Den myke potetlefsen fra Østlandet har mye til felles med lompe. Den lages av kokte poteter og fint rugmel, eller en blanding av rugmel og byggmel. Deigen lages på samme måte som til lomper, men kjevles ut til nokså tynne, store leiver. Den stekes på takke eller på stekeovnsplate. Snu den ofte hvis den stekes på takke. Når den er stekt, brettes den sammen en eller to ganger, og pakkes inn i et klede.

Skal man få fin potetlefse, må deigen lages av kokte varme poteter, minst mulig mel, og de må kjevles og stekes raskt. Potetlefser er best nystekte, men de kan holde seg en stund hvis de pakkes godt inn og legges på et ikke for tørt sted. Lefser kan dypfryses, men må da pakkes i luft- og vanndamptett innpakkingsmateriale.
Potetlefser spises med sylte og annen fet mat, eller de smøres med smør og ost.

Denne oppskriften fant jeg i en kokebok til Statens Lærerskole i Husstell fra 1961

Myk potetlefse


Poteter
Salt

Melblandinger

1. Bare rugmel
Utbakingsmel. En blanding av like deler fint rugmel og fint hvetemel

2. 2 deler fint rugmel
1 del fint hvetemel eller byggmel
utbakingsmel av samme melblanding

3. 2 deler fint rugmel
1 del fint hvetemel
1 del byggmel (grynmel)
utbakingsmel av samme melblanding

Mal nykokte, varme poteter 2 ganger. Tilsett under malingen ca. 1 ts salt pr. kg poteter, det gjør potet seigere enn om potetene kokes i saltet vann. Avkjøl potetmassen godt.
Det er vanlig å lage potetmassen dagen før den skal brukes. Dekk den til, så den ikke får skorpe.

Det bør alltid være med rugmel i potetlefse, det gjør den myk og kort. Byggmel er også godt, men gjør lefsene mørkere.
Bruk så lite mel som råd er. Jo mindre mel det brukes, jo bedre blir lefsene. Bruker vi for mye mel, blir de seige og harde.
Kna mel i en liten del av potetmassen om gangen (for uøvde bare i ett emne), da potetmassen alltid bløtner når den blir stående med mel i .

Kjevl deigen ut på samme måte som til flatbrød. Her er det om å gjøre å kjevle den raskt ut, så den ikke får tid til å bløtne.
Kjevl emnet ut til en stor, temmelig tynn, jevn og hel leiv. Bruk mest bakemel fra begynnelsen av kjevlingen, lite mot slutten. Det må ikke være løst mel på den ferdige leiven, lefsa blir i tilfelle tørr og seig.
Takka må være mye varmere enn til flatbrød. Er vi ikke øvet i å kjenne varmen, kan vi drysse litt tørt mel på takka. Når det blir brunt i løpet av ett minutt, er takka passe varm.
Rull lefseleiven raskt på bakstefløyen, og legg den så utover takka. Lefsa hever seg litt i små blærer. Når disse er lysebrune, må vi snu leiven og steke den raskt på den andre siden.
Potetlefse må stekes raskt, ellers blir den lett hard og tørr. Men den må stekes så lenge at den blir godt gjennomstekt.

Når lefsa er stekt, brettes den sammen i to eller fire, og legges inn i et klede. Dampen slår da inn i lefsa og hjelper til å gjøre den myk. Etter hvert som lefsene blir noe avkjølt, legges de oppå hverandre.
Vellykket potetlefse skal ha lyse
brune flekker på begge sider, være myk og fløyelsaktig, men godt stekt.

Betingelser for å få god potetlefse:
Seig potetmasse. Potetene må males varme, med salt.
Kald masse til utbaking.
Minst mulig mel, både i deigen og til utbaking.
Rask utkjevling.
Passe og jevn tykkelse. Rask steking. Riktig avkjøling.

Potetlefse er best nystekt. Men kan oppbevares en tid kjølig, godt innpakket i klede med plast utenpå. Den kan også fryses. Den må da brukes forholdsvis fort etter at den er tint.
Potetlefse serveres med smør og brun ost, pultost, sylte eller annet kaldt, fett kjøtt. Noen steder brettes den sammen i fire, andre steder deles den i firkantede stykker, e.l., som da kan rulles sammen.

Krotakake
Krotakake eller Hardingkake er en annen form for potetlefse. Som navnet sier, kommer den opprinnelig fra Hardanger, men er nokså meget brukt over hele Vestlandet. Krotakake kan lages både med og uten poteter. Hvis en sløyfer potetene, må en bruke mere melk. Denne oppskriften er beregnet med poteter: Man setter en løs deig av poteter, siktet rugmel og gjær, ikke mere enn 10 gr gjær til 1 kg mel. La den få stå og gjære natten over. Om morgenen knar en deigen opp med litt mere mel og kjevler den ut til små, litt tykke leiver, omtrent 30 cm i diameter. Til slutt ruller en over leivene med krotakakekjevle, først den ene veien, så den andre. Et vanlig riflet kjevle kan godt brukes. Krotingen er ikke bare til pynt, den gjør at kakene hever seg jevnt, uten «blemmer». Krotakakene stekes med det samme de er kjevlet på takke eller plate. De skal heve seg pent, og være godt gjennomstekt. Legg et lett press over dem når de er ferdige, og oppbevar dem på et tørt sted. De fleste bløter krotakakene før de skal brukes og serverer dem med rikelig godt smør og sukker. Men de er også gode ubløtet, og de har den fordelen at de er atskillig lettere å bake enn flatbrød

Krotakake med mel
Her er en oppskrift jeg har i basen min hvor det ikke brukes poteter.
1 l kefir
3 egg
1/4 kg sukker
1 ts hornsalt
2 ts natron
hvetemel

Rør sukkeret ut i melken, og bland i de øvrige ingrediensene. Ha bare i så mye mel at deigen lett kan kjevles ut. Kjevle ut deigen til store, tynne lefser. Eller du kan lage mindre lefser og steke dem i usmurt panne.

De store lefsene stekes på takke ved svak varme. De skal være lyse. Legg lefsene utover, slik at de blir tørre og kan oppbevares i stabel på tørt sted.

Før de spises, myknes krotakakene mellom to fuktige kjøkkenhåndklær. Smør dem med smørkrem eller smør, sukker og kanel. Brett lefsene sammen og klipp dem i lange, tynne stykker.

Krotakake (Hardingkake, ovnskake)
300 g kokte poteter
1/2 ts salt
4 dl kjernemelk eller sur melk
10 g gjær
ca. 1 kg (2 l) hvetemel og rugmel
utbakingsmel av samme blanding
På lefsene: smør og sukker

Dette er en av de få lefseslag med gjær. Lag en kaldhevet deig med potetmassen. Dekk den godt til, og la den stå til neste dag.
Elt den opp med mer mel, så det blir en myk, god deig.
Kjevl den ut til leiver, ca. 30 cm i diameter. Bruk helst rutet kjevle. Snu leiven og rull den over med krotakjevle, så det blir spisse ruter i den. Krotakjevle var vanligvis av tre. Men det fins også stålkjevler som «preger» leiven best.
Stek leivene på middelsvarm takke. Legg krotasiden ned først, det blir rettsiden på lefsa. Krotingen gjør at lefsa hever seg jevnt.
Snu leivene på takka, og stek dem så de blir lyst brunflekket på begge sider, og gjennomstekte.
Legg litt press på dem når de er stekt.
Oppbevar dem som flatbrød.
Bløt, smør og del dem opp som krinalefse

Tynnbrød
Tynnbrødet kommer fra Sørlandet. Deigen lages av kokte poteter og en blanding av rug- og hvetemel, så lite mel som mulig. Den kjevles ut i store, tynne leiver og stekes på takke eller plate ved temmelig svak varme. Når de ligger på takken, smøres de over med råmelk eller melk og egg. Så stekes de ganske lett på den smurte siden, så de får store lyse flekker. Lefsene skal stekes godt, men de må ikke være for sprø.
De bløtes på vrangsiden, og smøres med rikelig godt smør, legges dobbelt eller firedobbelt, alt etter hvor tykke stykker en vil ha. Så klippes de opp i snipper.
Lefser var som sagt gamle dagers høytidskost, og det aller fineste var brure-lefsene, som kom i sendinger til brurehuset. Det skulle helst være 4 lefser til både brud og brudgom, og til hvert måltid måtte det settes nye lefser frem. Disse lefsene ble pyntet med navnetrekk i sukkerkulør, jo flere farger, jo gjevere var det.

En annen oppskrift jeg har på tynnbrød.

Tynnbrød2
2 kg poteter
ca 400 g rugmel
ca 400 g hvetemel

Pensles med:
ca 5 dl melk
2 egg

Kok, skrell og mal poteter. Avkjøl.
Elt forsiktig inn melet til en fin blanding som er lett å bake ut.
Kjevle ut store, tynne leiver med rutet kjevle.
Bruk en blanding av rug og hvetemel til utbaking.
Stekes etter hvert på takke ved svak varme. Rull over de når de steker, så de holder seg tynne.
Smør de med en blanding av egg og melk, og stek dem til de får brune flekker.
Dynkes med vann og serveres med smør.

---

---

---

Intern:142