Fisk er en kilde for flere viktige næringsstoffer og fet fisk har en gunstig fettsyresammensetning. Å spise fisk, og spesielt fet fisk, reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Gjennomsnittsnordmannen spiser drøye to fiskemåltider i uka, mesteparten i form av mager fisk og fiskeprodukter. Barn og unge spiser vesentlig mindre fisk enn voksne.
Ettersom forbruket av kjøtt i befolkningen er omtrent dobbelt så høyt som forbruket av fisk kan de fleste med fordel bytte ut en del av kjøttet med fisk.
Fiskefett har en bedre fettsyresammensetning enn fett fra meieriprodukter og kjøtt. Fiskefett har et mye lavere innhold av mettet fett og et mye høyere innhold av flerumettede fettsyrer enn fett fra melk og kjøtt.
Fisk har også et høyt innhold av mange nødvendige næringsstoffer. Fisk er en god kilde for protein, vitamin B12, selen og jod. Fet fisk og tran er de viktigste kildene for de lange flerumettede omega-3-fettsyrene (EPA og DHA) og vitamin D. Tilførselen av vitamin D fra fet fisk er viktig ettersom store deler av befolkningen har vitamin D-inntak som er lavere enn anbefalt.

Mer info fra Helsedirektoratet:

Fisk

Fisk har et høyt innhold av mange nødvendige næringsstoffer. Fisk er en god kilde for protein, vitamin B12, selen og jod. Fet fisk og tran er de viktigste kildene for de lange flerumettede omega-3-fettsyrene (EPA og DHA) og vitamin D.

Hvor mye bør vi spise

Ut fra et helsemessig synspunkt er det gunstig om forbruket av fisk, både mager og fet fisk, øker i befolkningen. Helsedirektoratet anbefaler at man spiser fisk både som pålegg og til middag, og at man varierer mellom ulike fiskeslag.
Forskningen skaffer oss stadig nye kunnskaper om de ulike fettsyrenes biologiske effekter. En rekke undersøkelser tyder på at inntak av fisk og fiskefett kan ha helsemessig gunstige effekter på mange ulike helseproblemer. Foreløpig er dokumentasjonen vedrørende sammenhengen mellom fisk, fiskefett og helse imidlertid ikke tilstrekkelig til at norske helsemyndigheter ønsker å gi mer detaljerte anbefalinger om hvilke mengder av fisk, fiskefett eller enkelte fiskefettsyrer som bør inntas.
Fisk kan inneholde uønskede stoffer som miljøgifter. Ut fra et toksikologisk synspunkt mener Vitenskapskomiteen for mattrygghet at det generelt sett ikke er noen betenkeligheter knyttet til å spise fisk og annen sjømat når konsumet er variert. Å spise mer enn to måltider fet fisk i uken over meget lang tid kan medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for dioksiner og dioksinlignende polyklorerte bifenyler (PCB). Dette vil imidlertid i første omgang bare representere en redusert sikkerhetsmargin.

Hvorfor bør vi spise fisk

Fisk er en kilde for viktige næringsstoffer og fet fisk har en gunstig fettsyresammensetning. Det er gode holdepunkter for at konsum av fisk, og spesielt fet fisk, er bra i forhold til hjerte- og karsykdommer. Konsum av fet fisk kan også være gunstig for gravide samt for fosterets utvikling, blant annet for vekst og nevrologisk utvikling.
Fisk har et høyt innhold av mange nødvendige næringsstoffer. Fisk er en god kilde for protein, vitamin B12, selen og jod. Fet fisk og tran er de viktigste kildene for de lange flerumettede omega-3-fettsyrene (EPA og DHA) og vitamin D. Tilførselen av vitamin D fra fet fisk er viktig ettersom store deler av befolkningen har vitamin D-inntak som er lavere enn anbefalt.
Fiskefett har en bedre fettsyresammensetning enn fett fra meieriprodukter og kjøtt. Fiskefett har et mye lavere innhold av mettet fett og et mye høyere innhold av flerumettede fettsyrer enn fett fra melk og kjøtt. Ettersom forbruket av kjøtt i befolkningen er omtrent dobbelt så høyt som forbruket av fisk kan de fleste med fordel bytte ut en del av kjøttet med fisk.

Fisk og hjerte- og karsykdommer

Kostholdets sammensetning, og særlig kostens fettsyresammensetning, er viktig når det gjelder risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Høye kolesterolnivåer i blodet øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Flerumettet fett minsker og mettet fett øker blodets kolesterolnivå. Det er derfor gunstig om man bytter fete meieri- og kjøttprodukter som inneholder mye mettet fett med myk margarin, matoljer og fet fisk som inneholder mye flerumettet fett. Det er også holdepunkter for at fet fisk og de lange flerumettede omega-3 fettsyrene fra fisk kan minske risikoen for dødelige hjerteinfarkt, særlig blant de med økt infarktrisiko eller som tidligere har hatt infarkt.
Verdens helseorganisasjon (WHO) konkluderer med at det foreligger overbevisende dokumentasjon for at inntak av fisk og fiskefett minsker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Den amerikanske hjerteforeningen (American Heart Association) anbefaler at alle bør spise fisk minst to ganger i uken, og at de med hjertesykdom i tillegg bør sikre seg ett daglig inntak av 1 g lange flerumettede omega-3 fettsyrer (EPA, DHA) fortrinnsvis fra fet fisk.
Helsemessige fordeler ved fiskeinntak er nylig omtalt i rapporter fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Nordisk ministerråd og britiske helsemyndigheter.

Hvor mye fisk spiser vi?

Gjennomsnittlig fiskeinntak er 65 g per dag, noe som tilsvarer drøyt to fiskemåltider i uken. Mesteparten av fiskeinntaket er i form av mager fisk og fiskeprodukter. Kun omtrent 30 % er i form av fet fisk og fiskepålegg.
Barn, ungdommer og unge voksne spiser vesentlig mindre fisk enn voksne. Blant 9- og 13-åringer var gjennomsnittlig fiskeinntak omtrent 25 g per dag, ifølge undersøkelsen Ungkost 2000.
Ettersom en stor andel av fiskepålegget kan være fet fisk som sardiner, makrell og sild så regner man ofte fiskepålegget som fet fisk i tillegg til det man spiser som middagsmat. Blant voksne var inntaket av fet fisk og fiskepålegg 19 g per dag. Blant 9- og 13-åringer var inntaket av fet fisk og fiskepålegg 6 g per dag.
Det er relativt få (mindre enn 2 %) av de voksne som ikke spiser fisk, men så mange som 10 % spiser ikke fet fisk og fiskepålegg. Andelen som ikke spiser fet fisk eller fiskepålegg er omtrent dobbelt så stor blant de yngre som de eldre.

---

---

---

Intern:1881