Over 26.000 tonn tomater gumlet vi i oss i 2003 av denne grønnsaken som våre forfedre trodde var giftig! Økningen var på 7% fra 2002.

Tomaten (Lycopersicon lycopersicum L.) stammer i likhet med sin nære slektnng poteten fra Andesfjellene. Tomat ble dyrket allerede 500 år før Kristus. I Mexico kalte aztekerne de gule og røde bærene for tumatl som betyr svulmende frukt. På spansk ble dette ordet til tomat.
I Europa fikk planten et visst ry som elskovsplante og gikk ofte under navnet kjærlighetseple. De fleste europeere var imidlertid av den oppfatning at planten var giftig og brukte den bare som prydplante.
Markedet for tomater i Norge har de siste årene eksplodert. En tomat er ikke lenger en tomat. I dag bugner det av cherrytomater, coctailtomater, bifftomater, plommetomater, pæretomater, gule tomater, røde tomater og grønne tomater. Og de fleste sortene finnes i tillegg som klasetomat.

Bifftomat kalles i USA for beafsteak tomat. Der stekes godt krydrete, tykke skiver av disse store tomatene og serveres på samme måte som en biff. En bifftomat har minst 6 indre "rom". "Veggene" er tykke og det finnes lite saft. Det er maks. 6 tomater pr. klase. En meget smakfull tomat som egner seg godt til steking.

Cherrytomat blir også kalt delikatessetomat eller kirsebærtomat. Den dyrkes i en meget næringsrik jord og høstes alltid moden. Dermed får den en veldig sterk tomatsmak. Cherrytomaten vokser i klaser på ca. 30 tomater. Den er godt egnet som snacks. Cherrytomater, både gule og rød, frest raskt i varm panne, serveres til for eksempel lammestek, er verd å prøve !

Coctailtomat skiller ser fra cherrytomat ved at det er en litt større variant. Den omsettes gjerne i hele klaser. Sorter som dyrkes i Norge heter Aranka, men den kalles ofte for aromatomat grunnet den deilige tomatsmaken. Nydelig til garnityr og i salater. Finnes også som klasetomat.

Pæretomat er små som cherrytomater, men er pære- eller dråpeformet. Finnes i flere farger. Pæretomat har en god og kraftig tomatsmak og brukes i salater, som snacks eller som garnityr.

Plommetomat har som navnet tilsier form som en plomme. Den har tykke vegger som gir mye smakfullt kjøtt. Det er denne tomaten som brukes mest til hermetisering, pureer og ketchup. Finnes også som klasetomat.

Gule tomater er også blitt en vanlig syn hos oss. Flere at de ovennevnte sortene finnes også i gule varianter. Smaken er ofte mildere enn på røde tomater. Finnes også som klasetomat.

Soltørkede tomater har gjort sitt inntog her i landet. I det italienske kjøkken er den uunnværlig. Røde eller gule tomater blir tørket med skinnet på under kontrollerte forhold, gjerne med grovt havsalt. De oppbevares tørt eller i olivenolje. Soltørkede tomater har en sterk smak og er ypperlig som smakstilsetning i supper, sauser, pesto, gryter og som garnityr i salater. Hvis de virker veldig harde kan de med fordel bløtes i litt lunkent vann før bruk.

Tamarillo eller tretomat som den også kalles, kommer kanskje litt på sidelinjen i denne sammenheng. Men den er faktisk i slekt med tomaten. Den vokser på store trær, som navnet tilsier, og henger i klaser på tre og tre. Den ligner på en tomat av utseende, men smaken er annerledes. Den kan brukes som tomat til kalde og varme retter. Den er også velegnet til fruktsalater hvor den gir en fantastisk fin blårød farge og en pikant smak. Egnet til sylting som pickles eller syltetøy. Skallet må fjernes før bruk.

Tomatillo er en gammel kulturvekst fra Mellom-Amerika. Den er ca. 3-4 cm i diameter, ser ut som en liten grønn tomat som ligger i et hylster av tørre blader. Navnet er spansk, og betyr "liten tomat". Tomatillo høstes alltid grønne og umodne, bladhylsteret rundt frukten er blekgrønt og smaken er syrlig og aromatisk. Brukes ikke naturell. Mest brukt i krydrete sauser og er mye brukt i det meksikanske kjøkken.

Felles for alle tomater er at de utskiller store mengder etylengass og bør derfor lagres adskilt fra etylen-ømfindtlige varer som agurk, brokkoli og bladsalater. Tomater skal ikke oppbevares i kjøleskap, men liker seg bedre på kjøkkenbenken i en kurv.

Her er noen enkle tomatoppskrifter:

Tomatsuppe hjemmelagd
12 flådde tomater
2 løker
ca. 2 ss god olje
1 l grønnsaks-el. kjøttkraft (buljong)
salt og pepper
2-3 ss frisk basilikum

Tilbehør:
evt. kokte egg
evt. kokte makaronni
evt. små kjøttboller

Tomatene dyppes i kokende vann slik at skinnet skrelles av før de skjæres i mindre båter. Løken renses og finhakkes før den surres lett i varm olje. Ta deretter tomatbåtene i. Kraften helles over. Suppen kokes opp. Om ønskelig kan suppen moses, men det er ikke nødvendig. Smak til med salt og pepper. Suppen kan serveres med alternative tilbehør. Tomatsuppen serveres rykende varm med finhakket basilikum over.

Sydlandsk tomatsalat
6 tomater i grove terninger, skiver og/eller båter
1/2 rød løk i ringer
2 ss hakket frisk basilikum
sorte oliven
fetaost i grove terninger
4 ss olivenolje
2 ss vineddik
salt og grovkvernet pepper

Ingrediensene blandes like før servering.

Kald tomatsuppe fra madrid(Gazpacho madrileno)
1 rød pepperfrukt
5 store, modne tomater
3 hvitløkfedd
1 loffskive
1 syltet agurk
6 ss olivenolje
1 1/2 ss vineddik
5 dl isvann
TILBEHØR:
3 loffskiver
1 peperfrukt
1 løk
1/2 slangeagurk
smør til steking av loffterninger

Del over pepperfrukten og fjern frøstokk og kjerner. Skold, flå og del tomatene, og skrell hvitløkfeddene. Ha alle disse ingrediensene samt sylteagurken og loffskiven i en hurtigmikser og finhakk dem. Sil blandingen og pisk den grundig sammen med eddik, olje og isvann.

Skjær loffskivene til tilbehøret i terninger. Gni stekepannen med en overskåret hvitløkfedd og stek loffterningene i litt smør. Grovhakk løken, skjær pepperfukten i småbiter, der frøstokk og kjerner er fjernet, og slangeagurken i terninger.

Server dette til suppen i små porsjonsboller.

---

---

---

Intern:187