Høyere pris på usunne matvarer hjelper ikke nødvendigvis dem som mest trenger å spise sunnere.
Fedme er et økende problem verden over, også i Norge. Ifølge Folkehelseinstituttet veier en norsk 40-åring fem kilo mer i dag enn en 40-åring gjorde rundt 1985. Våre mindre sunne matvaner har blant annet ført til økt risiko for diabetes 2, mer hjerte- og karsykdommer samt utvikling av visse typer kreft.

Gode kostvaner har vært på den politiske agendaen siden begynnelsen av 2000-tallet. Regjeringens handlingsplan Oppskrift for et sunnere kosthold fremmer en rekke forslag som skal forebygge sykdom og gi oss bedre helse.
Momskutt på sunne matvarer og momsøkninger på mindre sunne matvarer er en måte å påvirke kostholdet. Nå har forskere ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) undersøkt hvordan prisendringer faktisk har påvirket matforbruket over tid. Vil vi kjøpe sunnere mat dersom usunn mat er dyrere og sunn mat er billigere?

Ny epidemi

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er fedme et av verdens viktigste helseproblemer. Rundt fem prosent av helsekostnadene i industrialiserte land kan knyttes til fedmerelaterte problemer.
Fedme har også blitt et økende problem i utviklingsland. Norske estimater viser at kostnadene som følge av fedme utgjør inntil en prosent av BNP.

– Globalt regnes mer enn én milliard voksne som overvektige, og minst 300 millioner har utviklet fedme, sier Kyrre Rickertsen som er professor i samfunnsøkonomi.
En person med kroppsmasse-indeks (KMI) høyere enn 30, har utviklet fedme. KMI over 25 regnes som overvektig.
Rickertsen leder forskningsprosjektet om mat og endrede forbrukerpreferanser som avsluttes ved årsskiftet.
Prosjektet er finansiert med midler fra Matprogrammet i Norges forskningsråd, Jordbruksavtalen og Fondet for forskningsavgift på landbruksavgifter, samt med prosjektstøtte fra Landbruksdepartementet i USA.

25 000 husstander

– Det gjøres en rekke politiske grep for å bedre våre kostvaner. Myndighetene innfører sunne skolefruktordninger, og det drives offentlig opplysningsarbeid og forskning. En annen mulighet til å påvirke forbruket, er en mer aktiv bruk av subsidier og avgifter, forteller Rickertsen.
I dag ligger matmomsen på 14 prosent. De fleste andre varer har en momssats på 25 prosent, mens noen få varer er fritatt fra moms. Ifølge Rickertsen vil en differensiert matmoms med momsfritak for sunne varer og full moms for usunne varer påvirke kostholdet i riktig retning.
Sammen med forskerkollega Geir Wæhler Gustavsen har han undersøkt data fra Forbruksundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå for perioden 1986 til 2005. De har her sett på hvordan et momsfritak for sunne matvarer og en momsøkning til 25 prosent vil påvirke forbruket.
– Vi valgte ut enkelte matvarer som det er bred enighet om enten er sunne eller usunne. De sunne varene er grønnsaker, frukt og fisk, mens de usunne består av brus, godteri og iskrem. Vi lot momsen på kjøtt, melk og juice være uendret, forteller Rickertsen.

Størst effekt blant sunne

Forskerne fokuserte på hushold som enten spiste mye usunne matvarer eller lite sunne matvarer.

– Det er blant disse husholdningene det vil ha størst helsemessig effekt å endre forbruket, forteller Rickertsen.
Hushold som drakk mye brus, reduserte brusinnkjøpet med 10 prosent som følge av momsøkningen, mens hushold som drakk lite brus, reduserte innkjøpene med 20 prosent.

– Dette tilsvarer en reduksjon på rundt to liter per person per år blant dem som drakk lite. Og ti liter per år blant storforbrukerne.
Momsreduksjoner på de sunne matvarene førte til relativt lite kostholdsendringer blant dem som allerede spiste lite grønt og frukt i utgangspunktet. Effekten var større blant storforbrukerne av disse varene.

– Det virker derfor som om avgiftsøkninger på usunne matvarer har en større effekt for dem som allerede spiser sunt, enn hos dem som spiser lite grønnsaker og frukt, sier Rickertsen.

Melken taper posisjon

Forskerne fant videre ut at endringer i oppvekstvilkår er viktige for forbruket av enkelte matvarer. Melk er et eksempel.

– De som er født rundt Annen verdenskrig, lærte seg det var sunt å drikke melk. Dette er holdninger og vaner som disse forbrukerne har brakt med oss gjennom livet, også når de har blitt eldre. Disse holdningene har endret seg hos senere generasjoner, forteller Rickertsen.
Utover 1980-tallet ble helseeffektene av melkeforbruk mer omdiskutert, og melken mistet noe av sin posisjon i det norske kostholdet.

– Når disse yngre generasjonene blir 60 eller 70 år, så vil de derfor drikke mindre melk enn sine tidligere generasjoner.

Ser til USA

Rickertsen påpeker at Forbruksundersøkelsen har en del begrensninger.

– Viktige bakgrunnsvariabler mangler. Vi har derfor ikke tatt hensyn til forbrukerens inntekt, utdannelse og etniske bakgrunn. Vi har kun sett på om forbrukermønsteret har endret seg i takt med de endrede momssatsene. Vi har for eksempel heller ikke undersøkt om matforbruket har gitt utslag på selve badevekta eller om maten de kjøpte faktisk ble spist, eller om den ble kastet.
Forskningsgruppen har samarbeidet med amerikanske forskere underveis.

– USA er fortsatt fedmeland nummer én. De har derfor forsket mye på dette feltet, og det finnes en omfattende kartlegging av fedme i forhold til sosial bakgrunn, inntekt og etnisitet.
I Norge mangler vi fortsatt fullstendige tall over overvektige og i hvilken grad overvekt og tilhørende helseproblemer kan forklares ut fra ulikheter i inntekt eller utdanning.

– Det er lett å finne at folk med lavere utdanning har større helseproblemer enn folk med høyere utdanning. Det er imidlertid vanskelig å se om det er noen forklaringsmessig sammenheng mellom disse variablene, sier Rickertsen.

- Det er ikke gitt at en reduksjon av ulikheter i utdanning vil føre til en tilsvarende reduksjon i ulikheter i helse.

- Når det gjelder barn så har vi også vært gjennom en periode hvor barn ikke skulle måles og veies i skolen. Det er i ferd med å endre seg nå, fremholder han.
For Matprogrammet er forskningsmessige problemstillinger knyttet til forbrukeraspektet, mat og helse sentralt.

– Prosjektet setter fokus på store samfunnsutfordringer som fedme. Undersøkelser av forbrukervaner i forhold til sunn og usunn mat, er viktige for å få dette nærmere belyst, sier spesialrådgiver Turid Hiller i Norges forskningsråd.

---

---

---

Intern:2252