Oslo (NW): Større utvalg gir høyere forbruk. På ti år har nordmenns forbruk av tomater økt med 35 prosent.
I år spiser vi drøyt 27 000 tonn tomater, over 7000 tonn mer enn for ti år siden. Det betyr nesten seks kilo på hver av oss i løpet av året, halvannen kilo mer enn for ti år siden.
– For ti år siden hadde vi da også bare to tomattyper å velge i. Nå kan vi velge mellom minst ti forskjellige sorter og et utall smaksvarianter, med forskjeller i både kvalitet, bruksmåter og pris. Nordmenn er blitt bevisst dette i matlagingen sin, forklarer Hanne Linnert, informasjonssjef i Bama.

Store forskjeller
Bifftomater, cherrytomater, coctailtomater, plommetomater, gule tomater, hjertebifftomater, røde og gule klasetomater, snackstomater, soltørkede tomater – på få år har tomatene i grønnsaksdiskene fått nye former og nye navn.
Det er ikke bare utenpå tomatene er forskjellige. Vanlige tomater har to til fire kamre, mens en bifftomat skal ha minst seks kamre.
– Det er ikke bare utvalget som forklarer at vi spiser mer. De siste årene er det avlet fram tomater med stadig bedre holdbarhet. Jo flere kamre, desto tykkere vegger og lengre levetid, sier Linnert.
Klasetomatene er særlig holdbare, ettersom de blir værene på stilk helt til de brukes.
– Smaken og kvaliteten på tomatene varierer dessuten også i forhold til hvor de er dyrket. En tomat som er avlet frem i sollyset har en annen smak, kvalitet og pris enn drivhusdyrkede tomater. Tomater prises som regel etter egenskaper som smak, fasthet og holdbarhet. En tomat er med andre ord ikke lenger en tomat, sier Linnert.

Avslører personligheten
Særlig har de ferdigpakkede cherry- og klasetomatene slått an i Norge de siste årene. Vi spiser nå like mye av disse som av de klassiske runde tomatene i løsvekt.
Men det er ikke tilfeldig hvilken type vi velger. Sammen med Matforsk har Bama gjort en undersøkelse som viser sammenheng mellom personlighet og hvilken tomat vi putter i handlekurven.
– Vi fant at de som er opptatt av tradisjoner, familieliv, trygghet, idealisme, likhet og respekt for eldre, gjerne foretrekker tomatsorter som er søte, ganske modne og ikke så veldig faste, sier Linnert.
Er du hipp, moteriktig, ung og opptatt av spenning og moro, er derimot sjansen stor for at du liker skjærefaste tomater med søt og ganske fruktig smak. Cherrytomaten er et ganske typisk valg for unge og andre som ikke er spesielt tradisjonsbundne.

Ikke kaldt
Tomatplanten kom opprinnelig fra Sør-Amerika og ble introdusert i Europa på slutten av 1500-tallet. Lenge ble den betraktet som en fin prydbusk, helt til man på 1700-tallet begynte å spise det røde som vokste på den.
I dag dyrker vi en tredjedel av tomatene våre i Norge. Rogaland er tomatfylket, med drøyt 80 prosent av produksjonen.
Tomatene består av 90 prosent vann, men er likevel fulle av A-, B- og C-vitaminer. De er også fulle av de helsebringende antioksidantene, som ernæringsfysiologene helst ser at vi får i oss mye av.
Men mange av oss har en tendens til å oppbevare dem feil:
– Ikke legg dem i kjøleskapet. Tomatene holder seg best i 10-14 grader, og da blir kjøleskapet for kaldt. Ha dem liggende på kjøkkenbenken i stedet, i romtemperatur kommer nemlig smaken enda bedre frem, sier Linnert.

---

---

---

Intern:417