Mens norske idrettsutøvere gledelig markerer seg i toppen i internasjonal toppidrett, markerer Norge seg i bunnen i Europa når det gjelder fysisk aktivitet i befolkningen.
Fysisk inaktivitet er blitt en av våre aller største helsetrusler. Likevel mangler regjeringen en statlig aktivitetspolitikk. Norge ligger nå nesten nederst på en europeisk tabell som viser hvor mye tid den voksne befolkning i ulike land bruker til daglig fysisk aktivitet. Norge er landet i OECD som har hatt størst økning i andelen fete voksne de siste ti årene. Samtidig har en offensiv statlig idrettspolitikk gjort oss til en av verdens aller fremste toppidrettsnasjoner relatert til innbyggertall. I denne ubalansen mellom offensiv idrettspolitikk og manglende aktivitetspolitikk må milliarder til et nytt OL prioriteres bak de milliarder som trengs for å øke helserelatert fysisk aktivitet i hele befolkningen.

Staten har i den nye folkehelseloven gitt kommuner og fylkeskommuner stort ansvar og store oppgaver med å fremme helse og utjevne sosiale helseforskjeller. Da må det tilsvarende forventes at staten prioriterer økonomiske virkemidler med formål om å fremme fysisk aktivitet og folkehelse for alle grupper. Så langt har vi sett lite til en slik prioritering. Konsekvensene av lite fysisk aktivitet og økt stillesitting er økt fedme og enda mer uhelse i befolkningen. Det utgjør en trussel for normal vekst og utvikling blant barn og unge.

Den organiserte idretten har begrenset kontaktflate mot eldre ungdom, den voksne befolkning og ikke minst den økende andelen eldre. I dag er det egenorganiserte lavterskelaktiviteter som øker i befolkningen, for eksempel turer i skog og mark, bruk av turveger og stier i nærmiljøet, styrketrening, sykling, svømming, skigåing osv. Tiltak og tilrettelegginger som fremmer slike aktiviteter må derfor gis prioritet foran nye dyre spesialanlegg for toppidrett.

For å utjevne sosiale helseforskjeller må det satses spesielt på tiltak og tilrettelegginger for aktivitet som egner seg for folk flest, ikke minst den økende andel eldre i befolkningen og særlig for grupper med lav inntekt og utdannelse.

Regjeringen må nå ta et nødvendig helhetlig grep for å fremme fysisk aktivitet i hele befolkningen. Det må skje gjennom flere tiltaksområder hvor blant annet gang- og sykkelvegnettet, turveger og turstier opprioriteres. Skolens og barnehagens rolle må forsterkes. Park- og grøntpolitikken i byene må gis bedre vilkår og kommunale badeanlegg og treningssenter må oppgraderes og subsidieres. Det må opprettes stillinger for fysisk aktivitet og folkehelsearbeid i kommunene og etablering og drift av kommunale frisklivssentraler må støttes tilstrekkelig.

Norsk idrett gjør en fantastisk innsats for å aktivisere barn og unge. Nasjonalt råd for fysisk aktivitet er på lag med idretten i dette arbeidet. Fagrådet ønsker derfor ikke å ta eksisterende spillemidler øremerket barn og unge og gi midler herfra til voksne. Vi ønsker imidlertid at Kulturdepartementet følger opp sin egen idrettsmelding fra 2000 hvor det understrekes at anleggsutviklingen må bedre reflektere aktivitetsprofilen i befolkningen. Statlige milliarder til arbeidet for mer helserelatert fysisk aktivitet i befolkningen må nå prioriteres som viktig del av det helsefremmende arbeid. Ei slik satsing må definitivt prioriteres foran statlige milliarder til et OL i 2022.

---

---

---

Intern:2343