Sider frå Hardanger er det første norske alkoholholdige produktet som får et lovbeskyttet produktnavn i tråd med den offentlige merkeordningen Beskyttede betegnelser. - Nå stiller Sider frå Hardanger i samme klasse som Champagne, slo landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fast da han i dag overrakte beviset på lovbeskyttelsen til Hardanger Siderprodusentlag.

Lovbeskyttelsen av Sider frå Hardanger skal sikre produktet mot kopiering og etterligning.Kun sider som oppfyller kriteriene i produktforskriften som Mattilsynet har vedtatt, har rett til å kalles Sider frå Hardanger. Siderflaskene kan merkes med merket for Beskyttet geografisk betegnelse, noe som igjen gir forbrukerne garanti for produktets opprinnelse og en garanti på at produktforskriften er fulgt.

Kvalitetsstempel

- Merkeordningen Beskyttede betegnelser er et kvalitetsstempel, kun for produkter som representerer det ypperste av et lands mat- og drikkeprodukter. I Hardanger har dere jobber dere målrettet mot det som er en viktig trend innen europeisk matproduksjon - konkurransekraften ligger i mat og drikke med lokal og regional identitet, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk da under et arrangement i Oslo i dag overrakte plaketten som beviser lovbeskyttelsen til lederen for Hardanger Siderprodusentlag, Asbjørn Børsheim.

- En beskyttet betegnelse til Sider frå Hardanger betyr status, nye muligheter og nye markeder, sa Brekk, som viste til en fersk undersøkelse som viser at forbrukerne i Europa har høy tillit og kjennskap til opprinnelsesmerking.

- Undersøkelsen viser at potensialet er stort. Jeg mener vi må satse på Beskyttede betegnelser. Dette fordi merkeordningen både er en viktig konkurransestrategi for utvikling av norsk landbruk- og matproduksjon, og fordi den er viktig for forbrukerne.

Tradisjon

Fruktproduksjonen i Hardanger har lang historie, og Hardanger regnes som et av de beste fruktdistriktene i Norge med en sterk tradisjon for å presse eple til eplejuice og videreformidle den til eplesider. Sider frå Hardanger er sider laget i Hardanger av epler dyrket i Hardanger. Produksjonen bygger på opparbeidet kunnskap om hva slags prosesser som gir best aroma, smak og produktutbytte.
I tillegg til Sider frå Hardanger har også fire fruktprodukter og Eplejuice frå Hardanger fått lovbeskyttelse i tråd med Beskyttede betegnelser.

Økt salg

- Å få stemplet flaskene med merket for Beskyttet geografisk betegnelse betyr mye for sidernæringen, hevder lederen for Hardanger Siderprodusentlag, Asbjørn Børsheim. Siderprodusentlaget består av en rekke siderprodusenter som alle har rett på å kalle sideren sin for Sider frå Hardanger.

- At Sider frå Hardanger nå er en beskyttet geografisk betegnelse betyr svært mye for utvikling av salget og fremtidig næringsinntekt for en rekke produsenter i Hardanger. I tillegg vil reiselivsnæringen tjene på dette, da de kan bruke dette i sin markedsføring av Hardanger, sier Børsheim som selv satser på gardsturisme.

Stort potensial

- Jeg satser også fordi jeg vil ha en levedyktig fruktgård med flere ben å stå på. Og jeg har en genuin interesse for sider. Det er ennå mye upløyd mark og jeg mener at sider har et stort potensial om man har fokus på kvalitet og utnytter alt som ligger i gamle eplesorter i kombinasjon med vårt klima her, mener Asbjørn Børsheim.

16 produkter

Merkeordningen Beskyttede betegnelser omfatter til sammen nå 16 matprodukter.

- Det er godt at merkeordningen nå også omfatter en alkoholdig drikk som det er lange tradisjoner for og som vi har de beste forutsetninger for å lage her i Norge, sier administrerende direktør i KSL Matmerk, Gabriella Dånmark.
KSL Matmerk administrerer Beskyttede betegnelser sammen med Mattilsynet. Dånmark understreker at det nå satses sterkt fra myndighetenes side på merkeordningen.
Merkeordningen Beskyttede betegnelser skal sikre matprodukter med klar geografisk tilhørighet, særpreg og tradisjon mot ulovlig kopiering og samtidig gi forbrukerne garanti om produktenes opprinnelse. Den norske ordningen ble etablert i 2002 etter mønster fra EU, der kjente merkevarer som Parmaskinke, Roquefort og Scottish Farmed Salmon er blant de rundt 800 ulike matproduktene som har slik beskyttelse.
Klikk her for å lese mer om merkeordningen Beskyttede betegnelser.

-----------------------------

FAKTA OM SIDER FRÅ HARDANGER

Sider frå Hardanger er sider laget i Hardanger av epler dyrket i Hardanger. Sider frå Hardanger skal være fremstilt av eplejuice, som kan være tilsatt sukker i ulike mengder og enten er gjæret på villgjær fra epleskallet eller tilsatt hvitvingjær. Eplesmak og aroma kan variere fra produsent til produsent. Alkoholprodusenten kan ifølge forskriftene variere fra 3 til 12 prosent og kan klassifiseres som tørr, medium og søt. Sider frå Hardanger er det første alkoholholdige produktet som blir godkjent som en beskyttet betegnelse i Norge.

Kun medlemmer av Hardanger Siderprodusentlag har i dag rett til å bruke betegnelser Sider frå Hardanger på sine produkter og bruke merket for beskyttet geografisk betegnelse på sine produkter. I tillegg må produsentene være lokalisert i Hardanger, nærmere bestemt Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvam, Odda, Ulvik og Ullensvang.

Produktet Sider frå Hardanger har en klar tilknytning til Hardanger. Sideren er kjennetegnet ved en lett, syrlig og aromatisk eplesmak. Dette kan forklares med sammensetningen av epleråstoffet, de spesielle kvalitetene som kjennetegner epler dyrket i Hardanger og den lange tradisjonen og kunnskapen om sider i Hardanger. Sider frå Hardanger vil ha en naturlig variasjon i smak og aroma fra produsent til produsent avhengig av hva for slags eplesorter som bli brukt. Epler i Hardanger har en frisk og syrlig smak som kommer fra de spesielle vekstvilkåra som klimaet og naturen i Hardanger gir. På grunn av en kjølig, men lys vekstsesong får eplene et høyt innhold av smakskarakteristiske fruktsyrer. Hardanger er et av de beste fruktdistriktene i Norge med en sterk tradisjon for å presse eple til eplejuice og videreformidle den til eplesider. Produksjonen av Sider frå Hardanger bygger på opparbeidet kunnskap om hva slags prosesser som gir best aroma, smak og produktutbytte.

Sider har et sterkt omdømme knyttet til Hardanger, både historisk og i samtiden. I boka Hjemmelaging av norsk vin og andre leskedrikker av dr. Olav Sopp fra 1922, blir sider produsert i Hardanger omtalt slik" At lage god cider er en vanskelig kunst. Det er i mange lande en stor industri. Ogsaa her i landet er der fremstillet cider fabrikmessig med større og mindre hell. I den senere tid synes det o dag som man i Hardanger har formaad at fremstille en type som er noksaa konstant og ganske god." Lyrikeren Olav H. Hauge (1908-1994) fra Ulvik i Hardanger har også skrevet flere omsider i flere av diktene sine.

---

---

---

Intern:1574