Salmonellose opptrer i langt de fleste tilfellene som en selvbegrensende, lokal tarminfeksjon. De vanligste symptomene er diaré, magesmerter, feber og nedsatt allmenntilstand.

Mer alvorlige tilfeller kan oppstå hos utsatte grupper som småbarn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar. Svært sjelden fører salmonellose til dødsfall. Dosen som skal til for å utløse sykdom er som regel høy. Smitte skjer sjelden direkte fra person til person. Bakterien trenger å oppformere seg i matvarer. Den vokser i lettbedervelige matvarer som lagres uten kjøling.

Salmonella er motstandsdyktig overfor ekstreme miljøpåvirkninger. Den kan overleve i lang tid i kjølte, fryste og tørkede produkter. Den dør ved varmebehandling som koking og grilling. Bakterien kan forekomme i både husdyr, viltlevende dyr og miljø, og er derfor vanskelig å bekjempe. Salmonellose hos menneske økte kraftig fra tidlig på 1980-tallet, men meldte tilfeller har stabilisert seg de siste årene. Antall meldte tilfeller i Norge er nå mellom 1400 og 1500 i året. En spesiell type salmonella, Salmonella Typhimurium DT 104, har skapt problemer i andre land. Denne varianten er resistent mot en rekke antibiotika, og det har vært debattert om den gir mer alvorlig sykdom enn andre

I løpet av de siste 20 årene er det registrert en kraftig økning i antall salmonella-smittede mennesker i praktisk talt alle industrialiserte land. I mange land er Salmonella en av de hyppigste årsakene til diarésykdom. De fleste tilfellene av salmonellose i Norge (ca. 80 prosent) skyldes smitte ved utenlandsopphold. Smittenivået i Norge er fortsatt svært lavt sammenlignet med de fleste andre europeiske land. Salmonella blir svært sjelden påvist fra norske husdyr og fra norske fôrvarer. Imidlertid kan man påvise bakterien relativt hyppig fra norske ville fugler.

Vanligste smittevei er via næringsmidler. Bakterien kan dukke opp i nær sagt hvilket som helst næringsmiddel på grunn av sin evne til å overleve og vokse, og spres i produksjonskjeden og miljøet. Over hele verden synes dyr å være det viktigste reservoaret for infeksjon med salmonellabakterier hos menneske. Bakterien spres gjennom kjøttprodukter, særlig svine- og fjørfekjøtt, men også egg, eggprodukter, melk, skalldyr og krydder. Smitteoverføring via ikke-desinfisert drikkevann kan forekomme, likeledes kontaktsmitte mellom personer eller fra husdyr og kjæledyr til menneske.

Siden 1995 har man hatt et landsomfattende overvåkingsprogram for salmonellabakterier i levende husdyr, ferskt kjøtt og egg. Programmet gir en grundig dokumentasjon av salmonellasituasjonen i Norge og er en viktig grunn til at vi har fått innvilget en såkalt "salmonellagaranti" ved import. Garantien medfører at ferskt kjøtt fra EU skal underkastes en særskilt salmonellakontroll før det sendes til Norge.

I tillegg til den innenlandske overvåkingen, gjennomfører vi en omfattende salmonellakontroll ved import fra andre EØS-land, så vel som fra land utenfor dette økonomiske samarbeidet, såkalt tredjeland. Den utvidede EØS-avtalen som trådte i kraft 1. januar 1999, opphevet den veterinære grensekontrollen med animalske produkter fra EU. Bortfallet av denne grensekontrollen kompenseres med systematisk kontroll av importerte næringsmidler som kan føre med seg smitte til norske forbrukere.

Salmonella er vidt utbredt. bakterien har en imponerende evne til å etablere seg i stadig nye økologiske nisjer. Denne egenskapen gjør at det er viktig å ha en strategi for kartlegging av potensiell risiko, dvs. i hvilke råvarer og næringsmidler bakterien kan befinne seg. Ett eksempel fra nyere tid er Salmonella Enteritidis som på slutten av 1980-tallet invaderte fjørfe og forårsaket en verdensomspennende epidemi, først og fremst via egg som ble infisert under utvikling i egglederne (ikke påvist i norsk fjørfe).

---

---

---

Intern:283