En ny risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) viser at inntaket av stoffet furan kan utgjøre en helsefare i alle aldersgrupper. Furan er potensielt kreftfremkallende. - Flere store internasjonale studier ser på furan, og Mattilsynet følger nøye med på resultater derfra. Med denne rapporten er Norge kommet lenger enn mange andre land. Mattilsynet ser også på mulighetene for å gjøre analyser av innhold av furan i hjemmelaget mat, sier rådgiver Julie Håland i Mattilsynet.
Furan er et stoff som dannes når mat varmebehandles, men vi vet foreløpig ikke godt nok hvordan. Trolig er det flere mekanismer som ligger bak, siden stoffet finnes i så mange ulike matvarer. Furan bidrar til å gi smak.

Trenger mer kunnskap om furan

- Furan ikke er et nytt stoff. Det har antakeligvis vært i varmebehandlet mat til alle tider, sier Julie Håland, rådgiver i Seksjon omsetning til forbruker i Mattilsynet.

- Det er trolig ingen økt risiko ved å få i seg stoffet nå enn tidligere. Vi har bare fått litt mer kunnskap om hvilke matvarer som inneholder furan, og hvordan det kan virke i kroppen. Vi trenger å vite mer for å kunne gi klare råd og anbefalinger til forbrukerne. Mennesker har sannsynligvis fått i seg furan gjennom maten i lang tid. Men det er sannsynlig at inntaket har økt, som følge av nye konserveringsteknikker på boks, glass og moderne pakkeprosesser.

- Dyrestudiene på furan er ikke optimale og derfor er det vanskelig å si akkurat hvor stor risikoen fra furan er. Det er blant annet en stor dyrestudie i gang nå som forhåpentligvis kan gi et bedre grunnlag for en ny vurdering, sier Håland.
Furan i mat forekommer ikke bare i norske produkter. Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA) har oppfordret medlemslandene til å samle inn data om furan, men Norge har også bidratt. Norge er kommet lenger enn mange andre land siden vi også har fått utført denne risikovurderingen fra VKM. EFSA vil trolig gjennomføre en risikovurdering, basert på ny informasjon. EU vil deretter vurdere behovet for regulering av stoffet, sier Håland.

Furan i mat

Det er kaffe som har høyest innhold av furan. Rapporten fra VKM viser at også hermetikk, mat på glass, pulverbasert barnegrøt og frokostblandinger inneholder furan.
Det er den ferdigproduserte maten vi har mest kunnskap om i dag. Mattilsynet er i dialog med næringsmiddelbransjen om problemstillingen. Produsentene ønsker mer kunnskap om hvordan stoffet dannes, men har allerede gjort tiltak for å redusere innholdet av furan i sine produkter.

- Noen undersøkelser viser at man i varierende grad kan redusere innholdet av furan ved å ta maten ut av emballasjen og røre under oppvarming. Mattilsynets data så langt har ikke bekreftet dette, sier Håland.
VKMs risikovurdering har særlig sett på industriframstilte matvarer. Det er til nå bare gjort noen veldig begrensede undersøkelser av om hjemmelaget mat inneholder mindre furan enn den ferdigproduserte. Mattilsynet ser på mulighetene for å analysere hjemmelaget mat.

Helsedirektoratets kostråd endres ikke

Rapporten viser at inntaket av furan kan utgjøre en helsefare i alle aldersgrupper.

- De minste barna er mest utsatt da rapporten konkluderer med at barnemat på glass er den største kilden til furan i kostholdet deres, sier Håland. Helsedirektoratets kostråd endres ikke.

Les mer

Råd for å begrense inntak av furan
VKM - Risikovurdering av furaninntak i den norske befolkningen

Furan:

Furan er ikke et nytt stoff, det har antakelig alltid vært i varmebehandlet mat. Stoffet dannes ved oppvarming av mat og bidrar til å gi maten smak. Furan er et fettløselig stoff som lett fordamper. Furan er påvist i en rekke industrielt fremstilte matvarer, blant annet kaffe, hermetikk og forseglede glassvarer som har vært varmebehandlet (f.eks. hermetiserte grønnsaker, barnemat på glass, pulverbaserte barnegrøter og frokostblandinger).

Varmebehandling:
Varmebehandling av mat forhindrer tilstedeværelse av andre uheldige stoffer, for eksempel noen mykotoksiner, og av uønskede bakterier. Det vil også gjøre enkelte næringsstoffer mer tilgjengelige. Ulempen er at det kan oppstå prosessfremkalte stoffer som kan gi uønskede helseeffekter.

Litt om prosessframkalte stoffer:
Under tillaging av mat ved for eksempel steking, grilling og hermetisering kan det dannes helseskadelige kjemiske stoffer. Eksempler på slike stoffer er polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), akrylamid og furan. Slike prosessframkalte stoffer oppstår i naturlige prosesser og er ofte vanskelig å unngå.

---

---

---

Intern:2533