Reindrift er Norges eneste nomadiske dyrehold og baseres på at dyrene går fritt på utmarksbeite hele året. Det produseres kjøtt, og en rekke produkter av skinn og gevir. Reindriften er et fundament for samisk kultur.

Rein er et flokklevende hjortedyr tilpasset de ekstreme klimatiske forholdene vi har i nord. Pelsen har gode isolerende egenskaper og de store klauvene bærer reinen godt på snøen.

Økning i reindriften
Omfanget av den samiske reindriften har økt betraktelig fra 1950 til i dag. Det har gitt en økning både i antall sysselsatte og antall rein.

Harde vintre
Underernæring og sult har tatt livet av mange dyr vinterstid. De hardeste vintrene kan gjøre det vanskelig å finne egnede steder å beite på grunn av mye snø og is. Rovviltskader er også viktige årsaker til tap i reindriften.

Vil unngå insekter
Sjukdomstilstanden for reinbestanden er generelt god, med unntak av parasitter. Hjernemark kan også forekomme og forårsaker alvorlig sjukdom.

Reinen trekker ofte opp i høyden, der det blåser, for å unngå insekter.

Transport av rein
Regelverket for transport av rein er detaljert. Det gjelder imidlertid ikke for transport under 50 km. Det er fortsatt tillatt å transportere rein på tradisjonelt vis, der reinen ligger på kjelke med beina sammenbundet.

Slakting og kastrering
De tradisjonelle metodene for avliving og kastrering av rein kan komme i strid med dyrevernloven.

Oppdrettsvilt
De vanligste ville artene vi driver oppdrett av i Norge er hjort, villsvinkrysninger og skogsfugl. Det er i overkant av 40 hjortefarmere i Norge, med i alt 12 dåhjort- og 33 hjortebesetninger. Noen få farmere holder både dåhjort og hjort. De første hjortefarmene ble etablert i 1984. All oppdrettshjort stammer fra naturlig vill stamme i Norge, mens dåhjorten er innført. I følge Norsk Hjortesenter er det mangel på avlsdyr, noe som setter begrensninger på hvor fort antall hjortefarmer kan vokse.

Lite sjukdom
Helsetilstanden i hjorteoppdrettet er god. En undersøkelse blant ni farmer i år 2000, avdekket et generelt lavt koppernivå. Det oppstår trolig fordi det er lavere innhold av kopper i fôret til oppdrettshjorten enn i det fôret den viltlevende hjorten får tak i. Lavt koppernivå kan føre til sjukdom. Mange hjortefarmere behandler dyrene rutinemessig mot innvollssnyltere. Internasjonalt er det ikke uvanlig med sjukdommer som tuberkulose, paratuberkulose og chronic waisting disease. Sistnevnte er beslektet med skrapesjuke og skaper store problemer både for vill hjort og i hjorteoppdrett i Nord-Amerika.

Helseovervåkning
Viltlevende hjortevilt blir overvåket gjennom et helseovervåkningsprogram (HOP) som er basert på et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning, Statens dyrehelsetilsyn og Veterinærinstituttet.

---

---

---

Intern:14