vår selvforsyningsgrad, for vår matsikkerhet og for at vi skal kunne utnytte ressursene vi har til matproduksjon best mulig. Det er kun 3% av vårt landareal som er dyrkbar jord, og det er viktig å diskutere hvordan vi skal utnytte disse ressursene best mulig. Redusert husdyrhold og kjøttproduksjon vil få konsekvenser for den norske matproduksjonen, og det er det viktig å belyse, sier initiativtaker og direktør Dag Henning Reksnes i MatPrat.

MatPrat er kommunikasjonskonseptet til Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Gjennom MatPrat bidrar vi med matinspirasjon, -informasjon og -kunnskap. MatPrat er merkenøytralt og vi jobber på oppdrag fra den norske egg og kjøttproduserende bonden.

Notat fra www.matoppskrift.no

Når jeg ser slike rapporter så slår det meg å galt slikt kan komme ut. Vi blir flere og flere mennesker i verden, samtidig som jordbruksarealer legges ned. Det burde være en overgang globalt fra ressurskrevende kjøtt til mindre resurskrevende kjøttproduksjon. Jeg syns det høres helt galt ut når store mengder av verdens mais og soyaproduksjon går til mat til kjøttproduksjon samtidig som arealer legges brakk fordi det ikke er marked for kjøttet. Derfor bør det dyrkes for og gress på de stedene det ikke kan dyrkes noe annet, og menneskemat der det kan dyrkes. Dette er en problemstilling som burde tas opp globalt og internasjonalt.
Og samtidig burde det være innlysende at storfe/sau som blir fort opp på friskt gress fra norske bygdelandskap er mye mer sunnere enn de som er fort opp på soya fra Brasil. Og samtidig burde dyrevelferd være en mye viktigere faktor her.

Annonse












Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.


Intern:3267
Sommermat.Rask mat.
Festkaker.

Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.