Mer internasjonale spisevaner til tross - det norske forbruket av løk ligger langt etter andre europeiske land. Men nå skal nye sorter friste til både økt og endret bruk. Hele 22 løksorter fra fire verdensdeler testes hos Planteforsk, og den første er på markedet i høst.

-Vi har foreløbig konsentrert oss om søtløk og hvit kepaløk, sier forsker Ingunn M. Vågen ved Planteforsk Landvik i Grimstad. Hun har nærmest lett verden rundt for å finne spennende løksorter som kan passe til norske produsenter og forbrukere. Bakgrunnen er et eget prosjekt for å fremskaffe nye løktyper i norsk produksjon, og doktorgradsstipendiaten fra Planteforsk har ett møysommelig leting valgt ut løksorter fra fire verdensdeler. 22 sorter skal prøves under norske forhold, og noen av disse vil bli framtidas nye norskproduserte løksorter.

-Et knippe av de mest lovende sortene ble vurdert av Gastronomisk Institutt i fjor, og vi fikk veldig god tilbakemelding på noen av disse. De var overrasket over at man kunne produsere så søt og god løk i Norge, sier Vågen.

Nordmenn spiser altså lite løk sammenlignet med mange andre europeiske land. Forbruket her hjemme ligger på fem kilo per person i året, mens sydeuropeerne til sammenligning spiser fem ganger så mye!

-Større utvalg vil trolig stimulere til økt forbruk. Samtidig vil nye løktyper åpne for nye bruksområder. Det mener Ingunn M. Vågen, som viser til at større innslag av "etnisk mat" også øker behovet for løk med en annen smak enn den tradisjonelle gule kepaløken. Norge er i dag nesten sjølforsynt med vanlig gul kepaløk og rødløk, samtidig som vi i deler av året har nok egenprodusert vårløk og rund sjalottløk.. Øvrig løk importeres.

-Det finnes utrolig mange spennende sorter og smaker, sier den engasjerte forskeren, som er glad for at det nå fokuseres mer på smak. Samtidig understreker hun en ikke uten videre kan ta inn nye sorter fra sørlige breddegrader som Spania/Frankrike eller Australia/New Zealand og forvente at en uten videre skal lykkes. Løk er veldig følsom for daglengde, og løksorter fra Sør-Europa kan hos oss i Norge komme til å avslutte veksten alt for tidlig. Dermed blir resultatet veldig små løk. Utfordringen er derfor å finne sorter som ikke er så følsom for daglengde, samtidig som de tåler pakking/lagring, er god på smak og kan finne sin plass i markedet.

Ingunn M. Vågen har ansvaret for den delen av prosjektet som skal finne aktuelle nye løktyper og sorter, gjennomføre forsøk og utvikle de nye norskproduserte løktypene. Det hele startet som en liten del av et BAMA-prosjekt med fokus på løk. Men i år fortsetter det som et brukestyrt prosjekt eid av Larvik Løkprodusenter BA, som har søkt finansiering over Verdiskapingsprogrammet gjennom SND.

-I høst får norske forbrukere sjansen til å prøvesmake nye norske løksorter. En av søtløksortene som ble prøvd i forsøk i fjor, er nå i prøveproduksjon hos to løkdyrkere i Vestfold. De har til sammen 10 dekar med søtløk, og denne løken vil forhåpentligvis finne veien til norske forbrukere senere i høst. Det blir et lite parti i den store sammenhengen, men det er en lang vei fra planteforsøk til storskala produksjon. Men utvalget av norsk løk er i ferd med å ta skrittet til å bli mer spennende, sier forsker Ingunn M. Vågen ved Planteforsk Apelsvoll avdeling Landvik.

---

---

---

Intern:15