Det vestlige kostholdet har endret seg vesentlig de siste 100 årene. Vi spiser stadig mer vegetabilske omega-6 fettsyrer i forhold til marine omega-3 fettsyrer. Samtidig har mentale lidelser og atferdsproblemer økt. Studier viser at lavt inntak av sjømat gir økte forekomster av psykiske lidelser. Før ble den positive effekten av omega-3 fettsyrer kun assosiert med hjerte og kar lidelser. Nå ser vi at omega-3 fettsyrer også er viktige for hjernen.

I følge WHO utvikler 25 % av befolkningen i både industrialiserte og utviklingsland mentale lidelser eller atferdsproblemer i løpet av livet. 121 millioner lider av depresjoner, 24 millioner av Schizofreni og 37 millioner lever med demens. 870 000 mennesker tar livet sitt hvert år. I tillegg kommer tilfeller som ikke blir registrert, og det finnes trolig store mørketall på dette området. Depresjon er 4. årsak til uførhet, men vil innen 2015 trolig innta 2. plassen. I følge ADHD-foreningen har 5-6 % av alle barn i Norge atferdsforstyrrelsen ADHD.

Trenden er økende

Trenden er økende, til tross for at det er mer fokus på og bedre behandling nå enn tidligere. Flere utenlandske forskere har vist at land med lavt sjømatinntak har høyere forekomster av psykiske lidelser. Det er også gjort studier som viser at pasienter får en bedring av tilstanden når de spiser marine omega-3 fettsyrer.

- Forskning har også vist at barn som lå langt bak resten av klassen i lese- og skriveferdigheter, tok igjen de andre etter å ha fått flerumettede omega-3 og omega-6 fettsyrer i 3 måneder, forteller Ingvild Eide Graff, forsker i program for Sjømat og helse ved NIFES som holdt et presseseminar om temaet ”Sjømat og mental helse” under NorFishing-messa i Trondheim i august, 2006.

Omega-3 i forhold til omega-6

I menneskenes sanker- og samlersamfunn fra lang tid tilbake var forholdet mellom inntak av omega-6 og omega-3 fettsyrer cirka 1:1. I dag spiser vi stadig mer vegetabilske omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3 fettsyrer, og forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i kosten har endret seg til 15:1 – 20:1. Anbefalt forholdstall mellom disse fettsyrene er 2:1 – 5:1. Dette betyr at kroppen vår lever i et ernæringsmiljø som er svært forskjellig fra det genene ble selektert for.

- Det er viktig med et balansert forhold mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i kosten. Et høyt forholdstall mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer kan føre med seg flere negative helseeffekter. Blant annet virker omega-6 fettsyrer betennelsesfremmende, mens omega-3 virker betennelsesdempende. Det er også viktig å passe på hvor omega-3 fettsyrene kommer fra. De gunstige effektene vi kjenner til fra omega-3 kommer fra de marine omega-3 fettsyrene, altså dem vi finner i sjømat. Det finnes omega-3 fettsyrer i planter også, men det er ikke vist de samme gunstige effektene fra disse fettsyrene, sier Graff. - Inntak av marine omega-3 fettsyrer viser seg dessuten å være spesielt bra for vår mentale helse.

Omega-3 i hjernen

Mens kroppen bruker fett som energi, bruker hjernen fettet til strukturell oppbygging. Hjernen inneholder spesielt mye langkjedet, flerumettet fett, som for eksempel omega-3 fettsyrene EPA og DHA. DHA er viktig for utviklingen og veksten av hjernen. I løpet av livet skjer det en stadig nydanning og omstrukturering i hjernen, og man mener at fettsyresammensetningen i kosten påvirker hvordan mennesket lærer og hvordan erfaringer forandrer oss.

Omega- 3 og atferd

Hvordan et individ planlegger, resonnerer, tar beslutninger og handler på rasjonelle måter gjerne kalles kognitive funksjoner. Kognitive funksjoner kan være et indirekte mål på atferd. HRV er et mål på hvor mye hjerteraten (pulsen) kan variere hos en person, og høy HRV henger sammen med god impulskontroll.

Forskning har vist at mennesker med høy HRV har gjort det bedre på kognitive tester enn de med lav HRV. Forskning har også vist at mennesker med høy HRV har bedre evne til å regulere og kontrollere egen atferd. På den annen side har lav HRV vist seg å ha sammenheng med psykologiske lidelser, som angst og depresjon. Nyere forskning viser at HRV påvirkes av kognitiv terapi, fysisk trening, livsstil og kosthold. Det er blant annet funnet en positiv sammenheng mellom omega-3 nivå i blod og HRV hos pasienter. Man har også funnet negativ sammenheng mellom omega-3 nivå i blod og problematferd og uoppmerksomhet hos barn.

Forsøk i Bergen fengsel

Et mangelfullt kosthold kan bidra til impulsiv og antisosial atferd. Få studier er gjort på dette feltet, men ett av dem som er gjort, viser at antisosial atferd ble betraktelig redusert etter at vitaminer, mineraler og fettsyrer ble tilført i kosten. Spontan og impulsiv kriminalitet begått av såkalte gjengangere er et økende problem, og fra politisk hold har det vært et ønske om å redusere denne typen kriminalitet. Mange studier viser at kriminalitet henger tett sammen med mentale lidelser (emosjonell ustabilitet, antisosial atferd, psykopati og ikke minst ADHD). I Bergen fengsel er det nå satt i gang et tverrfaglig forskningsprosjekt for å undersøke om det er en sammenheng mellom fettsyresammensetningen i blodet og HRV hos innsatte.

Spis mer sjømat

Sjømat påvirker vår mentale helse positivt, både direkte via hjernen og indirekte ved at den reduserer risikoen for og graden av andre sykdommer. Derfor bør vi spise mer sjømat, og spesielt de som spiser lite sjømat i utgangspunktet, kan ha en stor gevinst av å spise mer. - Oppfordringen om et høyere sjømatinntak støttes av både den europeiske, danske, engelske og norske helhetsvurderingen for fisk og annen sjømat, avslutter Graff.

---

---

---

Intern:891