Vi kjemper for at kulturplantene våre skal få gode voksevilkår og at ugraset ikke skal ta overhånd. Plantevernmidler, ugrashakke, spade og varmebehandling er noen av kampmidlene, men du kan faktisk også spise opp noen av dem. Men da må du kjenne plantene.

Både løvetann, meldestokk, småsyre, skvallerkål og stornesle kan du spise, men du må vite at det er de riktige plantene du plukker, og du må vite på hvilket tidspunkt de er egnet for bruk på kjøkkenet.

Mye av kunnskapen om spiselige planter fikk oppsving i krigsårene 1940-45 her i Norge. Tilbudet av mat var meget redusert i forhold til hva vi har i dag. Mye av denne kunnskapen om spiselige planter som vokser rett utenfor stuedøra kan med fordel friskes opp igjen. Ikke alle planter er like velsmakende, men det avhenger også svært mye av plantenes utviklingsstadium når de plukkes. Det sier seg selv at store ”gamle” planter ikke er gode matplanter, men plukkes plantene på et tidlig stadium, kan du få et gratis og smakelig måltid rett fra naturen.

Løvetann

Løvetann er kjent for de fleste. Den er flerårig og formerer seg hovedsakelig med frø, men spirer også fra oppkuttete rotbiter etter jordarbeiding. Den er lett å kjenne igjen med sin hvite melkesaft og på dansk heter den mælkebøtte. Det norske løvetann-navnet har den fått på bakgrunn av de takkete bladene som minner om en rovdyr-tanngard. Løvetannen blomster i mai-juni. Den vokser så godt som over alt og faktisk over hele kloden, men den foretrekker næringsrik, leirholdig jord med moderat moldinnhold. Den ses på som et ytterst brysomt ugras i plener, hager og parker.

Skal du bruke løvetann i mat, kan man plukke unge blader til salater, sammen med sjalottløk og gressløk, men de gir en bitter smak. Den er ikke så ulik salatplanten ruccola både i utseende og smak. Det kan lages vin på blomstene.

Nesle

Stornesle er en flerårig plante som både sprer seg med frø og med krypende jordstengler. Det er vel ingen som har kunnet unngå bekjentskap med brennhårene som dekker hele planta. Brennesle vokser gjerne nær dyrket mark og bebodde steder, langs hekker og i veikanter. Plantene liker næringsrik jord og er indikatorplante for jord med høyt nitrogeninnhold. Stornesle regnes som ugras i hager, parker, eng og beite, og på ”feit jord”. Stornesle er også egnet i kompost på grunn av det høye nitrogeninnholdet.

Stornesle har tidligere blitt utnyttet som fôr til dyr og i folkemedisinen som te mot nyresjukdom, gikt og te laget på rota mot kikhoste. Dagens bruk er helst unge blad som kan kokes til neslesuppe eller brukes i neslestuing.

Skvallerkål

Skvallerkål er en flerårig plante som formerer seg med frø og jordstengler. Jordstenglene lar seg lett dele opp når jorda bearbeides og nye planter etablerer seg. Skvallerkål følger lett med når man spar opp planter eller trær med jordklump. Planta ligner litt på hundekjeks når den blomstrer, men har et helt annet bladverk. Den vokser vanligvis på næringsrik jord i halvskygge. Du finner den derfor ofte i utkanten av hagen eller parker mellom trærne og den er ganske vanlig og når du først har fått øye på den ser du den overalt. Den er karakterisert som et utrolig besværlig ugras i hager, planteskoler og parker osv.

For å kunne bruke skvallerkål til mat må den plukkes når bladene er unge om våren. Bladene kan brukes til stuing og i supper.

Meldestokk

Meldestokk er en sommerettårig plante som spres med frø. Bladene har et melbelegg som egentlig er korte hår med kulerunde blærer i enden. Stengelen er glatt, men kantete. Bladene er varierte og kan være ovale, rombe-, egg- eller lansettforma og mer eller mindre taggete i kanten. Meldestokk vokser gjerne i løs, næringsrik og råmesterk jord. Den er derfor et plagsomt ugras i rotvekster og grønnsaker og tapper jorda for mye næring.

Meldestokk ble mye brukt i suppe eller stuing under krigen, men den ble også tidligere brukt som fôr, særlig til griser. Bruk unge blad og unngå stengler og bladstilker.

For å kunne nyttiggjøre seg av ugras må man være sikker på at en plukker de riktige plantene. På www.bioforsk.no/korsmo finner du bilder, tegninger og beskrivelse av de vanligste artene som vokser her i landet, også de som er giftige. Forvekslingsarter er også beskrevet for de plantene som kan se like ut. (Skriv inn navn på planten i søkefeltet nederst til venstre)

If you cant beat them - eat them!

---

---

---

Intern:1116