Oslo (NW): Verdens kornlagre er på et lavnivå, med jo-jo svingninger i kornprisene det siste året.
Prisen på mathvete har det siste året variert fra 1300 kroner til drøyt 4000 kroner per tonn på verdensmarkedet. Nå stiger hveteprisen igjen, ifølge Statens landbruksforvaltning.

– Knappheten på korn og ris i fjor høst førte til plutselig prisvekst og satte en støkk i mange over hele verden, sier agronom Bjørn Tor Svoldal i Yara.

Flere munner å mette

Yara er verdens største gjødselselskap, og det norske konsernet selger gjødsel til 120 land. Det meste av gjødselen benyttes til kornproduksjon.
Konsernet er bekymret for at verdens kornlagre blir stadig mindre. I 2007 var lagrene på sitt laveste nivå siden 1981, viser beregninger fra FNs matvareprogram.

– Verdens befolkning øker med 80 millioner mennesker i året, mens mat- og kornlagrene minker. Det kan skape ustabilitet og føre til alvorlige konflikter, sier Svoldal.

Rammer fattige

Rundt en milliard av verdens befolkning lever på kun én amerikansk dollar om dagen, og det er dem knappheten på korn vil ramme hardest.

– Verdens dyrkingsarealer kan bare i begrenset grad utvides, så det viktige er å utnytte de arealene som i dag finnes på en best mulig måte.
Balansert gjødsling er det mest effektive tiltaket for å oppnå optimal avling.

– Tilførsel av gjødsel som er skreddersydd for ulike vekster og jordsmonn, uten å skade miljøet, er det viktigste som kan gjøres for å stabilisere situasjonen, sier Bjørn Tor Svoldal.

Dyrere mat

I Norge ble det nasjonale kornlageret avskaffet i 2003. Lageret inneholdt korn nok til et års forbruk og skulle være vår reserve dersom det oppstod en krisesituasjon.

– I Norge vil vi alltid ha råd til å kjøpe korn på verdensmarkedet, men når prisene svinger så mye, får det konsekvenser for matvareprisene, sier Svoldal.
Hveteprisen på verdensmarkedet ligger for øyeblikket på litt under 2000 kroner per tonn.
I år vil vi være avhengig av å kjøpe mer matkorn enn vanlig, etter at mye av den norske kvalitetshveten ble ødelagt i fjor.

– Avlingene regnet bort langs Oslofjorden, og det meste av hveten her endte opp som dyrefôr. Bare 27 prosent av avlingen kunne benyttes til menneskemat, mot rundt 83 prosent i et godt år, sier Bjørn Tor Svoldal i Yara.

---

---

---

Intern:1526