Med beriking menes tilsetting av vitaminer, mineraler, aminosyrer og andre bioaktive stoffer til mat og drikke utover det som finnes naturlig i maten eller drikken.
Et sunt og variert kosthold vil normalt dekke kroppens behov for næringsstoffer uten at man behøver å spise berikede produkter. Mattilsynet anser derfor med noen få unntak at slik beriking er unødvendig.

Hvorfor berikes mat og hva tilsettes?

Det er for tiden stor oppmerksomhet i befolkningen på ernæring, helse og helseriktig kosthold. Det er også en trend at næringsmiddelprodusenter tilsetter ulike stoffer i visse matvarer for å gi dem en "merverdi" utover "vanlig ernæring".

Tradisjonelt sett er det vitaminer og mineraler som tilsettes, men også andre stoffer tilsettes nå i større grad enn før. Dette er gjerne stoffer som har en ernæringsmessig eller fysiologiske effekt i kroppen, som for eksempel antioksidanter, planter/urter, koffein, fiber, fettsyrer, plantesteroler, melkesyrebakterier, peptider osv. Slike stoffer gis betegnelsen "bioaktive stoffer" ut fra sine ernæringsmessige eller fysiologiske virkninger.

Balansert inntak viktig

Ved et for lavt inntak av ulike næringsstoffer kan beriking brukes som et virkemiddel for å bedre folkehelsa. Men det er også slik at et for høyt inntak av vitaminer, mineraler og andre bioaktive stoffer kan ha negative konsekvenser for helsa, og i noen tilfeller være direkte helseskadelig. Forskning viser at det er viktig å sørge for at kostholdet verken gir for lite eller for mye av ulike vitaminer, mineraler og andre bioaktive stoffer. Ved å spise berikede matvarer kan denne balansen forstyrres og i visse tilfeller kan et høyt inntak av et stoff virke negativt på effekten av et annet stoff.

Beriking av alle slags typer matvarer kan dessuten føre til en uheldig endring av folks oppfatning av hva som er sunn mat.

Forbrukernes ansvar og ønsker

Når det stadig blir flere berikede produkter på markedet, må folk i enda større grad enn tidligere være bevisste på hva de spiser og drikker.
Resultater fra forbrukerundersøkelser (utført av bransje og myndigheter) viser at mange norske forbrukere ikke ønsker at maten skal tilsettes unødvendige vitaminer, mineraler eller andre ”unaturlige” stoffer, men skal være så ”ren” som mulig.
Et sunt og variert kosthold vil normalt dekke kroppens behov for næringsstoffer uten at man behøver å spise berikede matvare.

Merking

Ved tilsetting av vitaminer, mineraler og andre bioaktive stoffer skal dette alltid framkomme i produktets ingrediensliste ved at det tilsatte stoffet skal listes der. De tilsatte vitaminene og mineralene angis ofte med sin kjemiske betegnelse slik som for eksempel kalsiumkarbonat eller jernfumarat i ingredienslisten.

Totalmengden (tilsatt pluss naturlig innhold) av vitaminer og mineraler i berikede produkter skal i tillegg framgå av næringsdeklarasjonen. Næringsdeklarasjonen presenteres ofte i en tabell og angir mengde pr 100 g av varen. Mengde pr porsjon kan noen ganger angis i tillegg (se mer info. Under).

Påstander som ”inneholder vitamin C”, ”tilsatt kalsium” eller ”med vitamin D” kan, men må ikke, inngå i merkingen Det er ikke tillatt å angi eller antyde at et balansert og variert kosthold ikke gir tilstrekkelig mengder næringsstoffer, eller på annen måte gi informasjon som kan villede forbrukeren.

Søknadsplikt

Tilsetting av vitaminer, mineraler og aminosyrer er søknadspliktig i Norge. Dette er en særnorsk ordning. Det er Mattilsynet som behandler søknadene. Tillatelser blir gitt dersom tilsettingen ikke medfører helserisiko. Dette vurderes konkret fra sak til sak, og ut fra en modell omarbeidet til norske forhold av den norske vitenskapskomiteen (VKM).

Det er uansett forbudt å tilsette vitaminer og mineraler til ferskvarer som kjøtt, frukt og grønnsaker og til alkoholholdige drikkevarer. Tilsetting av andre bioaktive stoffer enn vitaminer, mineraler og aminosyrer er ikke søknadspliktig.

Hvordan vet jeg om produktet er beriket (tilsatt vitaminer, mineraler eller andre bioaktive stoffer)?

Les produktets ingrediensliste og næringsdeklarasjon.

Om produktet er tilsatt vitaminer og mineraler kan du lese dette ut av ingredienslisten. Ingrediensene som inngår i ingredienslisten står oppført i fallende rekkefølge etter hvor mye produktet inneholder av den enkelte ingrediensen. Hvis det står listet vitaminer eller mineraler i ingredienslisten, betyr dette at produktet er tilsatt vitaminer og mineraler. Noen ganger betegnes dette som vitamin E, vitamin C, kalsium osv. Andre ganger oppgis vitaminene og mineralene med sine kjemiske navn; alfatokoferol (vitamin E), askorbinsyre (vitamin C), kalsium (kalsiumkarbonat). Hvor mye som er tilsatt av de enkelte vitaminene/mineralene framgår ikke av ingredienslisten. Men, når man tilsetter vitaminer eller mineraler til matvarer er det obligatorisk å angi dette i produktets næringsdeklarasjon.

Næringsdeklarasjonen framvises ofte som en tabell og angir det totale innholdet (tilsatt pluss naturlig innhold) av de tilsatte vitaminene og mineralene pr 100 gram av produktet. Noen ganger oppgis mengden i tillegg pr porsjon.

Dersom vitaminene og mineralene ikke er oppgitt i ingredienslisten, men i næringsdeklarasjonen viser dette at vitaminene eller mineralene ikke er tilsatt, men at matvaren naturlig inneholder det aktuelle vitaminet eller mineralet. Hvor mye som er tilsatt og hvor mye som er naturlig forekommende kommer ikke fram av tabellen, og det er heller ingen andre steder på pakningen du får informasjon om dette.

Korleis ser eg at barnematprodukt er tilsette vitamin og/eller mineral?

Alle næringsmiddel skal vere merkte med ei ingrediensliste. Dersom produktet er tilsett vitamin og mineral, kan du lese dette ut av ingredienslista. Ingrediensane på ingredienslista står oppførte i fallande orden etter kor mykje produktet inneheld av dei enkelte ingrediensane.

Eksempel – ingrediensliste, maisgraut: maismjøl, maltodekstrin, rapsolje, mineral (di-kalsiumortofosfat, kalsiumkarbonat og jernfumarat), vitamin (tiaminhydroklorid), spor av tørrmjølk
Ingredienslista viser at produktet inneheld mest maismjøl og minst tørrmjølk. Vidare nedover i ingredienslista står det mineral og vitamin. Dette inneber at produktet er tilsett vitamin og mineral. Kva for vitamin og mineral som er tilsette, går også fram. I eksempelet over er vitamina og minerala førte opp med den kjemiske nemninga. Dette blir ofte gjort i ingredienslista (ei oversikt over dei kjemiske namna på vitamin finst nedst på sida).

Kor mykje som er tilsett av dei enkelte vitamina/minerala, går ikkje fram av ingredienslista. Når det gjeld barnemat, er det heller ikkje krav om deklarasjon (merking) av mengda tilsett vitamin/mineral, med unntak av dei vitamina/minerala det er påbod om eit visst minimumsinnhald av. Kor mykje vitamin og mineral det er i produkta, skal gå fram av næringsdeklarasjonen. Den blir ofte fram vist som ein tabell, som her:



Dersom vitamin eller mineral ikkje er førte opp i ingredienslista, men i næringsdeklarasjonen, er dette det naturlege innhaldet av det aktuelle vitaminet eller mineralet.

I næringsdeklarasjonen skal det totale innhaldet av vitamin og mineral førast opp, det vil seie summen av tilsette vitamin og mineral og mengda av dei vitamina og minerala som finst naturleg. Kor mykje som er tilsett, og kor mykje som finst naturleg, går ikkje fram av tabellen, og det er heller ingen andre stader på pakninga du får informasjon om dette.

---

---

---

Intern:2571