Året har gitt oss en fin frukthøst. Avlingene er normalt gode og kvaliteten er fin. Ca. 9.000 tonn norske epler finner veien til nordmenns fruktfat frem til jul.

Norske epler har sin egen nasjonaldag 17. oktober
Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker tok i 1990 initiativet til å etablere Den Norske Epledagen. Eple er et utrolig populært produkt i Norge. Helt fra vår norrøne mytologi har eplet hatt en spesiell plass. Idun eide ungdomseplet, og gudene i Åsgard måtte nettopp spise eple for å holde seg evig unge. Siden har eplet hatt sin mystiske tiltrekning på oss. Vi har kanskje en liten del av vår identitet knyttet opp mot eplet.

Det er viktig å legge gode vaner for et godt kosthold for barn og ungdom. Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker har stimulert skoler til å ha sine mangeartede aktiviteter rundt Den Norske Epledagen siden 1990. Ekstra fint er det å servere eplet oppdelt i båter, gjerne med en dipp til. Da blir eplet lett tilgjengelig for både små og store. Og så kan det jo være morsomt å bake en god eplekake sammen med barna til denne spesielle Epledagen.

20.000 eplesorter
Lærde mener det finnes ca. 20.000 eplesorter i verden. Av norske sorter er det Aroma vi spiser mest av. En god nummer to er Rød Gravenstein som har vært hovedsorten fra 1790. Andre populære sorter er bl.a. Summerred, Rød Aroma, Gravenstein, Rød Prins/Kronprins, Discovery, Åkerø og Julyred. Alle med sitt herlige særpreg.

Eplet fra Kazakstan
Eple har en 8000 år gammel historie og har sin opprinnelse i Kazakstan. Her i Norge fantes det villepler i Vikingtiden. I gravhauger fra den tiden er det funnet eplefrø. Det samme er funnet i Osebergskipet. Som naturlig er, ble eplet spredd rundt i verden med vinden, med fugler og dyr og selvfølgelig med folk på vandring over årtusener. Da jernbane og dampskip kom på 1800-tallet, ble grunnlaget for en organisert frukthandel lagt.
Frukt har faktisk hatt stor økonomisk betydning for oss nordmenn. I det katolske Norge fra 1240, går betydningen klart fram av pave Innocens 4.’s skriv, hvor det understrekes at folk uten straff kunne berge inn frukt på helgedager dersom dårlig vær hadde hindre innhøstingen på hverdager.

Oppbevaring av eple
For lengre lagring bør eplet ha en lagringstemperatur på 1-2 grader C og en luftfuktighet på 95 %.

Spiseklart
Ved å kutte opp og legge fristende eplebåter på et fat – gjerne sammen med en god dipp – gjør vi eplet mer spiseklart og tilgjengelig. Man får smaken av det saftige fruktkjøttet rett på tunga, uten å måtte tygge seg igjennom skallet. Det blir lettere å spise eplet som snacks, og særlig barn setter pris på dette. De foretrekker enkelthet og tilgjengelighet.
Som møtefrukt er oppkuttede epler en god idé. Ikke bråker det og man trenger ikke å tenke på hvor man skal gjøre av epleskrotten.

Her noen eplekjekke tips:

• Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet
• Bakte epler er godt med nøtter og rosiner og kanskje litt vaniljesaus?
• Kutt opp et eple, strø på kanel og sukker og sett den i mikroen i 1 minutt.
• Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye. Bruk en epledeler.
• Har du prøvd eplepannekaker? Bland eplebiter eller revne epler i pannekakerøra.
• Visste du vi feirer Epledagen 17. oktober?
• Karri passer godt til epler. Fres eplebåter, løkskiver, litt karri og sukker et par minutter og server til lette kjøttretter.

Videre kan vi anbefale:

Eplebåter med dipp
Epler deles i båter. Det er ekstra kjekt å bruke en epledeler. Legg eplebåtene over i vann med sitronsaft en liten stund. Da blir de ikke mørkfarget. Lag en dipp av vaniljeyoghurt og kanel. Rør godt. Så er det bare å ”dippe” eplebåtene. Dette er kjempegodt så det er lurt å beregne riktig mye.

Eple/tyttebærsyltetøy
1 l eplemos uten sukker
5 liter tyttebær
1 vaniljestang
2 ½ kg sukker

Legg tyttebær og sukker lagvis i en egnet kjele. Ta i vaniljestangen. La det koke opp og til bærene er kokt sammen. Tilsett eplemosen. Kok opp igjen. Ta det ferdig kokte syltetøyet over i helt reine glass. Skru på lokket. Oppbevares kjølig. Kan fryses.
Dette syltetøyet er godt som pålegg, spesielt sammen med rømme. Videre et nydelig tilbehør til det meste av kjøttretter.

Eple/tomatmarmelade
1 kg eple, skrelt og renset, delt i båter
1 kg modne tomater
700 g sukker
saft og skall av ½ sitron

Legg tomatene over i kokende vann og flå av skinnet. Kok opp eplebåter, flådde tomater, sukker og sitron. La det koke under lokk ca. 1 time. Rør av og til. Marmeladen fylles så over på helt reine glass. Skru på lokket. Oppbevares kjølig. Kan fryses.
Denne marmeladen er et deilig pålegg. Videre er det et nydelig tilbehør til både fisk og kjøttretter.

Eplemuffins
12-15 stk.

Kakedeig:
3 dl hvetemel
2 ts bakepulver
1 ½ dl sukker
1 ½ dl kaffefløte
2 ss smeltet smør

Pynt:
15 eplebiter
2 ts sukker
1 ts kanel

Bland mel, bakepulver og sukker. Ta så i fløte og smeltet smør. Rør godt. Fordel deigen over i papirformer. Ta i eplebiter, sukker og kanel på toppen. Inn i ovn på midterste rille, 200 grader C. Beregn steketiden til ca. 15 minutter. Eplemuffins kan serveres varme, lune eller kalde.

---

---

---

Intern:390