Lammekjøtt er populær mat i påskehøytiden, og i butikkene kan vi velge mellom økologisk eller «vanlig» lam. Men hva er egentlig forskjellen?
Det er først og fremst innen fôrproduksjonen og dyrevelferd at økologisk og konvensjonell lammeproduksjon skiller seg fra hverandre.

- Det aller viktigste som må etterfølges innen økologisk produksjon er at all fôrproduksjon skal være uten kunstgjødsel og sprøytemidler. Dyrene skal i størst mulig grad klare seg med gårdens lokale og fornybare ressurser. Det er også et større arealkrav enn i konvensjonell produksjon, som medfører visse ekstra bygningskrav, sier forsker ved Bioforsk, Lise Grøva.
Bygningskravet består blant annet i at små lam skal ha tilgang til tett liggeunderlag med tilfredsstillende, varmetekniske egenskaper, og både lam og voksne sauer skal ha tilgang til en komfortabel, tørr og trekkfri liggeplass. Grøva forteller også at det er eksplisitt uttrykt at målet er å sikre god dyrehelse gjennom å forebygge sjukdom heller enn rutinemessig behandling med medisiner.

- I både økologisk og konvensjonell produksjon så er det lamming om våren og lammene kommer ut på beite så snart det er beitegras tilgjengelig. På beite er det flere utfordringer, blant annet parasitter som gjør at dyrene vokser dårlig. Dette ønsker bonden selvsagt å unngå, og det er mange måter å forebygge dette på. Innen økologisk produksjon er målet å ha et system, som forebygger uten å ta i bruk medisiner. Hvis det imidlertid er behov for å ta i bruk medisiner for å sikre god helse og velferd så både kan og skal man det. Man skal ha så god dyrevelferd og helse som mulig, sier Grøva.

Hele syklusen er økologisk

Forskeren sier at et generelt mål for økologisk dyrehold er at dyrene skal kunne utøve så naturlig atferd som mulig. Når det gjelder lam, så er ikke forskjellen på de ulike produksjonsmåtene så tydelig siden en stor del av livet til lammene foregår på beite hvor sauen får utøve naturlig atferd. Men også når det gjelder utmarksbeite er det regler for dyrenes velferd, blant annet i forhold til ly og drikkevann. Og et annet krav er at økologiske lam skal få naturlig melk de første 45 dagene etter fødselen. Om de får konvensjonell melk eller melkeerstatning, så regnes ikke lammet lenger som økologisk, selv om det ellers følger økologisk drift.

- Innen begge former for dyrehold er det lamming om våren, og så sendes de fleste dyrene ut på utmarksbeite. Men en stor del handler også om mødredyrene, altså søyene, og hvordan fôr og forhold de har. Det er rett og slett hele syklusen - hva sauen spiser, hvordan fôret produseres og at produksjonen skal være mest mulig bærekraftig som vektlegges ved økologisk drift, sier Grøva.

Mindre kraftfôr

Ønsket er et bærekraftig dyrehold med friske dyr med minst mulig påvirkning av kunstig produserte elementer - kunstgjødsel, sprøytemidler og medisiner. Hun sier at man har føringer på at kraftfôret ikke skal overstiges med en viss prosentandel.

- Men det kraftfôret som brukes skal også være økologisk, og er dermed høyere i pris. De ulike gårdene har forskjellige måter å løse dyreholdet på, men ofte velger man å få lammene senere på våren på de økologiske gårdene for å unngå behov for mye bruk av kraftfôr og heller utnytte det næringsrike beitegraset best mulig. Man kan ha en bra produksjon uten så mye kraftfôr. Det er mange avveininger å ta for bøndene, sier forskeren.

- Smak på kjøtt er vist at påvirkes av beitet gjennom sesongen. Det er vist at beite gir en større andel gunstige fettsyrer i kjøttet framfor bruk av kraftfôr, sier Grøva.

---

---

---

Intern:2434