Om kort tid vil du oppdage at kjøttet du kjøper i butikken ikke nødvendigvis har den samme friske rødfargen som før. Fra 1. juli er det nemlig forbudt å bruke karbonmonoksid (CO) ved pakking av ferskt kjøtt.
Bruk av CO medfører ingen helserisiko i de mengder som til nå er brukt til pakking av ferskt kjøtt i Norge. Både EUs vitenskapskomité og norges vitenskapskomité mener imidlertid at CO - som gir kjøttet en kirsebærrød farge - kan virke villedende fordi kjøttet kan fremstå som ferskere enn det i realiteten er.
- Et av kriteriene for bruk av tilsetningsstoffer er at de ikke skal virke villedende for forbrukerne. I EU vurderes CO som villedende. Vi forstår argumentasjonen til EU, og forbyr derfor bruken av CO ved pakking av ferskt kjøtt i Norge, sier Joakim Lystad, administrerende direktør i Mattilsynet.

Villedende for forbruker
Både EUs vitenskapskomité, og Statens næringsmiddeltilsyn (Mattilsynet fra 01.01.2004) har tidligere konkludert med at CO ikke medfører helserisiko i de mengder som brukes ved industripakking av ferskt kjøtt i Norge. Hovedargumentet mot den norske pakkemetoden har vært at bruk av CO kan virke villedende for forbruker. Den kirsebærrøde fargen som dannes vil være stabil, selv om kjøttet er blitt lagret på en måte gjør at det ikke lenger er mikrobiologisk akseptabelt. Det vil si at kjøttet kan se friskt ut, selv om det ikke lenger er egnet som mat.
Dersom kjøtt blir utsatt for oksygen vil den røde fargen vi forbinder med kjøtt endre seg fra rød til brun, grå eller grønnaktig. Å tilsette CO hindrer denne fargeforandringen, men har i seg selv ingen eller liten effekt på holdbarhet. Norsk kjøttindustri har brukt CO som pakkegass ved emballering av ferskt kjøtt siden midten av 80-tallet.
I henhold til EØS-avtalens forpliktelser skulle bruken av CO ha vært stanset fra og med 1. oktober 2000. Stans i bruken har imidlertid store administrative og økonomiske konsekvenser for norsk kjøttindustri. Kjøttindustrien og flere interesseorganisasjoner har derfor over lang tid arbeidet for å få EU til å godkjenne bruk av CO som tilsetningsstoff.
Norske myndigheter ga kjøttindustrien dispensasjon inntil behandlingen av søknaden var ferdigstilt i EU. I tillegg har kjøttbransjen fått en overgangstid slik at bruken skulle kunne fases ut på en forsvarlig måte. Overgangsperioden slutter 1. juli 2004. Det betyr at all bruk av karbonmonoksid som pakkegass er ulovlig etter denne datoen.

Annen farge og holdbarhet
Hvilken farge kjøttet kommer til å få etter at forbudet trer i kraft vil avhenge av hvilken pakkemetode den enkelte kjøttprodusent velger. Se tabellen under for å se hvilke forskjellig farger man kan forvente.

Egenskap	Pakkegass uten CO (60 % CO2/40 % N2)	Pakkegass med CO (ca. 0,4 % CO/ 60 % CO2/ 40 % N2)	Høyoksygen (ca. 70 % O2/ 30 % CO2)	Vakuum	Svøping på skål
Kjøttfarge	Fra mørk rød til grå/grønn/brun	Frisk lyserød	Frisk rød	Mørk rød	Frisk rød
Rød fargestabilitet	Ingen	Høy (ca 14 d+)	Middels (4-7d)	Høy	Svak
Harskning	Ingen	Ingen	Mye	Ingen	Delvis
Mikrobiologisk holdbarhet	Lang (ca 14 d)	Lang (ca 14 d)	Middels (ca 7d)	Lang	Kort (1-2 d)
Hemming av patogene mikroorganismer	Delvis	Delvis	Lite	Delvis/Lite	Lite

Tabellen viser også at holdbarhetstiden vil variere ut fra hvilken metode man velger. Alle emballerte næringsmidler til forbruker angir holdbarhetstid. Det betyr at kjøttprodusenten har vurdert den metoden han/hun benytter og setter en siste forbruksdag ut fra dette.

Tilsynskampanje
Mattilsynet kommer til å gjennomføre en tilsynskampanje for å sikre at bruken av CO opphører.
Både Mattilsynet og norsk kjøttindustri har sterk fokus på matvaresikkerhet. Det betyr at det er lagt stor vekt på at produktene som omsettes etter 1. juli vil være like trygge for forbruker som før 1. juli, til tross for et noe annerledes utseende.

---

---

---

Intern:293