Kan dere forklare mer om finansiering av nettsider?

Utvikling og drift av nettsidene drives nå som 50% jobb og jeg har utgifter til litt lønn, serverutgifter + litt annet. Inntekter for mine og andre nettsider, blogger og andre nettjenester kan deles inn på følgende måte, og dette har forandret seg mye de siste årene:

Bannerreklame som jeg har fra Google Adsense.
Dvs Google leverer disse reklamene dere ser og som det er 3-4 av på hver side. Jeg får en prosentandel av disse inntektene. Dette er en ryddig og ærlig måte å ha inntekter på. Mange nettsider bruker disse. Yahoo, Amazon og Facebook har lignende tjenester. Overfor meg har Google alltid oppført seg ærlig og jeg anbefaler de virkelig.
Bannerreklame gjennom andre tredjeparter.
Dette har jeg prøvd og brukt i mange år. For øyeblikket bruker jeg det ikke. Dette gir mange ganger bedre betalte og mer tilpassede reklamer, men ofte dårligere inntjening i perioder med ingen kampanjer.
Andre tredjeparter i Norge har heller ikke den samme fleksibiliteten som for eksempel Google Adsense har.
Betalte innlegg og bloggartikler.
Dvs betalt journalistikk! Dette er en stor inntektskilde for feks bloggere. Dette skjer når produsenter betaler deg for å skrive om, bruke eller på annen måte promotere deres produkter. Slike innlegg skal merkes, men dette er ikke alltid fulgt opp.
Dette er ofte godt betalt og en grei inntekt for bloggere som da i tillegg får produktene, og ofte ferdig skrevne innlegg. Dette er noe jeg har gjort før men for øyeblikket ikke bruker.
Betalingsmurer.
Dette ser dere hos nettaviser. Jeg har aldri vurdert det og dette er vanskelig å gjennomføre på en god måte. Man skal være rimelig stor og ha tjenester og innlegg av høy kvalitet for at lesere vil betale.

Gratis nettsider med og uten reklame

Mange nettsider og særlig bloggere har ikke reklame eller andre inntekter, mens andre har reklame. Disse kan deles inn på denne måten.

Offentlige sider
Mange mat og ernæringssider som for eksempel matportalen ol er driftet av det offentlige. Disse har ofte høy kvalitet og mye god informasjon. Men mange av de er dyre å drive og lite effektive.
Mediesider som er gratis
Her er jo det beste eksemplet NRK. De er jo finansiert gjennom lisensavgiften og holder høy kvalitet.
Mediesider med reklame
Alle de store mediekonsernene har egne matsider. Disse er oftest finansiert med reklame. Jeg nevner Schibsted sin Godt.no, Egmont sine Klikk.no, TV2 har matsider (http://www.tv2.no/mat/) + mange mindre aviser med egne matavdelinger og oppskrifter.
Mange av disse bruker de samme kildene, skribentene og tjenestene som for eksempel vintester, produktsammenligninger ol. Dette er egne firma eller frilansere som selger seg til høystbydende. Mine egne tjenester brukes også av andre.
Produsenter
Alle de store produsentene har egne matsider. Disse er jo oftest reklamefri. Mange har høy kvalitet og mye besøk. For eksempel Tine, Gilde osv.
Produsenteide nøytrale sider
En annen gruppe hvor produsenter, samvirker og interesseorganisasjoner eier sider som driver med opplysning. Disse har eksistert lenge og holder veldig høy kvalitet. Her nevnes Matprat fra Nortura, Melk.no fra Tine, Q og Synnøve, Frukt.no og brodogkorn.no som eies av Felleskjøpet, baker og konditor foreningen ++.
Disse er for så vidt ikke nøytrale, men samtidig holder de svært høy kvalitet på informasjonen, de fremmer mat på en sunn og riktig måte, og setter en standard for informasjon om mat her i Norge.
Private nettsider
Her ligger jeg, men og andre større sider som enda ikke er kjøpt opp av de store. Aperitif.no er en av de eldste og mest seriøse nettsidene. Opp gjennom årene har mange av disse blitt kjøpt opp og det er ikke så mange igjen. Disse er oftest reklamefinansiert eller de får inntekter gjennom salg av info til andre medier. Meg selv er ett eksempel her sammen med flere andre som selger sin kompetanse til de store mediene ++
Private blogger
Blogg er ett ganske nytt fenomen og disse er som oftest privateide. Finansieres oftest av reklame og betalt journalistikk. Produsentene vet at disse er populære og dermed brukes de mye til å promotere produkter, ofte skjult i innlegg. Det er og en del kopiering fra andre her, og mange følger ikke de vanlige reglene for kopiering, kilder, bildebruk ol. Salg av egne bøker er og en inntektskilde + at flere selger sine egne produkter, apper ol.
Flere av norges mest leste matsider er matblogger. Og flere av de mest populære er virkelig kvalitetsider som følger reglene.
Mange av bloggene er små og bare hobbyprosjekter, men ofte er det fagpersoner som står bak.

De mest populære matsidene.

En rask oversikt over noen av de mest leste nettsidene med mat, oppskrifter ol info. Husk at denne skifter over tid med nye sider og andre som forsvinner

Matprat.no
Melk.no
Tine.no
Trinesmatblogg
Det søte liv
Godt.no
Rema.no
Aperitif.no
Matoppskrift.no
Meny.no

Hvor mange lesere må jeg ha for å kunne leve av dette

Dette er ett spørsmål jeg får hele tiden og svaret er veldig individuelt, men jeg kan sammenfatte det slik.

Om en bare har reklameinntekter så vil man med 15-30.000 daglige lesere ha en vanlig årsinntekt. Men får en gode avtaler vil denne øke.
Har man i tillegg betalte innlegg og for eksempel andre salg kan man klare seg med 10-15.000 lesere.
Om mange av leserne bruker ett forum hos deg blir inntektene mindre, siden du får mange visninger men ikke så mange forskjellige lesere.
Seere på Youtube genererer i snitt ca 2 dollar pr 1000 seer. Dette er snitt blant de som legger ut her og disse tallene er hentet fra de største bidragsyterne her.

Faktorer her er om leserne stoler på deg, du er dyktig, om leserne er kjøpesterke, og flere andre faktorer. Og en annen inntekt er jo selvsagt salg av tjenester til andre.

Svar på spørsmål: