I flere undersøkelser slås det også fast at grønnsaker har en beskyttende effekt mot slag og hjerte-kar sykdommer. Blant de mest betydningsfulle stoffgruppene i helseforebyggende sammenheng er flavonoider i løkvekster, og glukosinolater, karotener og flavonoider i kålvekstene. Stadig oppdages nye virkninger av innholdsstoff i grønnsaker. For eksempel oppdaget man for noen år tilbake glukosinolatet sulforafan som det finnes spesielt mye av i brokkoli.
Men kål er ikke bare sunt. Det er også godt, og det er naturligvis mange måter å tilberede og bruke kål - også til julematen. Den karakteristiske kålsmaken bestemmes av ulike svovelforbindelser. Andre viktige smaksstoffer er glukosinolater.
Smaksvariasjonen mellom ulike sorter kan blant annet forklares med variasjon i typer og mengder av glukosinolater. Men også mange andre faktorer vil påvirke smaken. Balanse mellom sukker og syreinnhold er en faktor, og oppkutting eller knusing av celler aktiverer enzymer som frigjør et vell av smaksstoffer i kålen.

Kålrot

Kålrot kalles gjerne Nordens appelsin, takket være et høyt innhold av C-vitaminer. Rotfrukten er god å spise som den er, kokt, stekt eller bakt i ovn. Til jul serveres den ofte som stappe til pinnekjøtt. Men den kan med fordel også serveres som sunt knask.

Et sted i Norge der kålrota har lange tradisjoner er på Nes i Hedmark. Helt tilbake til 1750 har den vært dyrket her – så det er en tradisjonsrik grønnsak vi snakker om. Faktisk er denne krysningen mellom åkerkål og dyrket kål første gang omtalt i 1620. I dag er ikke kålrota blant de mest brukte i norske kjøkken, men populariteten er økende.

Utbyttet i kålrot varierer med jordtype, gjødsling og sort. Myr og morenejord gir størst utbytte.

Kan lagres gjennom hele året

Forskere i Bioforsk har sett nærmere på innholdet av C-vitamin i kålrot. Vitamininnholdet varierer naturligvis mellom sort, voksested og dyrkingsforholdene det enkelte år. I forsøk med sortene nevnt ovenfor varierer innholdet fra 20 - 36 mg /100 g. Til sammenligning ligger poteten på 16 mg/100g, appelsin på 46 -60 mg/100g og norske epler på cirka 10 mg/100g.

Kålroten kan serveres nyhøstet fra juli til september, men kan lagres gjennom året.

---

---

---

Intern:2347