At årets første jordbær ble plukket på Jæren så tidlig som 10. mai er ingen tilfeldighet. Klimastyring og ny teknologi gjør at Geir Joa og andre produsenter kan bestemme når bærene skal være modne, og hvordan de skal smake. Hemmeligheten er økt kunnskap samt kontroll av utviklingstrinn og temperatur.

20. januar gikk egentlig startskuddet for årets jordbærsesong. Da startet "våren" i veksthuset, hvor varme ble regulert ut fra en temperaturstrategi som seks jordbær-produsenter på Jæren har vært med å utvikle sammen med Bioforsk.
Joa ville ha de første bærene klar til konfirmasjoner og nasjonaldag. Tirsdag plukket han de første bærene som planlagt. Nå skal nærmere femten tusen kurver ut på markedet, og da andre tidligprodusentene følger på.

Temperatur og smak

- Jeg er veldig fornøyd, og vi har lært å dyrke på en annen måte. Nå starter vi tidligere og kjører temperaturen litt ned i modningsfasen. Reduksjon på tre grader gir bedre smak, sier Joa, som tidligere hadde problemer med å få modne bær klare til 17. mai.

Prosjektleder Åge Jørgensen sier prosjektet først og fremst handler om å overføre kunnskap om plantefysiologi, og at dette kobles mot dagens tekniske muligheter. Det gjelder registrering av data rundt temperatur, varmesum og utvikling av plantene. Forsker Michel Verheul ved Bioforsk Vest Særheim, har i tidligere forsøk funnet optimale temperaturer ved ulike utviklingsstadium. Ved å koble disse kunnskapene mot temperatur- og planteregistreringene som produsentene sender inn, hjelper Bioforsk produsentene i å velge optimale temperaturstrategier. VRI-prosjektet er finansiert gjennom Innovasjon Norge, Rogaland og er inne i sitt tredje og siste år.

Klimalogger

Produksjon av modne jordbær krever en varmesum på ca 800 døgngrader. Tidligere visste en ikke hvor lang tid eller hvor mange døgngrader de ulike utviklingstrinnene krevde. Men gjennom dette prosjektet er det ført nøyaktig statistikk hos den enkelte på når stilk, blomst og bær kommer.

- Produksjonen foregår i tuneller eller veksthus der produsentene har plassert klimalogger. I tillegg har hver produsent et felt på en kvadratmeter der de registrerer utviklingen på plantene. Disse dataene blir sendt en gang i uka til Bioforsk Særheim for å legges inn i dataprogrammet.
Jørgensen forteller at dette gir grunnlag for diagram og klimagrafer som viser sammenhengen mellom temperatur og planteutvikling, og som produsentene i neste omgang kan nytte i styringen av produksjonen sin.
Produsentene har ulike strategier når bærene skal være modne. Noen vil ha store bær og tidlig modning, noen vil ha svakere temperatur med større avling som kommer senere.

Konkurranse

Tidligbær fra Rogaland må i økende grad konkurrere med importbær fra land som Spania, Belgia eller Portugal. Mens de utenlandske bærene må være faste for å tåle lang transport, kan de norske produsentene i større grad konsentrere seg om å lage jordbær med god smak. Geir Joa og de andre tidligprodusentene satser derfor på Korona, som har topp smak, men som må omsettes raskt.
Smaken er vårt konkurransefortrinn, og den må vi nytte så langt vi kan, mener Jørgensen, som viser til at regulering av temperatur har stor innvirkning på smak. Godt mai-vær, med sol om dagen og kjølige netter er det vi ønsker oss nå framover, sier Jørgensen, som kan love smakfulle Rogalandsbær til nasjonaldagen.

Og ett par oppskrifter til jordbær

Bærterte med eggekrem

Tertebunn:
200 gr hvetemel
1 ss sukker
150 gr smør
1 stk eggeplomme
2 ss vann

Eggekrem:
4 dl melk
1 dl kremfløte
1 stk vaniljestang
6 stk eggeplommer
1 dl sukker
3 ss maisenna

Garnityr:
Ca 500 gr jordbær eller bringebær

I stekeovn ved 200 °C

Tertebunn:
Ha mel og sukker i en bolle, gjerne i en matprosessor. Smuldre i smøret. Tilsett eggeplomme og vann og bland deigen raskt sammen. Trykk deigen tynt og jevnt ut i en paiform (24-26 cm). Klem den godt inntil og jevnt opp langs kanten av formen. Prikk bunnen med gaffel. La formen stå kjølig minst 45 minutter. Stek paibunnen i ovnen 12-15 minutter, til den er gjennomstekt og svakt gyllen. Avkjøl.

Eggekrem:
Skrap ut vaniljefrøene og ha dem i en kjele sammen med resten av ingrediensene. Varm opp under omrøring til kremen begynner å tykne fra bunnen. Trekk kjelen til side når det tykner raskere enn du rekker å røre jevnt, ellers kan kremen ”sprekke”. Sett kjelen tilbake på platen for å tykne videre til passe konsistens. Avkjøl i kaldt vann. Rør av og til slik at kremen blir jevn og ikke danner snerk.

Servering:
Fyll paibunnen med eggekremen og legg på rikelig med rensede bær.

Jordbærrullekake

2 stk eggeplommer
1 dl melk
1 ts sukker
0,5 dl hvetemel
2 stk eggehviter
3 dl jordbær
sukker
melis

Rør eggeplommer, melk, sukker og hvetemel til en jevn røre.
Stivpisk eggehvitene og skjær inn. Stek en litt tykk "pannekake" i smurt teflon stekepanne på svak varme under lokk, ca 10 minutter.
Del jordbærene u skiver. Dryss med sukker før de legges på den ferdigstekte kaken. Det hele rulles sammen til en rullade.
Dryss litt melis på rulladen og pynt med hele bær. Server med krem eller iskrem.

Jordbærfromasj

4 stk egg
1,5 dl sukker
4 dl kremfløte
8 plate(r) gelatin
2 dl rørte jordbær

Legg gelatinplatene i kaldt vann i 5 minutter. Pisk eggedosis av egg og sukker. Bland inn pisket kremfløte. Hell vannet fra gelatinplatene og løs dem opp i 1/2 dl kokende vann. Hell den oppløste gelatinen i blandingen med eggedosis og krem. Ha i bærene til slutt og bland lett. Fyll fromasjen i små skåler og sett den kaldt. Pynt desserten med jordbær og server jordbærsaus til.

---

---

---

Intern:2155