
Birkedal Hartmanns cognacer har tatt Norge med storm de siste årene. Nå eksperimenterer produsenten med spanske sherryfat.
Byer fra Tromsø i nord, via Ålesund i Møre og Romsdal til Mandal i sør har fått sine egne cognacer; til og med DDE-fansen har fått sin egen XO å kose seg med. Vi kontaktet produsent Kim Birkedal Hartmann for å høre om han ikke tror vi blir lei cognacer med by- og bandnavn.
- Får vi ikke nok av cognacer med nye etiketter?
- Nordmenn liker cognac, og nordmenn er patriotiske. Men det er ikke bare etiketten som teller, hver flaske har forskjellig innhold som appellerer til forskjellige folk. Jeg har hørt at cognacen vår blir omtalt som ”garasjecognac”. Jeg syns det var en morsom betegnelse som sier mye om hvor små vi egentlig er og at produktene våre er håndverk.
- Hvert år får jeg 30-40 forespørsler på å lage cognacer til byer og fylker. Men nå har vi vært rundt Norge, og kommer ikke til å fortsette med det. Unntaket er Årdal fordi jeg tidligere har lovet Torstein Kvam å lage en Årdal-cognac. Han er veldig flink til å markedsføre Årdal. En annen ting vi må tenke på er at små prosjekter ikke alltid gir volum, vi må nemlig selge minst 3000 flasker for ikke å gå i minus.
- Hva skylles suksessen din i Norge?
- Vi hadde en fabelaktig start med bycognacene for tre år siden. Det begynte med Mandal da vi lanserte Lordens XO oppkalt etter Lord Salvesen. Så kom Bergen XO som vi utviklet i samarbeid med Hilton Cognac Club. Friele, som nettopp var blitt ordfører, falt for den. Vi solgte 15 000 flasker av Bergen XO og ga over 200 000 kroner av fortjenesten til Haukeland Barnesykehus. Siden lanserte vi spesialcognacer i blant annet Trondheim og Hammerfest. Hammerfest har 7000 innbyggere og vi solgte 7000 flasker i løpet av to uker.

- Hva med trøndercognacen Likar XO?
- Jeg hadde faktisk aldri hørt om rockegruppa DDE, bare at det franske veivesenet (Directions départementales de l'équipement) bruker den samme forkortelsen. Cognacen ble uansett en fabelaktig suksess, og vi har solgt mer enn 30 000 flasker siden lanseringen for to år siden. En del tror nok dette er en tullecognac på grunn av etiketten, men den scorer faktisk svært høyt i blindsmakinger. Musikken til DDE har aldri fått seks prikker på terningen i VG, men det fikk cognacen.
- Finnes det en link mellom produkt og produktnavn på de forskjellige cognacene dine, eller er det bare et salgstriks?
- Bak hver etikett skjuler det seg forskjellig Cognac. Det er for eksempel mer Grand Champagne i Hammerfest og mer Borderies i Kongsberg. Det betyr at det er mer sødme i Kongsberg, mens Hammerfest litt råere. Folk har foskjellige ganer og de liker det for eksempel litt sterkere i nord.
- Hvor mye cognac har du solgt og hva er målsetningen?
- I 2005 eksporterte vi totalt 85 000 flasker til Norge og det ble solgt 105 000 flasker. Målet er at vi skal selge 250 000 i 2007 uten dutyfree. I 2008 skal vi opp i 500 000.
- Vil ikke økt volum gå utover kvaliteten?
- Økt volum skal ikke gå ut over kvaliteten, og vi skal ikke selge bare for å selge. Samtidig som vi sier vi er leverandør til det norske folk leverer vi også cognac til de adelige i England. Det er et svært eksklusivt privilegium som vi ønsker å ta vare på.
- Hva skjer videre nå?
- Vi er i gang med tre nye spennende prosjekter. Vi skal lansere en polarsirkelcognac for alle land der polarsirkelen går. Både Norge, Sverige, Russland, Island og Amerika skal få sin egen polarsirkelcognac. Vi lanserte også nylig Henrik Ibsen No1. Den koster 39 500 på polet og vi har totalt tappet 36 flasker. Den er 100 år gammel og vi har allerede solgt 13 flasker. Den ene ble solgt for 84 000 kroner på en veldedighetsauksjon for Røde Kors i London. Ibsencognacen kommer også i en mer demokratisk utgave, en jubileumsflaske XO som koster 500 kroner.
- Det går rykter om at har du tenkt å lagre cognac på sherryfat?
- Ja vi har det litt i tankene at vi skal prøve oss frem med seks fat cognac med sherryfinish. Jeg er hos sherry- og brandyprodusenten Jan Pettersen i Jerez hvert år, og i år gjorde vi noen tester der vi tilsatte noen dråper sherry i cognacen. Målet er å gjøre dette uten å sjokkere de lokale myndighetene. Det er nemelig ikke sikkert vi får lov til å kalle det cognac. Men hvis det byr på problemer blir det en brandy.
Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.
Intern:1005