Jeg husker den tiden da salat var synonymt med vanlig bladsalat, men slik er det ikke lenger. Når man ser etter salat i dag, har man ett veldig utvalg av de forskjellige sorter og ikke minst så smaker de forskjellig.
Jeg tok en runde i råvarebiblioteket mitt, hos bama og frukt.no for å sjekke hva som var der av salat, og håper at dette kan være en liten guide til handlerunden. Jeg går gjennom de salatene som kan være aktuelle, med litt informasjon og tips til matlaging.



Batavia
Dette er en salatgruppe med både grønne og røde varianter. Bladene er kraftige. Smaken er mild og deilig. Denne salaten er fin til pynt og i de mange salatvarianter.

Bindsalat
Denne stilksalaten er en krysning mellom selleri og salat og minner om smaken av begge. Bindsalat er velkjent i Asia.
Stilkene spises rå eller kokt, og bladene vanligvis bare kokt.

Bredbladsikori
Denne salaten har brede blader som er mindre kruset og bitre enn hos krusendivie. Bladene er litt fliket. De indre bladene er blekere og mindre bitre enn de ytre. Blader med brune kanter bør kasseres. Den er en utmerket kilde til folinsyre og kalium. Salaten blir som oftest spist rå, men kan også kokes.

Crispisalat
Kalles og vestfold salat. Brukes som vanlig salat. Mer informasjon om Vestfoldsalat

Ekeblad
Ekebladsalaten har to varianter, den røde og den grønne. Bladene er tynne og flikete. Smaken er mild og med en fin aroma. Ekeblad er dekorativ som pynt og deilig i lag med andre salater i samme saltbolle.

Endivie
Er og en salattype. Krusendivie kalles frisesalat. Har mye vitaminer og mineraler. Kraftig smak. Brukes mye til pynt og for å sette smak på salater. Kan også stues og gratineres

Eskaroll
Dette er salaten med store hoder og et såkalt rufsete utseende. Fargen er lys grønn ytterst og gulhvit innover. Bladene er store, krusete og sprø. Smaken er fyldig, aromatisk og bitter. Eskaroll har en meget god holdbarhet. Eskaroll anvendes i salater og til pynt.

Frisee
Denne salaten har blitt svært populær. Kalles og krusendivie. Blir hovedsakelig brukt i salater. De grønne flikete bladene er slanke og spisse og vokser i en rosett. De kan ha rød- eller hvitaktig midtnerve og smaker relativt bittert. De midterste bladene er gul- eller hvitaktige. Krusendivie er en utmerket kilde til folinsyre og kalium.
Friséesalat egner seg meget godt til pynt. Den er også god i salater som skal ha litt kraftig smak. Tilsettes frukt i salaten, mildnes også smaken noe.

Frisella
Denne salaten er en krysning mellom Isbergsalat og Frisee. Den er sprø og saftig og mild på smak. Frisella er meget dekorativ til pynt, i salater og på hamburgere.

Hjertesalat
Hjertesalat er en mini romanosalat med lange kompakte blader på 12 til 15 cm. Den er sprø og har saftige blader rundt en hvit stengel. Meget delikat og søt salatsmak. Brukes som vanlig salat.





Hodesalat/bladsalat
Har vært dyrket i Norge siden midten av 1600-tallet, men har vært kjent i middelhavslandene i flere tusen år. Produksjonen foregår mest i drivhus, men også noe på friland. KVALITET: Den skal være sprø og saftig med friskt utseende. Det er ingen løse blad, og snittflaten er tørr. Hodet må være tett og fast. De innerste bladene skal være lyse og sprø.
Den brukes i alle typer salater, naturell eller tilsatt dressing og i fruktsalat. Den er god til pynt på smørbrød. Til ost brukes de innerste lyse, lett krøllete bladene. Tilsatt ujevnede supper umiddelbart før servering.

Isbergsalat
Etterhvert er isbergsalat den vanligste hodesalatsorten. De ytre bladene er sprø og grønne mens de indre er gulere eller hvitere. Denne sorten er mindre næringsrik enn andre sorter. Isbergsalat bør skylles i siste øyeblikk før servering.
Denne bruker vi i vanlige grønne salater, gjerne med en enkel dressing. God i blandede salater, på hamburger og i taco. Den er en meget sprø salat som passer til det meste og kan eventuelt brukes i wok. Den er en salat som er god til det meste av bladsalater og lignende. Brukes mye og er lett å få sprø i konsistens med mye friskt vann. Kan også brukes varmebehandlet i f.eks sauterte ferske erter og sjalottløk.

Kinakål
Brukes som salat. Likner på romersalat. Er sprø og forfriskende. En annen art er Pak-choy som ligner kinakål. Spises rå i salater. Kokes eller marineres. Kan brukes i stuinger, supper, og wokretter.Kan brukes kokt som vanlig kål, men har ikke den vanlige kålsmaken.

Krøllsalat
Er en forholdsvis ny salattype. Den har noe isbergsalat i seg.
Da den har både mørke og lyse blader, er den meget dekorativ i salater. Den er også fin til pynt på fat.

Lollo
Dette er en finkruset salat med et fint fargespill fra lys grønn til dyp lilla. Smaken er mild og harmonerer fint sammen med andre salatvarianter. Den har kort holdbarhet Lollosalat er ypperlig til pynt på smørbrød og koldanretninger. Riv den med fingrene når du bruker den i salater.

Løvetannsalat
Er i familie med sikori. Den viltvoksende løvetannen vi har i Norge kan også spises, helst så tidlig på våren som mulig, da den etter hvert blir sterk og bitter.
Brukes i salater. Passer godt sammen med nøytrale salater. Jeg har flere oppskrifter hvor vill løvetann brukes.

Mangold
Er ikke noen salat men en beteart, men bladene brukes som salat. Velg mangold (bladbete) med faste og jevnt fargede stilker og blader. Den bør skylles omhyggelig for å bli kvitt sand og jord som skjuler seg i bladene. Hvis stilkene er senet, skjær den over ved bunnen og dra av de trådaktige fibrene. Legg stilkene direkte i vann tilsatt litt sitron slik at de ikke mørkner under kokingen. Rå bladbete er en utmerket kilde til vitamin C, vitamin A, magnesium og kalium.
De grønne bladene kan brukes i stuinger, supper, gratenger, i omelett og quiche. Den er også god i wok. De hvite stilkene bør kokes eller stues. Kan være litt bitter.

Plukksalat
Plukksalat anvendes i salater og til pynt.

Rapidsalat
Salaten har lange krøllete blader som er tynne og sprø. De danner ikke et fast salthode. Smaken er mild og fin. Den er godt egnet som pynt. Selges nesten bare i potte. Rapidsalat dyrkes kun i veksthus og under spesielle lysforhold. Rapidsalat anvendes som grønn salat i blandede salater og som pynt.

Romanosalat
Salaten har vært kjent siden antikkens Egypt. I dag er Romanosalaten den vanligste salaten i de fleste Middelhavslandene. Salaten har store hoder av avlange, sprø blader. De lange, mørkt grønne bladene på denne salaten er ganske faste med en sprø og fiberrik midtnerve. Smaken er svært kraftig , både litt søt og bitter. Romanosalat bør skylles før den legges i kjøleskapet. Der kan den holde seg i 3-5 dager.
Denne salaten er god alene, og den er meget velegnet i blandede salater, da den beholder sin sprøhet også etter at dressingen er tilsatt. De innerste bladene er de "søteste". Den brukes spesielt til Cæsar-salat med ansjos og krutonger.

Ruccula
Heter sennepssalat på norsk. Dette er en salat som har blitt svært populær på kort tid. Ruccula har smale og sterkt flikete blader med en matt grønn farge, ligner løvetann. Det brukes kun unge blader som selges løst eller pakket på brett eller i pose. Smaken er svært kraftig, pepperaktig og Ruccula brukes både som salat og som en krydderurt. Brukes i salater, gjerne blandet med andre salatvarianter, som garnityr til bl.a. forretter.

Rød hodesikori
Rød hodesikori kommer opprinnelig fra Veneto området i Nord Italia og det finnes flere sorter. Rød hodesikori tilfører salater farge og sprøhet. Den litt bitre smaken passer best sammen med andre salatsorter. Velg kompakte hoder med fin farge på bladene og fast og uskadd basis. Unngå hoder med brunkantede blader. Brukes som sikori. Salaten setter fin farge på milde blandede grønne salater. Den egner seg godt marinert og servert med kjøtt-eller fiskeretter. Den kan også kokes, smørdampes eller gratineres.

Sikori
Sikori hører til kurvplantefamilien og brukes både som salat og rotvekst. Før var sikori utelukkende dyrket på grunn av rotfruktene. Disse ble tørket, ristet og brukt som kaffesurrogat. Kalles julesalat eller salatsikori. Smaken er krydderaktig og litt bitter. Skal være lysgrønn og hvit. Dyrkes uten lys. Det hvite er mest bittert. Gir frisk salat om vinteren. Spises rå eller kokt. Brukes som sagt i salater, men kan og stekes lett eller dampes. Passer godt sammen med skinke. Kan og gratineres.

Spinat
Er en bladgrønnsak hvor bladene brukes. Bruk friske blader og ta vekk tykke stilker. Inneholder mye vitaminer og mineraler. Sunt, bare se på "skipperen". Fås hele året frossen. Finns som spinatbete og New Zeland Spinat også.
Legges før tilberedning i kaldt vann ca 30 minutter. Kan smørdampes, stues og freses lett. Kan brukes i omeletter, timballer, og til både kjøtt og fisk. Dampes noen få minutter under lokk.

Vårsalat
Denne grønnsaken blir kultivert og konsumert som vanlig salat. Den er svært delikat og smaker mildt. Vårsalat vokser vilt i Norge og hører til vendelrotfamilien. Den sås om på sensommeren. Den er vintergrønn og kan høstes under snøen, eller neste vår som navnet tilsier. Fjern røttene og skyll godt. Unngå sterk dressing som kveler den milde smaken. Brukes i friske salater og er nydelig med fransk dressing.

---

---

---

Intern:281