Maten er en viktig del av vår kulturarv. Våre mattradisjoner er med på å gjøre oss norske - påvirket som de er av vår historie, vårt klima og naturgitte produksjonsmetoder.

En kulturarv vel verdt å ta vare på
Det er ingen tvil om at vi er blitt internasjonale i matveien. Både til daglig og til fest krydrer vi maten med inspirasjon, ingredienser og retter fra hele verden. Samtidig blir vi mer og mer bevisste vår lokale og nasjonale matarv, slik tendensen er over hele verden. Tradisjonsmat er blitt moderne - kanskje et uttrykk for en søken etter forankring og identitet midt i en eksplosiv matkulturell globalisering.

Matkulturen er viktig for oss, både som enkeltpersoner, i lokalsamfunnet og nasjonalt. Den forteller oss noe om hvem vi er og definerer oss som nordlendinger, trøndere, vestlendinger, sørlendinger og østlendinger - ja, nordmenn.

Utfordring og mulighet for turistnæringen
Norsk mat er også noe av det våre utenlandske gjester er på jakt etter når de besøker oss. De kommer ikke hit for å spise pizza, kinamat eller taco. De vil ha sodd i Trøndelag, bacalao i Ålesund, stekt sei eller seisuppe i Lofoten, sigdalskling i Sigdal, krabber på Sørlandet, eggost på hellekakene i Flekkefjord og moreller på Vestlandet. Det er først når vi gir dem den norske maten at de virkelig får smaken på landet vårt. Maten er en av de viktige identitetsbærererne og en integrert del av historien og opplevelsen "Norge".

Opplevelsesferier er i vekst og opplevelser inkluderer matopplevelser.
Maten er viktig for vår attraktivitet som turistmål. Vår egenart med “uberørt natur, fjell og store skoger, nok vann og ren luft” bygger opp under følelsen av at Norge byr gode råvarer. Denne kjeden må vi fullføre med et mattilbud som inneholder de riktige regionale og nasjonale grunnelementene - presentert i rette omgivelser. Maten må inngå i en kulturell helhet.

Utfordringen med å utvikle og utnytte vår matkultur deles i fellesskap av næringslivet, regionene og forbrukerne. Å satse på matkultur med regional forankring vil være ensbetydende med å satse på verdiskaping i bygd og by. Som forbrukere må vi etterspørre det norske og videreformidle vår rike matkulturelle arv til nye generasjoner. Vi må ta vare på, gi nye dimensjoner til og øke verdien av våre norske mattradisjoner, slik det gjøres over alt i Europa og verden for øvrig.

Hvordan kan vi best ta vare på, videreutvikle og dra nytte av vår norske matkultur?

• Ved å ta i bruk og bevare våre regionale og nasjonale matretter
• Ved å videreutvikle våre tradisjonelle matretter i tråd med et moderne norsk kosthold
• Ved å utvikle regionale- og nasjonale matretter som en vesentlig del av det norske turistkonseptet.
• Ved å drive produktutvikling
• Ved å innse betydningen av småskalaproduksjon

Har Norge en egen matkultur?
Vår matkulturarv er et resultat av råvaretilgang og de oppbevaringsmetodene nordmenn har vært prisgitt - og er i aller høyeste grad avhengig av sesongene.

Vår og sommer forbindes spesielt med syrnede melkeprodukter som rømmekolle, melkeringe, rømmegrøt osv. Våre forfedre visste å ta vare på melken også i sommervarmen. Det finnes derfor et utall varianter av melkepålegg med lokale tilsnitt, som eggeost, gomme, søst, gubbost, osv.

Sommerdessert nummer én er norske jordbær som de fleste vil ha fløte til. Dette er mat som sier "norsk sommer" (men det er lov å spise jordbær med fløte på vinterstid også!). Det samme er tilfelle med nytrukket sommermakrell og rabarbrasuppe med kavring, gjerne med en kremklatt i.

Rømmegrøten er et nasjonalt matsymbol, gjerne sammen med spekemat. Det var en selvfølge å sette frem rømmegrøten på matbordet når slåtten var vel over, det vil si når høyet var kommet trygt i hus.

Høsten har sine mattradisjoner med f.eks fårikål, sildemåltider med nypoteter og mat av årets grønnsaker og bær.

Deretter starter lutefisksesongen. Vi nordmenn benker oss rundt det glade lutefiskbordet i til langt ut i januar! Og tilbehøret er viktig. Lutefisk serveres med Ringerikspoteter, ertestuing, baconbiter og fett. Noen skal ha revet brunost, noen gammalost, noen sirup, noen sennep. Her dreier det seg om viktige personlige og lokale prinsipper og ønsker. Det handler rett og slett om identitet.

Så nærmer vi oss juletider og vi spiser rakfisk servert med mandelpoteter, løk og rømme, flatbrød, lefse og smør.

Julekaker og julemiddager er virkelig tradisjonsbærere. Hver familie, hver grend og hvert tettsted har sine egne tradisjoner. Ribbe, pinnekjøtt, torsk, bidos, skinkesteik eller ryper er gjerne førstevalget, og etter hvert har også kalkun blitt innlemmet som en norsk tradisjon. Så er det dessert - og her står riskrem og rød saus, multer og fløte, multekrem, himmelsk lapskaus, rompudding, dronning Maud-pudding og karamellpudding i høysetet.

Av julekakene er det minst sju slag som fort kan nevnes: Kransekake, smultringer, pepperkaker, hjortetak, sandkaker, sirupsnipper, serinakaker, fattigmann og goro.

Utover vinteren har våre rotgrønnsaker, samt tørket, saltet og røkt mat spilt en sentral rolle. Komper med røkt lammekjøtt er et eksempel. Kompene har for øvrig minst åtte ulike navn alt etter hvor i landet de lages. Og oppskriftene varierer tilsvarende.
Til hverdag og fest - vi har en rekke gode gode middagsretter som ikke bør gå i glemmeboken. Vi nevner i fleng: Kjøttkaker med sitt tilbehør, koketorsken, seien, fiskepudding i hvit saus med poteter og gulrøtter til. Koteletter, karbonader med løk, skinkesteik, gryteretter, supper, melkegrøter av forskjellige slag - fulgt av dessertgrøter og kompotter eller en av mange gode kaker og lefser. Eller kanskje bløtkake, vafler eller en kakelefse med sitt lokale tilsnitt.

Oppbevaringsmetoder har gitt oss mattradisjoner
Oppbevaringsmetodene har vært tørking, salting, graving og røking, hermetisering, sylting og safting. Derfor er spekeskinker og pølser en viktig del av vår matkulturarv over hele landet. Derfor har vi tradisjon for gravet og røket fisk og kjøtt, for eksempel gravet hjortefile og gravet røkt laks. Røkelaks er så absolutt en av våre mest representative produkter hva matkultur angår, nasjonalt som internasjonalt. Eggerøre serverer vi både til spekemat og til røkelaksen.

---

---

---

Intern:329