Denne artikkelen er fra 2017, men like aktuell i dag
I den siste tiden har jeg fått tilsendt mange pressemeldinger om at de forskjellige aktører nå setter mål om å redusere matsvinn. Dette gjelder særlig produsenter som forteller hva de skal gjøre og hvor mye de skal redusere.
Dette er jo sikkert velg og bra, men jeg skjønner ikke hvorfor det ikke er gjort noe før med de virkelige åpenbare kildene til matsvinn, som enhver med hodet oppe av sanden ser.
Og Hele greia blir snart en slik populær bevegelse hvor det gjelder å kunne komme med de beste forslagene til å redusere svinnet og høyest prosent.

Åpenbare årsaker til matsvinn hos oss i Norge

Som jeg ser det er det flere åpenbare metoder, rutiner og kanskje holdningsendringer. som kunne redusert matsvinn raskt og enkelt.

• Bonden og produksjon. Det er latterlig at en bonde med produksjon av en matvare må kaste overskudd om han produserer for mye iflg hans avtale. Send det ut i markedet til lavere pris eller til andre aktører. Det virker litt svevende å måtte skjule seg bak inngåtte avtaler om bla bla, og så pløye ned 20 tonn gulrøtter i jorda.
• Rar og skitten mat. All mat og da særlig grønnsaker, frukt og bær som ser rare ut må da kunne selges billig. Her hvor vi bor er faktisk disse i salg men til mer pr kilo? Da er det igjen typisk at noen ikke bryr seg og skal tjene penger på dette. Hvorfor er feks gulerøtter som ikke er vasket dyrere enn de som er vaska?
• Holdbarhetsdato! Hvorfor skal vi Norge ha en kunstig kort holdbarhet på feks egg fordi andre land har salmonella? Jo selvfølgelig EØS avtalen! Men går det ikke an å se fornuftig på dette. Er disse aktørene helt låst av en EØS avtale? Her savner jeg en ærlig politiker som tør å si ifra.
  Og det samme gjelder masse andre produkter som feks yoghurt, tørrmat, hermetikk osv. Kan ikke folk heller bruke fornuften og se, lukte og smake? Det gjorde vi før og det kan gjøres igjen. Men årsaken er jo at folk ikke skal tenke selv lenger og de unge blir lært opp til å slavisk følge merkingen. Og her er det mattilsynet som kanskje burde ta seg en bolle.
• Pakningsstørrelser. Få en slutt på det at man kan kjøpe 2 for prisen av 1. Kanskje man skulle innføre enda mindre pakninger slik de har i feks Asia hvor de med lite penger kan kjøpe i minipakninger. Den praksisen er vel ikke noe fornuftig i det hele tatt sett ut fra miljø om pakningene er av plast, men kan vel redusere en del svinn. Men da må man og sette ned prisen på dette. Tøvete at pris på samme produkt pr kg er det dobbelte om en kjøper liten pakning. Dette er like rått som når de store aktørene lager mindre/andre pakninger av populære varer til samme pris. Dette har jeg flere eksempler på med meieriprodukter, mel, frossenvarer ol.
  Det må jo og kunne la seg gjøre å øke salg av mat uten emballasje og i løsvekt. Feks dispensere hvor en selv fyller på det man trenger. Dette finnes idag på feks nøtter og smågodt, men er jo da oftere dyrere enn i faste pakninger.
• Butikken. Hvor i svarte er fornuften når man gang på gang ser de ansatte helle feks epler ut i fruktdisken rett fra eplekassa. Da får eplene skader og er råtne etter 2-3 dager. Så få en skikkelig opplæring av disse og jeg er sikker på at svinnet ville reduseres mye på frukt og grønt. Butikkene burde jo og alle bli tvungne til å inngå avtaler med levering av mat som nærmer seg datostempling. Og samtidig pålegges å promotere disse varene bedre i butikken, ikke bare som idag en kasse inne i ett butikkhjørne. Og det samme burde gjøres med frukt og grønt + brødvarer.
• Institusjoner, sykehus ol. Her det en stor kilde til kasting av mat. Særlig de mengdene som kastes hver dag av ferdigsmurte brødskiver og middagsoverskudd. Her bør vel rutinene på de enkelte avdelingsskjøkken gjennomgås og forandres. La hver pasient selv bestemme hvor mye mat han/hun vil ha til måltidene, og så kan de evt får mer etterpå. Og la mat som aldri har vært ute av kjøkkenet i det hele tatt bli gjenbrukt eller levert til slike matsentraler. Når en avdeling med kanskje 50 pasienter hver dag kaster kanskje 20-30% av maten er det noe galt.
• Restauranter og serveringssteder. Her burde det innføres følgende nyheter! Valg mellom 2 størrelser på voksne porsjoner + barn på hele menyen, samtidig som de følger hverandre i pris på en naturlig måte.
  Mye bedre aksept for "doggy bag". I de fleste land over hele verden er det å kunne ta med seg matrestene en helt naturlig ting, men ikke hos oss. Så tving restaurantene til å opplyse om dette, lær de til å se naturlig på det om noen vil ha med seg hjem dem halve pizzaen slik at man ikke føler seg som en idiot i restauranten om en ber om en pose.
  Det er tullete med folk som prater og er enige om disse tingene, og da samtidig kaster alle rester.
  Kanskje burde alle restauranter pålegges å ha en resterett hver dag. For det er mye mat til overs som aldri har vært inne i restauranten.
• Produsenter, bakerier, meierier ol. Her er noen store syndere, og når jeg hører om produsenter som tilbakekaller tonnevis med mat feks på grunn av feilmerking, feil emballasje ol så blir jeg irritert. Hvorfor kan ikke slike varer selges til redusert pris og kanskje da med evt en påklistret midlertidig merking.
  Og når det gjelder bakerier, skulle de pålegges å selge gårsdagens brød neste dag til halv pris. Mange gjør det men masse bakervarer kastes eller går til dyrefor.
• Oss forbrukere. Til slutt havner vi hjemme og vårt eget matsvinn. Dette kan en gjøre mye med, men så lenge en har god råd har man en tendens til å ikke bry seg. 2 ting er viktige: Planlegge innkjøpene og det man skal lage, og bruke restene i kjøleskapet. Om en kan så sett opp en meny for flere dager og kjøp inn det man trenger for disse dagene på en gang. Og da kan man og bruke de samme ingrediensene i flere retter, istedenfor å legge de vekk i kjøleskapet.
  Og bruk restene i kjøleskapet og fryseren. Og en god metode for dette er å bruke mitt kjøleskapsøk som jeg har hatt på nettsiden i mange år. Legg inn det du har av ingredienser og så kan du velge type måltid/rett og søke. Da får man opp oppskrifter med de ingrediensene du har og i den kategorien du velger. Feks har du for mye melk og for mye bananer, så kan du lage 11 forskjellige desserter som bla. inneholder disse 2 ingrediensene. Du har muligheten til å velge opp til 20 ingredienser, men begynn med noen få.
  
  Prøv søket her
  
  

  Hva gjør så de forskjellige aktørene?

  Om en ser bort fra diverse pene ord, er det ikke så mye vilje enda hos en del av de store aktørene i markedet. Filosofien om å drive en bedrift er at om en ikke tjener penger på noe på kort eller lang sikt, så gjør man det ikke.
  Dette er grunnen til at det finnes så mye svinn hos de fleste aktører.
  Men dette er på vei til å snu, iallfall om en skal se på lovnader og innspill fra flere nå. Og som jeg sier, ser bedriftene/produsentene at de kan tjene penger på å jobbe for redusert svinn, så er de med. Derfor er det viktig at det gjøres lønnsomt, både direkte og indirekte for bedriften.
  
  Les mer her om flere av de store sine lovnader og arbeid med matsvinn
  
  

  Matsvinnavtalen i Norge

  Flere aktører er blitt med på matsvinnavtalen i Norge og har skrevet under denne avtalen. Som feks Tine, Nestle, Scandic hotels, ++
  
  Om denne:
  
  Fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner som samlet representerer hele verdikjeden for mat undertegnet i juni i år en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030.
  40 bedrifter fra matindustri, serveringsbransje, primærnæring og dagligvare signerer i dag tilslutningserklæringer, inkludert Nestlé Norge. Bedriftene skal kartlegge og rapportere på matsvinn og de skal også gjennomføre tiltak for å redusere matsvinn i egen bedrift og samarbeide om tiltak på tvers av verdikjeden. Matbransjen skal videre iverksette tiltak som kan bidra til at forbrukerne kaster mindre mat.
  Myndighetene skal rekruttere offentlige virksomheter og kommuner til arbeidet med å redusere matsvinn. Den store oppslutningen viser at matbransjen tar dette på alvor og at de ser verdien av samarbeid for å redusere matsvinn.
  
  Sjekk og ut denne siden med tips for å redusere matsvinn:
  
  

  Litt tall og fakta

  Matsvinn koster den globale økonomien 7350 milliarder kroner i årlig og står for 8 prosent av drivhusgassutslippene, viser tall fra FN. Én fjerdedel av alt vann som brukes i jordbruket går hvert år tapt som et resultat av matsvinn. Ifølge Matvett kastes det hvert år over 350 000 tonn spiselig mat i Norge.
  
  Og da som en liten avslutning på dette viser jeg her de restemat oppskriftene med høyest karakter fra dere.
  

  Annonse

  
  

  ---

  Pytt i panne 1

  
  
  
  
  Antall porsjoner = 2
  Dato lagt inn eller oppdatert 12.12.2013
  Denne retten tar ca 10-20 min å lage
  Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
  Opprinnelig kilde til oppskriften er Frukt.no
  Bildet er tatt av Knut Pettersen
  
  

  Ingredienser

  5-6 rå/kokte poteter
  2 rå/kokte skiver kålrot
  1 1/2 løk
  300 g kjøttrester eller pølser
  1/4 purre
  1/2 rød paprika
  1 ts salt
  1/2 ts pepper
  2-3 ss hakket kruspersille
  
  
  Når det begynner å samle seg rester i kjøleskapet, så er pytt i panne tingen.
  Jeg foretrekker speilegg på denne.
  
  

  Fremgangsmåte

  Potetene og kålroten skrelles før de skjæres i små biter og stekes ved svak varme.
  Brukes kokte poteter og kålrot (evt. rester) trengs det ikke så lang steketid. Løken finhakkes og tilsettes.
  Kjøttet skjæres i biter og brunes sammen med de andre ingrediensene. Deretter tilsettes purre og paprikabiter. Smak til med salt og pepper.
  Dryss kruspersille over like før servering.
  Serveres med grov gjærbakst og evt. stekt speilegg.
  
  Raskt næringsinnhold
  
  Denne retten har 76,62 kcal pr 100 gram.
  Denne retten har 9,27 gr karbo pr 100 gram.
  Denne retten har 2,7 gr fett pr 100 gram.
  Denne retten koster Kr: 2,43.- pr 100 gram.
  
  Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++
  
  

  Stekt ris med reker og kylling

  
  
  
  
  Antall porsjoner = 4
  Dato lagt inn eller oppdatert 11.08.2013
  Denne retten tar ca 10-20 min å lage
  Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
  Opprinnelig kilde til oppskriften er Knut Pettersen
  Bildet er tatt av Knut Pettersen
  
  

  Ingredienser

  500 g ferdigkokt ris
  2-3 ss olje
  4 egg
  150 g rensede reker
  100 g kyllingfilet
  salt og pepper
  1/4 hode isssalt
  1 vårløk eller liten purre
  
  
  Bli kvitt risrester på en enkel måte. Her er rom for variasjoner.
  
  

  Fremgangsmåte

  Ha soyaolje og sammenpiskete egg i en varm wok.
  La eggene stivne litt under omrøring og tilsett ris.
  Bland i små kyllingbiter, reker, salt og pepper.
  Vend i finsnittet issalat og vårløk like før servering.
  
  Server med soyasaus.
  
  Raskt næringsinnhold
  
  Denne retten har 145,58 kcal pr 100 gram.
  Denne retten har 11,66 gr karbo pr 100 gram.
  Denne retten har 5,66 gr fett pr 100 gram.
  Denne retten koster Kr: 4,96.- pr 100 gram.
  
  Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++
  
  

  Stekt ris med kylling (fried rice)

  
  
  
  
  Antall porsjoner = 2
  Dato lagt inn eller oppdatert 28.07.2017
  Denne retten tar ca 10-20 min å lage
  Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
  Opprinnelig kilde til oppskriften er Rosemarie Pettersen
  Bildet er tatt av Rosemarie Pettersen
  
  

  Ingredienser

  2 dl kyllingkjøtt
  3-4 dl risrester eller 2 dl hurtigris
  2 dl frossen grønnsaksblanding (f.eks. italiensk)
  3 egg
  
  soyasaus
  brød
  
  
  En rett med mange varianter. Her kan man bruke forskjellig kjøtt, grønnsaker og sauser. Men sjekk i kjøleskapet hva du har. Som ingrediensene sier kan man og bruke ferdig grønnsaksblanding.
  Eggene kan og piskes og stekes som omelett, før det kuttes i strimler og blandes med retten. Så det er mange varianter.
  
  

  Fremgangsmåte

  Ha strimlet kyllingkjøtt i en varm stekepanne og fres det i litt smør eller olje til det er gjennomvarmt. Tilsett ris og grønnsaker. La alt bli godt varmt. Skru ned platen og tilsett sammenvispede egg. Vend eggene inn i risen og server med soyasaus og eventuelt brød til.
  
  Raskt næringsinnhold
  
  Denne retten har 153,66 kcal pr 100 gram.
  Denne retten har 19,28 gr karbo pr 100 gram.
  Denne retten har 3,52 gr fett pr 100 gram.
  Denne retten koster Kr: 4,02.- pr 100 gram.
  
  Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++
  
  

  ---

  
  
  
  

  ---

  Her er lignende, anbefalte og gode oppskrifter fra forskjellige kilder

  

  Baconomelett

  
  Antall porsjoner = 4
  Dato lagt inn eller oppdatert 07.05.2003
  Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
  Opprinnelig kilde til oppskriften er Matoppskrift.no
  Bildet er tatt av Magnus Thor Magnusson
  
  

  Ingredienser

  
  200 g bacon
  3 egg
  2 ss melk
  2 tomater
  salt
  pepper
  persille
  
  
  
  

  Fremgangsmåte

  Baconterningene brunes i margarin. Bland egg, melk, baconterninger, krydder og tomatskiver og stek ved svak vrme i 15 minutter.
  
  Dryss persille over ved servering.
  
  Raskt næringsinnhold
  
  Denne retten har 168,5 kcal pr 100 gram.
  Denne retten har 1,09 gr karbo pr 100 gram.
  Denne retten har 14,14 gr fett pr 100 gram.
  Denne retten koster Kr: 7,05.- pr 100 gram.
  
  Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++
  
  
  

  Enkel grønnsakssuppe m/kjøtt

  
  Antall porsjoner = 4
  Dato lagt inn eller oppdatert 17.09.2013
  Denne retten tar ca 40 min å lage
  Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
  Opprinnelig kilde til oppskriften er Matoppskrift.no
  Bildet er tatt av Rosemarie Rodriguez
  
  

  Ingredienser

  2 gulrøtter
  1 løk
  1/2 sellerirot
  6 poteter
  1 liten purre
  2 persillerøtter
  2 ss olje
  100 g kjøtt i biter. Bruk gjerne rester av skinke, pølse og lignende.
  Salt og pepper
  
  
  Nå som tiden er inne for alle de norske grønnsaken er dette en enkel og sunn suppe, som samtidig varmer. Bruk det man haver i denne.
  
  

  Fremgangsmåte

  Alt skrelles, renses og kuttes i terninger. Varm oljen og surr gulrot, løk, sellerirot og evt kjøtt. Tilsett alt det andre og fyll å vann til det dekker. Kokes til alt er mørt og smakes til med salt og pepper.
  
  Raskt næringsinnhold
  
  Denne retten har 70,63 kcal pr 100 gram.
  Denne retten har 9,07 gr karbo pr 100 gram.
  Denne retten har 2,13 gr fett pr 100 gram.
  Denne retten koster Kr: 4,35.- pr 100 gram.
  
  Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++
  
  
  

  Restegryte

  
  Antall porsjoner = 2
  Dato lagt inn eller oppdatert 30.08.2004
  Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
  Opprinnelig kilde til oppskriften er Knut Pettersen
  Bildet er tatt av Knut Pettersen
  
  

  Ingredienser

  3-400 g kjøttrester, koteletter, ol. Kuttet i biter
  1 løk hakket
  2-3 gulrøtter i skiver
  2 tomater i biter
  6-7 sjampinjonger i skiver
  Evt andre grønnsaker som du finner i kjøleskapet
  Smør til steking
  
  1/2 liten boks tomatpure.
  1/2 boks rømme
  2-3 dl vann
  salt og pepper
  
  
  
  

  Fremgangsmåte

  Smelt smør i en jerngryte. Brun kjøtt og løk. Ha så i gulrot og la det surre litt. Evt andre grønnsaker has i og tomatene. La det surre litt til. Andre grønnsaker kan være rester av hodekål, erter, mais, blomkål.
  
  Hell så over vannet. Rør inn tomatpure og rømme. La det surre i 5-10 minutter. Smak til med salt og pepper.
  
  Det kan og brukes pølserester, rester fra grillmåltider eller feks skinkerester i denne retten. Enkelt og godt.
  
  Server med ris, kokte poteter eller pasta. Jeg prøvde båtpoteter og det gikk greit, men kanskje ikke førstevalget.
  
  Raskt næringsinnhold
  
  Denne retten har 111,35 kcal pr 100 gram.
  Denne retten har 3,08 gr karbo pr 100 gram.
  Denne retten har 8,29 gr fett pr 100 gram.
  Denne retten koster Kr: 3,52.- pr 100 gram.
  
  Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++
  
  
  

  Arme riddere 5

  
  Antall porsjoner = 1
  Dato lagt inn eller oppdatert 12.12.2013
  Denne retten tar ca 10-20 min å lage
  Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
  Opprinnelig kilde til oppskriften er Knut Pettersen
  Bildet er tatt av Pixabay
  
  

  Ingredienser

  1 loff Gjerne tørr (Det kan og brukes annet brød etter smak)
  5 dl melk
  1 ts sukker
  1 ts kanel
  1 dl knust kavring
  Smør til steking.
  
  
  Arme riddere er den norske versjonen av engelske "French toast". Retten passer godt som frokost (på helgedagene), smårett eller dessert.
  
  

  Fremgangsmåte

  Skjær opp brødet i litt tykke skiver og legg de utover ett fat. Hell over melk og når de er gjennomtrukket drysses de med sukker og kanel og vendes i kavring.
  
  Stekes så i smør på stekepanne til de er sprø og gyldne.
  
  Raskt næringsinnhold
  
  Denne retten har 194,35 kcal pr 100 gram.
  Denne retten har 34,45 gr karbo pr 100 gram.
  Denne retten har 2,65 gr fett pr 100 gram.
  Denne retten koster Kr: 2,71.- pr 100 gram.
  
  Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++
  
  
  

  Omelett 3

  
  Antall porsjoner = 1
  Dato lagt inn eller oppdatert 22.04.2002
  Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
  Opprinnelig kilde til oppskriften er Knut Pettersen
  Bildet er tatt av Magnus Thor Magnusson
  
  

  Ingredienser

  2 egg
  2 eggeplommer
  3 ss vann (evt melk)
  1/4 ts salt
  Litt pepper
  1 ss smør
  Evt fyll (Skinke, salamibiter, purre, sopp, grønnsaker osv)
  
  
  
  

  Fremgangsmåte

  Denne kan tjene som grunnlag for mange forskjellige tilsetninger.
  Bland egg, eggeplommer, vann og krydder i en bolle. Piskes godt sammen.
  Smelt smøret i en ren stekepanne og hell i eggemassen. La stå ett øyeblikk og øk varmen litt.
  Begynn å skrape fra siden inn mot midten med en flat sleiv. Hold på til omeletten er begynt å sette seg. Dvs den er rimelig fast på oversiden.
  
  Brett den inn mot midten eller rull den i sammen.
  Slås over på tallerken og serveres straks.
  
  Raskt næringsinnhold
  
  Denne retten har 199,91 kcal pr 100 gram.
  Denne retten har 0,24 gr karbo pr 100 gram.
  Denne retten har 17,51 gr fett pr 100 gram.
  Denne retten koster Kr: 3,72.- pr 100 gram.
  
  Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++
  
  
  
  
  
  
  
  
  Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.
  
  
  Intern:3051