- Dette er uten tvil en vinverdenensmester innenfor ”Extrem-sport”, sier Per Kristian Granli hos Jensen&co, fornøyd importør av vinene til ”Lucien le Moine” fra Beaune i Frankrike. Og vi ble ikke skuffet.
Den ene praktvinen etter den andre fylte glassene våre på Stadtholdergården da Rotem og Mounir fra vinprodusenten Lucien le Moine besøkte Norge nylig.
Det er Mounir, en tilsynelatende rolig fyr med briller, men egentlig en ønologisk villmann, som skjuler seg bak navnet Lucien le Moine. Totalt kompromissløst siden årgang 1999 har han, med hjelp fra sin kone Rotem, tryllet frem det helt sublime fra en rekke av Bourgognes store appellasjoner.

En genistrek

Hvert år kjøper han absolutte toppviner hos utvalgte produsenter og overtar dem umiddelbart etter endt alkoholgjæring. Deretter gjør han vinene til juveler i sin egen kjeller i Beaune.
Mounir mener det er vinens ”lie” [bunfall] som er avgjørende for vinens typeriktighet, og modner derfor både røde og hvite viner på bunfallet. Ifølge Mounir gir dette vinen fedme, struktur og karakter fra vingården den stammer fra, og den skal derfor ligge lengst mulig på bunnfallet under vinifiseringen. En ukentlig battonage [omrøring] gjennomføres. Mounir forklarer at det er uhyre viktig at omrøringen gjøres svært forsiktig slik at man ikke skraper bunnen av tønnen eller virvler opp for mye av bunnfallet. All vinen tappes direkte fra fat til flaske uten pumping og filtrering.
- Vi prøver å finne ut hva vinen egentlig forteller oss, sier Mounir.

Fra Israel til Bourgogne

Etter endte ønologstudier i Montpellier og noen år som kjellermester i et kloster i Israel, kom han i 1995 til Bourgogne for å jobbe med favorittdruene Pinot Noir og Chardonnay. Han ble ansatt som kjellermester i et av de største vinfirmaene i Bourgogne og fikk på den måten sin daglige tur i de beste kjellerne i området. Han betrakter vinbøndene i Bourgogne som meget dyktige til å dyrke deres vinstokker og høste deres fremragende druer. Men Mounir mener at det ofte går galt under vinifiseringen og især under modningen av vinene.
- Vinbønder kan komme til å ødelegge viner pga. dårlige fat eller for gamle teknikker, forklarer Mounir.

Strålende kritikker

Hans første årgang var i 1999, og den fikk en mottakelse av de helt sjeldne.
2002 årgangen har han produsert kun 65 fat fra 31 ulike Premier og Grand Cru, og fått poengsummer helt opp i 97 av den internasjonale pressen. Den foreløpige kronjuvelen er Batard Montrachets 2002 som alkoholfermenterte helt til mai 2004.
– Det er ikke sikkert at det blir så mye igjen av den når Mounir er ferdig med prøvesmakingen, det er opptil flere ganger daglig, forteller Rotem lurt.

Typeriktige viner

Michel Betane, vinskribent i bransjens kanskje mest presitisjetunge magasin ØLa Revue du vin de France, bestilte vin til maten og lot kelneren bestemme hvilken. Etter den første lukte- og smaksprøven kunne Betane fastslå med sikkerhet at vinen var en Chambertin Clos de Beze. Det eneste han ikke visste, var fra hvilken produsent vinen kom, kanskje ikke så veldig rart siden Mounir først startet for noen få år siden.
– Det er akkurat dette vi ønsker å oppnå. Det største komplimentet vi kan få, er at noen kaller vår vin for typisk. Vi ønsker å skape maksimalt rene viner fra hvert område. Vi lagrer, vi blander og så krysser vi fingrene. Men det lønner seg å virkelig sette pris på gode viner om man går til innkjøp av en. Prisene ligger nemlig fra litt under 400 til 1500 kroner. Og siden det kun importeres noen få flasker til Norge og de kun selges i kartonger à 6 flasker, ville det være slemt å kjøpe for mange og dermed frarøve andre vinelskere muligheten til en uforglemmelig smaksopplevelse.

Løp og kjøp!

---

---

---

Intern:462