Rabarbra har tradisjonelt vært den første C-vitaminkilden om våren, og en av årets første friske grønnsaker i Norge. Er den ikke stor nok til høsting nå i mai, er det i alle fall ikke lenge før den kan tas inn.
Rabarbra har en tjukk og klumpete rotstokk hvorfra det vokser opp et stort blad på en tjukk, kjøttfull stilk. I tidligere tider brukte man også bladene tilberedt på samme måte som spinat, men det er stilkene som vanligvis brukes nå. Blomsterstilkene blir om lag en meter høye, har hule stengler som ender i en blomsterstand. Blomstene krever mye næring og bør kuttes ned på et tidlig stadium, dersom en ønsker økt avling neste år. Stilkene skal vris eller rives av på en slik måte av hjerteskuddene ikke ødelegges.
Syre
Eplesyre er den dominerende syren i rabarbra. Oksalsyre som også finnes i rabarbra bindes til kalsium i kroppen og barn og ammende kvinner anbefales derfor ikke et høyt inntak av rabarbra. For å redusere innholdet av oksalsyre, kan plantene høstes på et tidlig tidspunkt. Kuttes stilkene ved St. Hans tider kommer nye opp, slik at en kan høste hele sommeren.
Sorter
En god sort skal gi høy avling og ha kraftige, kjøttfulle bladstilker. Den bør være tidlig og sette lite blomsterstengler og stilken må ikke ha lett for å knekke. Sorter med mild smak blir av og til kalt jordbærrabarbra. Helt røde, helt grønne eller røde nederst og grønne øverst på stilkene kan indikere forskjellige sorter.
Voksested og formering
Hagerabarbraen finnes i eldre hager og til dels forvillet langs bekker og på tangvoller Norge. Den finnes spredte steder opp til Finnmark og opp til 700 meter over havet (Røros). Rabarbra er flerårig og trives best i kjølige og fuktige somre, med noen centimeter tele i bakken om vinteren.
Plantene tåler å stå i halvskygge og er lite kravstore til jord, selv om de ikke liker å tørke ut. Ønsker du å formere rabarbra, er det lett å dele rotstokken i 4-6 deler, men det bør være flere bladknopper på hver del. Plant nye planter om våren slik at knoppene er dekt med jord.
Og så noen av de mest aktuelle oppskrifter med rabarbra
Rabarbrasuppe
4 personer
1 l vann
300 g sukker
1 vaniljestang
1 ts kanel
2 lime
1 liten bit ingefær
750 g rabarbra
1 dl rød saft
2 ss potetmel
1.5 dl rømme
2 ts sukker
1. Kok opp vann, sukker, splittet vaniljestang, kanel, saften av 2 lime og ingefær. Rør til sukkeret er oppløst
og sil laken. Kok opp igjen.
2. Dra skinnet av rabarbraen og skjær den i 1/2cm tykke skiver og kok den 5 minutt i laken.
3. Rør potetmel ut i kald saft og rør denne i suppen. Gi suppen kun et oppkok, sett til avkjøling.
4. Server suppen lunken med pisket rømme tilsatt sukker.
Rabarbragrøt
4 porsjoner
1 kg stilker i biter.
125 g sukker
2,5 dl vann
1/2 ts vaniljesukker
20 g potetmel
Stilkene kokes møre i vann og sukker.
Tilsett vaniljesukker og rør inn potetmelet som er utrørt i litt vann. Server med fløtemelk.
La evt en kanelstang koke med for smaken.
Rabarbrakake i langpanne
6 rabarbrastilker
1 1/2 dl melk
200 g smør eller margarin
3 egg
300 g sukker (3 1/2 dl)
270 g hvetemel (4 1/2 dl)
3 ts bakepulver
bakepapir til pannen
Rens og skyll rabarbraen, skjær den i ca 2 cm lange stykker.
Kok opp melk og smør.
Pisk eggene med sukker til eggedosis, hell den kokende melkeblandingen over.
Tilsett mel blandet med bakepulver og rør det godt inn. Hell kakedeigen i langpannen dekket med bakepapir. Fordel
rabarbraen jevnt over kakedeigen. Sett pannen i ovnen ved 200 C i ca 20 minutter.
Skjær opp kaken i avlange stykker og server dem lunkne, gjerne med pisket krem med vaniljesukker.
Rabarbrapai med eggekrem
Paideig:
150 g smør
350 g hvetemel
50 g sukker
3 eggeplommer
3-4 ss kaldt vann
Fyll:
1 kg rabarbra
3 dl sukker
2 ss potetmel
Eggekrem:
1 vaniljestang eller 1/2-1 ts vaniljesukker
4 dl melk
6 eggeplommer
1/2 dl sukker
1 ss maisenna
Smuldre sammen smør, mel og sukker. Elt inn én og én eggeplomme, og spe med vann til fin konsistens. Sett
paideigen kaldt i 1/2 time.
Kjevle ut deigen til en leiv og kle formen. Skjær vekk overflødig deig. Skrell rabarbraen, skjær den i 2-3 cm
lange biter og fordel dem i formen samen med sukker og potetmel. Kjevle ut resten av paideigen og skjær lange
strimler med en bakkelsspore. Legg strimlene som et gitter over paien. Pensle gitteret med sammenvispet egg og
stek paien ved 200 °C i ca. 30-40 minutter. Server paien lun med eggekrem ved siden av.
Skrap ut vaniljefrøene og ha dem i en kjele sammen med resten av ingrediensene. Varm opp under omrøring til
kremen begynner å tykne fra bunnen. Trekk kjelen til side når det tykner raskere enn du rekker å røre jevnt,
ellers kan kremen «sprekke». Sett kjelen tilbake på platen for å tykne videre til passe konsistens. Avkjøl i
kaldt vann.
Rabarbra smuldrepai
4 porsjoner
1/2 kg renset rabarbra
1-1 1/2 dl sukker
2 ts potetmel
Pailokk:
50 g smør eller margarin
100 g brødrasp
ca 1 dl sukker
Skrell rabarbraen og skjær den i ca 5 cm lange biter. Legg dem i bunnen av et ildfast fat.
Bland potetmel og sukker og dryss det over rabarbraen. Bland det hele forsiktig. Potetmelet vil suge opp litt av
væten fra rabarbraen og paien blir tørrere.
Pailokk:
Smuldre sammen smør, brødrasp og sukker. Det skal være som en grynet masse. Fordel den over
rabrabraen.
Stek paien midt i ovnen ved 200 C i ca 30-40 min til den er gyllen og sprø, og rabarbraen mør.
Server paien lunken med kald fløte, lett vispet krem eller eggekrem.
Ovnsbakt rabarbra
6 porsjoner
1 kg rabarbra stilker
300 g sukker
3 dl kremfløte pisket med litt sukker
Vask og rens stilkene og kutt de opp i 10 cm stykker Legges i en ildfast for og sukker drysses over. Stek ved 200
grader i ca 30 min eller til stilkene er møre.
Serveres lunken med pisket krem.
Rabarbrakrem
4 porsjoner
500 g rabarbra
1 1/4 - 1 1/2 dl sukker
2 ss sitronsaft
1 ss vann
3 dl kremfløte
2 ts sukker
Vask og rens rabarbraen. Skjær stilkene i små biter. Bland rabarbraen, sukkeret, sitronsaften og vannet i en
tykkbunnet kjele. Rør til det koker opp, og la det koke videre på svak varme i 5-8 minutter eller til rabarbraen
er myk. Rør hele tiden.
Gni rabarbraen gjennom en sikt eller mos den i hurtigmikser eller food processor. Avkjøl mosen og la den stå
kjølig til den skal brukes.
Visp fløten stiv med litt sukker og bland den forsiktig med rabarbramosen like før servering. Blandingen skal
helst være helt jevn.
Rabarbramousse
4 porsjoner
½ kg. Rabarbra
½ dl. Vann
325 g. Sukker
5 blader gelatin
2 eggehviter
2 dl. Kremfløte
Rabarbraene skjæres i mindre stykker og kokes møre i vann tilsatt sukker. Purér rabarbrablandingen eller ha den i
blenderen. Kryst de oppbløtte blader gelatin fri for vann og ha dem direkte i den varme rabarbrapuré, mens det
røres - gelatinen smelter med det samme. La mosen svale. Pisk eggehviter og kremfløte stivt.
Vend begge deler i rabarbrapureen, men gjem litt krem til pynt. Ha det i en skål eller porsjonsglass og la det
stå kaldt til serveringen. Pynt med krem.
Rabarbrasyltetøy
ca 3/4 kg rabarbra
2 dl vann
1 1/2 dl sukker
1 vaniljestang
1ss potetmel rørt ut i 1/2 dl vann
Trekk skinnet av rabarbra og skjær av de grove endene. Del i biter. Kok opp vann, sukker og vaniljestang.( som er
delt på midten.)
Tilsett rabarbra og la koke under lokk i 10 min. Smak til med litt mer sukker, hvis nødvendig. Jevn med potetmel
rørt ut i vann. Bring til kokepunkt, sett til kjøling. Ha i konserverings middel, men les fremgangs måte på
pakke.
Rabarbrasyltetøy med jordbær
1 1/2 kg rabarbra
500 g jordbær
500 g sukker
1 krm benzoesurt natron
1 krm kaliumsorbat
Vask rabarbraen. Flå grove stilker. Skjær stilkene i 2 cm brede biter.
Rens jordbærene og skyll dem om nødvendig. Skjær store bær i skiver.
Bland rabarbra, jordbær og sukker i en kjele. La det koke langsomt opp, og småkoke på svak varme i ca 10
minutter. Rist på kjelen av og til så alt blir godt blandet. Skum godt.
Hvis du vil tilsette konserveringsmiddel må du løfte kjelen til side og røre konserveringsmiddelet ut i litt av
det varme syltetøyet. Bland det så i resten av syltetøyet.
Fyll det kokende varme syltetøyet på rene, varme glass, helt opp. Skru tett lokk på med en gang glassene er fylt.
Du kan også avkjøle syltetøyet, og fylle det på fryseemballasje. Lukk i så fall kartongene og la dem stå et par
timer i kjøleskapet før du setter dem i dypfryseren.
Rabarbravin 10 liter
Kilde for vin
Matnyttig
3,3 kg rabarbra
3,0 kg sukker
3 g gjærnæring
vingjær
1,5 g kritt pr kg rabarbra
1/2 svovlingstabelett pr 10 liter bærmasse
Frossen rabarbra trenger ikke knuses eller kuttes opp, men kan med fordel henges opp(bind en hyssing rundt midten
av hver bunt) og saften renner ut når rabarbraen tiner.
Frisk rabarbra: Kløv stilkene langsetter. Mal dem på grov kjøttkvern, eller hakk dem fint opp og slå kokende vann
over. La dem stå i vannet noen dager for at saften skal trekke ut.
Saften helles forsiktig på ballong og tilsettes ca 300 g sukker Tilsetter gjær, gjærnæring og svovling.
Etter 3 -7 dager går du videre. Se vedlegg til vingjærpakning.
Les mer om rabarbra på min
temaside for Rabarbra
Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.
Intern:1341