For mange av oss er melk en naturlig del av alle brødmåltider. Melk som drikke er først og fremst naturlig for folk i Europa og i USA. I andre deler av verden er det først og fremst ost og syrnede meieriprodutker som brukes. Vi skal se nærmere på hvordan melk kom til å spille en så sentral rolle i vårt kosthold.

Et historisk tilbakeblikk

Tradisjonen med å holde husdyr startet for ca 10 000 år siden. Det startet med sauehold, deretter fulgte geiter og kuer. Melk fra alle pattedyr inneholder naturlig en viss mengde laktose (melkesukker).
På verdensbasis tåler de fleste voksne individer laktose relativt dårlig. En mutasjon har gjort oss nordeuropeere og de fleste nordamerikanere i stand til å tåle laktose også i voksen alder.
Sett i et evolusjonsmessig perspektiv kan mye tyde på at denne mutasjonen har gitt disse individene en fordel i forhold til overlevelse. I vårt karrige klima etter siste istid var det dårlig med mattilgangen og begrenset hvilke planter som kunne dyrkes og hvilke husdyr som kunne klare seg.
Mennesker som tålte meieriprodukter fikk en større variasjon i kostholdet sitt, og særlig var dette viktig i forhold til å sikre proteininntaket.

Laktose på godt og vondt

Kumelk inneholder rundt 4,7 % laktose. Human melk inneholder mer laktose enn kumelk. Det er en fellesnevner for alle pattedyr at laktose tåles godt av over 99 % av individer i dieperioden fordi morsmelk er eneste næringskilde de første månedene av livet og evne til å tåle melkesukker er derfor helt nødvendig for overlevelsen i denne kritiske perioden av livet.
Etter småbarnsstadiet er det "normale" av aktiviteten til enzymet laktase som er nødvendig for nedbrytingen av laktose reduseres mer og mer slik at de fleste voksne har liten evne til å tåle laktose.
En mutasjon for ca 10 000 år siden gjorde mange europeere i stand til å fortsatt klare å bryte ned laktose gjennom hele livet.
Denne mutasjonen sammenfalt med innføringen av husdyrhold, og man kan anta at de som tålte laktose og dermed kunne benytte meieriprodukter fra ku og geit hadde en fordel og i større grad overlevde enn personer uten denne evnen til å bryte ned melkesukker - det er dette som kalles for naturlig seleksjon der det er de som er best tilpasset miljøet sitt som overlever og på den måten viderefører genene i størst utstrekning.
Det er beregnet at evnen til å tåle laktose i vår del av verden økte fra ca 5 % av befolkningen til ca 70 % i løpet av en periode på rundt 5 000 år. I våre dager regner vi med at hele 95-98 % av den etnisk norske delen av befolkningen tåler laktose. Blant innvandrere er det langt færre som tåler laktose - i befolkningsgrupper fra Asia, Sør-Amerika og Afrika er forekomsten av laktoseintoleranse fra 30-90 %.
Dersom man ikke tåler laktose vil man få symptomer som oppblåsthet og diaré. Hos barn kan magesmerter og kvalme også være en del av symptombildet. Det er ikke farlig å innta laktose selv om man ikke tåler det, man får ubehag med det er ikke farlig eller skadelig for kroppen.

Hva gjør man når man har laktoseintoleranse?

De fleste med laktoseintoleranse erfarer at de tåler syrnede meieriprodukter bedre enn søt melk. Dette henger sammen med at syrningen fører til at en god del av laktosen brytes ned slik at laktoseinnholdet blir mindre.
Fast gulost er i praksis fri for laktose på grunn av at laktosen er brutt fullstednig ned under modningen. Ferske oster og brunost har derimot et ganske høyt innhold av laktose og tåles derfor dårligere. Gulost blir et svært viktig produkt for å sikre kalsiuminntaket når man har laktoseintoleranse.
Det er vanskelig å dekke behovet for kalsium hvis man ikke bruker meieriprodukter. Kostundersøkelser har vist at over 70 % av kalsiuminntaket i et norsk kosthold kommer fra meieriprodukter.

Bruk av meieriprodukter i andre kulturer

I befolkninger med høy forekomst av laktoseintoleranse er det ingen tradisjon for å drikke søt melk, i alle fall ikke blant de voksne. Disse har likevel ofte et adekvat inntak av kalsium som skyldes at de bruker syrnede meieriprodukter slik som yoghurt, samt at de bruker ost. I Norge har vi et lavt konsum av ost og yoghurt sammenlignet med mange andre land. På tilsvarende vis har vi et relativt høyt forbruk av søt melk fordi vi tåler dette godt.
Riktignok har forbruket av søt melk sunket dramatisk hos oss i løpet av de siste 30 årene, og vi ligger nå på et forbruk på rett i underkant av 100 liter i året. Beregninger viser at inntaket av kalsium fra meieriprodukter i Norge har sunket, økningen i forbruket av ost har ikke klart å balansere nedgangen i melkeforbruket.
Vi er samtidig dårlige til å bruke grønnsaker her til lands og vi klarer derfor ikke å få i oss så mye kalsium på denne måten. I mange andre land er forbruket av grønnsaker langt høyere, vi trenger ikke gå lenger enn til Sør-Europa for å finne dette.

---

---

---

Intern:1036