Suppe og meieriprodukter

Gruppe Miniguide Tema Suppe Forfatter Marianne Hayes Antonsen, Melk.no Utgiver: Matoppskrift.no Dato 04.01.2013

Hvilke meieriprodukter kan du tilsette i suppen for å gjøre den enda bedre?
Når det kommer til suppe finnes det uendelig mange varianter og smaksvariasjoner. Du kan enkelt lage en suppe fra bunnen av selv, eller bruke en pose som base og tilsette litt ekstra grønnsaker, fisk, kjøtt og meieriprodukter. Vi hjelper deg med hvilke meieriprodukter du kan benytte og når:

• Melk kan nesten alltid være en del av væsken i suppen. Bytt ut deler av væskmengde (buljong) med lettmelk eller helmelk.
• Kremfløte gir suppen en rund og mild smak. Ønsker du å knipe inn på fettet og kaloriene, kan du benytte matfløte eller kaffefløte. Matfløte tåler småkoking, mens kaffefløte kun tåler et raskt oppkok. Kremfløte kan koke og reduseres uten at den sprekker.
• Matfløte er en magrere variant av kremfløte, og passer bedre til hverdags. Den kan brukes til supper, sauser og gryteretter, og tåler småkoking.
• Kaffefløte er den magreste fløtevarianten. Den kan brukes i gryteretter, supper og sauser og tåler et raskt oppkok.
• Crème frâiche gir en anelse syrlig frisk smak og kan kokes uten at den skiller seg. Finnes i to lettere varianter med 18 og 10 % fett, som også tåler småkoking.
• Seterrømme har en rik og frisk smak, og perfekt å tilsette i suppen like før servering. Tåler et raskt oppkok, men vil sprekke hvis den står og småkoker.
• Lettrømme er ypperlig i kalde supper. Ikke kokestabil og må derfor kun tilsettes varme supper like før servering.
• Kesam er en mager ferskost (kvarg) med rund og fyldig smak. Egner seg å tilsette i suppen når den er servert.
• Matyoghurt eller Skyr naturell er kke kokestabil og bør tilsettes i varme supper like før servering. Hvis man rører inn 1 ss hvetemel per beger matyoghurt før man tilsetter den i suppen blir den litt mer kokestabil.
• Yoghurt naturell har en syrlig og frisk aroma og egner seg best å tilsette når suppen er servert.
• Kremost og smelteost giren fyldig og god smak og tåler litt småkoking.

Suppe er en av de mest grunnleggende formene for mat. Tradisjonen går langt tilbake i sivilisasjonens historie, da ilden ble temmet. I dag er suppe fremdeles en populær kilde til næring, glede og matopplevelse. Hjemmelaget suppe er i så måte noe helt spesielt.
Fordelene med suppe er mange:

• Du velger selv hvor mager den skal være
• Enkel å spise
• Den er rimelig og lite krevende å lage

Supper blir så gode som de ingrediensene du velger å tilsette og rester blir ofte brukt som et godt utgangspunkt. Men friske ingredienser gir best smak. Det er kun fantasien som setter begrensningene og suppe åpner for mange muligheter for å variere innhold etter smak og ønsket næring bare man har suppebasen som utgangspunkt.
Hovedingrediensen i suppe er vann eller buljong, men man kan i mange tilfeller erstatte deler av væskemengden med melk.

Skal suppe utgjøre en hel middag, må den være allsidig sammensatt. Måltidet blir mer fullstendig hvis man serverer brød, knekkebrød eller flatbrød til suppen. Tilsetning av ulike merieriprodukter som for eksempel crème frâiche, rømme, fløte eller kremost øker næringsinnholdet i suppen og bidrar til en mer fyldig smak på suppen.

Mengden av grønnsaker i kosten kan økes ved å benytte rikelig med grønnsaker i suppen eller lage suppe på bare grønnsaker.

---