Vanlig sukker er en organisk karbohydrat som består av sukkerarten (sakkariden) sakkarose, en disakkarid som framstilles av rørsukker (sukrose). Sukker kan imidlertid også framstilles på andre måter og ha andre kjemiske strukturer. Sukker er søtt og energirikt, og fungerer som et viktig drivstoff i livsprosessene.

Sukkerrør var opprinnelig den fremste råvaren for produksjon av sukker. Sukkerrør er et tropisk gress som har sitt utgangspunkt i Ny-Guinea. I førhistorisk tid ble det spredt til India, der det ble dyrket vel 500 år f. kr. I Kina ble det dyrket vel 200 år f. kr. De første europeerne som oppdaget sukkeret, deltok i Alexander den Stores militære ekspedisjoner til India. De tidligste produksjonsmetodene gikk ut på å presse sukkerrørene for å tvinge ut sukkersaften. Deretter ble saften kokt inn eller slått i grunne kar for å tørke ut i sola. Siste trinn i prosessen var å knuse de tørkede sukkerplatene til sukkerklumper eller sukkerkorn. Fram til dampmaskinens tidsalder ble ulike presse- og knusemetoder tatt i bruk, alt fra hånddrevne innretninger til okse-, vind- eller vanndrevne sukkermøller.

Sukkeret kom for alvor til Europa via berbernes og maurernes inntog i Spania i det 8. århundre. Sukkeret fra India og Midtøsten ble kalt «det hvite gull». Det ble solgt på apotek, veid opp i gram og var uhyre kostbart. På 1390-tallet ble det utviklet en bedre sukkerpresse som fordoblet mengden sukkersaft fra sukkerrørene. Dette gjorde at sukkerrør nå kunne dyrkes med fortjeneste i Andalusia og på Algarve-kysten. På 1420-tallet ble sukker dyrket i noe større grad på Kanariøyene, Madeira, Sicilia, Kapp Verde-øyene og Azorene.

I 1493 tok Christofer Columbus med seg sukkerrør fra Kanariøyene da han la ut på sin andre reise til den nye verden. Sukkerrørene plantet han på Hispaniola, og ble overrasket over hvor godt de vokste. Portugiserne brakte sukkerrør til Brasil som var deres største koloni i Sør-Amerika. Fra det 16. århundre vokste den européiske etterspørselen, og sukkerdyrkningen skjøt i været i de européiske koloniene i Karibia og i Sør- og Mellom- Amerika. Afrikanske slaver ble importert i enorme mengder for å håndtere planting, innhøsting, transport, rensing og raffinering ved et stadig voksende antall sukkerplantasjer.

På midten av 1700-tallet var Karibia blitt verdens største sukkerprodusent med Saint-Domingue (dagens Haiti) som den klart største. Både Haiti og den dominikanske republikk, Jamaica, Guadaloupe, Barbados og Cuba var i stand til å produsere sukker til lavere priser enn prisen på europeisk import fra Asia. På 1700-tallet var sukker den viktigste importvaren i Storbritannia. Det ble brukt både som søtnings- og konserveringsmiddel, og en entusiastisk lege, Frederick Slare, anbefalte sukker til tannpuss!

---

---

---

Intern:2230