Gruppe Miniguide
Tema Søtpotet
Forfatter Knut Pettersen
Utgiver:Matoppskrift.noDato 26.04.2021
Jeg fikk igjen ett spørsmål om tykning av sauser med arrowrot kontra maizena. Men da benyttet jeg sjansen til å henvise til denne artikkelen som jeg har skrevet om disse grønnsakene som brukes som stivelse.
Her om dagen dukket det opp ett spørsmål om arrowrot og samtidig ble det snakk om disse store røttene som heter cassava, som vi kan kjøpe i asiatiske butikker og som jeg bla ser ligger i grøntavdelingen på vår lokale Vung Tau. Og da også andre stivelsesrike grønnsaker som ikke helt er kjent for oss, men som ofte er basismat andre steder i verden som yams, taro, og søtpotet.
Men søtpotet er en grønnsak som vi virkelig har tatt til oss og som vi og bruker her hjemme jevnlig. Og vi fant også søtpotetfries i menyen på MacDonalds for noen dager siden da vi testet deres veggiburger. Vi fikk testet disse også, og ja de er spiselige og selvfølgelig, søte i smaken.
Men tilbake til cassava og disse andre navnene som arrowrot, maniok, tapioka, sago osv. Hva er dette? Hvor brukes disse og hva er næringsinnholdet?
Først en rask oversikt
Cassava/maniok er en stor rotgrønnsak som brukes mye i bla Sør Amerika.
Yams er og en rotgrønnsak med mye stivelse. Ligner på søtpotet og brukes mye i Afrika
Taro det samme + at her brukes og bladene i flere retter. Brukes mye i Asia
Kudzu er en stivelsesrik rotknoll som også brukes mye i asia.
Søtpotet ligner vår vanlige potet men har en søtsmak.
Maniok er ett annet navn på cassava.
Tapioka er stivelse fra cassava som tørkes til pulver.
Arrowroot er en stivelse som kan komme fra flere typer tropiske planter men også fra cassava
Sago(gryn) er opprinnelig fra sagopalmen, men lages nå fra andre stivelsesrike planter + fra tapioka
Men her er oversikten over de forskjellige med link til fullt næringsinnhold for de fleste.
Cassava eller maniok
Dette er en ganske stor avlang jordknoll som brukes mye i bla Sør Amerika med Brasil og landene rundt samt i Afrika + asia.
Den er rik på karbohydrater/stivelse og er en stor kilde til energi i kostholdet i disse landene. Den er hardfør og holdbar.
Det finnes 2 typer, søt og bitter. Og dette refererer til innholdet av toksiner. Dvs at cassava inneholder stoffer som kan frigjøre blåsyre og må derfor alltid varmebehandles. Dette er noe av de samme som med bitre mandler.
Cassava brukes som potet og det produseres og mel av den. Det er 2 typer som lages, cassava mel og tapioka. Disse er glutenfrie og veldig anvendelige. Tapioka utvinnes av roten direkte gjennom vasking og tørking av vannet. Noe lignende det man gjør med kokos.
Men alternativt cassava mel kommer fra selve roten som males opp og tørkes. Den inneholder da mer fiber.
Mel er ikke giftig som rå rot.
Taro dyrkes i mange tropiske og subtropiske områder, særlig i Afrika. Det er stor produksjon og dette er basismaten til millioner av mennesker. Brukes som poteter. Ligner yams, søtpotet ol.
Yams er og en rotgrønnsak som brukes som søtpotet, taro og cassava. Dyrkes mye i Vest Afrika men og Sørøst Asia. Nigeria er verdens største produsent. Det er mange forskjellige typer, men de ligner veldig på søtpoteter. Men kan være i forskjellige størrelser og utseende. Føles og mer tørre enn poteter.
Og for å øke forvirringen enda mer, fins det og noe som heter kudzu/kuzu. Denne kommer fra Øst Asia og er kjent som Japansk arrowrot. Selve planten brukes til forskjellig, også til å holder på jord men samtidig kan den lett ta overhånd. Men når det er snakk om roten brukes den som en stivelsesholdig ingrediens i mange retter. Tørket brukes den som stivelse i sauser ol. Planten brukes og til te og diverse urtemedisin
Er ett mel/pulver som trekkes ut av roten til flere forskjellige planter. Tapioka kalles og noen ganger for arrowrot. Brukes som stivelse og tykner i forskjellige oppskrifter hvor du trenger en stivelse som ikke gir farge. Kan brukes som potetmel i feks desserter eller i retter med maizena. Er glutenfritt.
Utvinnes av cassavaroten og brukes som stivelse. Granulert kalles det og sago, selv om sagogryn opprinnelig lages av andre råvarer, se lenger nede. Tapioka er glutenfritt og brukes til å tykne sauser, supper, grøt ol. Setter ikke noe merkbar smak i retten.
Sago er en stivelse som opprinnelig ble lagd av sagopalmen, men som i senere tid lages av andre som cassava og poteter. Sago er oftest granulert til gryn, og er en av de ingrediensene jeg husker fra gamle dager, og da særlig i suppe og grøt som min farmor lagde. Sagogryn kan fortsatt kjøpes i butikken.
Sago brukes idag i som før grøt, supper, puddinger ol. Det er glutenfritt og kan erstatte feks ris eller havregryn.
Antall porsjoner = 4 Dato lagt inn eller oppdatert 29.03.2014 Denne retten tar ca 20-40 min å lage Kalkulering og publisering av Knut Pettersen Opprinnelig kilde til oppskriften erRosemarie Rodriguez Bildet er tatt avRosemarie Rodriguez
Ingredienser
1/4 kopp løk, småhakket
3 fedd hvitløk hakket
3-4 taro i biter
1/4 kopp tomater, skåret i biter
6 kopper vann
1/2 kg laks i biter
1 rød chili i biter uten kjerner
1 hvit reddik
1 ts salt
Sort pepper
1 lime saften
Fish suce
2 kopper spinat (ferske), evt "Morning Glory"
Smakfull suppe med noen artige ingredienser. Obs: det kan kjøpes ferdig sinigang miks i innvandrerbutikker. Knorr har en.
Fremgangsmåte
Hell vannet i en gryte og gjør et oppkok. Når det koker, putt oppi løk, hvitløk, taro og la trekke for 5 minutter. Ha så i laksebiter, reddik, Evt chili og kok i 5 minutter til. Til slutt har du i tomater og spinat/morning glory, smak til med salt, sort pepper, lime og fish sauce. Ha evt en chili for pynt.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har 44,43 kcal pr 100 gram. Denne retten har 2,45 gr karbo pr 100 gram. Denne retten har 2,31 gr fett pr 100 gram. Denne retten koster Kr: 3,4.- pr 100 gram.
Antall porsjoner = 4 Dato lagt inn eller oppdatert 02.06.2011 Denne retten tar ca 30 min å lage Kalkulering og publisering av Knut Pettersen Opprinnelig kilde til oppskriften erMelk.no Bildet er tatt avMelk.no
Ingredienser
1 l melk
2 ss meierismør
1 ¼ dl sagogryn
1 stk eggeplomme
smak til med 4dråperomessens
En tradisjonell og nydelig dessert.
Fremgangsmåte
Kok opp melk, smør og sukker. Dryss i sagogryn og kok under lett røring i ca 20 minutter. Trekk så kjelen av platen og avkjøl ca 3 minutter.
Pisk sammen eggeplommene og tilsett dem i puddingen under kraftig røring. Kok opp under røring slik at puddingen tykner litt. Ta av platen igjen, smak til med romdråper og hell i en pen dessertbolle.
Avkjøles og server med en god rød saus til.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har 106,94 kcal pr 100 gram. Denne retten har 10,49 gr karbo pr 100 gram. Denne retten har 5,74 gr fett pr 100 gram. Denne retten koster Kr: 2,16.- pr 100 gram.
Antall porsjoner = 6 Dato lagt inn eller oppdatert 26.11.2015 Denne retten tar ca 20-40 min å lage Kalkulering og publisering av Knut Pettersen Opprinnelig kilde til oppskriften erRosemarie Rodriguez Bildet er tatt avRosemarie Rodriguez
Ingredienser
1 løk, hakket
400 gr sellerirot hakket
1 ss olivenolje
300 gr hakkede poteter
8 dl grønnsakbuljong
2,5 dl melk
2,5 dl fløte
3 ss arrowrot pulver
0,75 dl frisk persille
Salt og pepper
Litt muskat
300 gr brokkoli
300 gr rosenkål
1 ss smør
Enda ett av våre forsøk på gode supper. Her bruker vi løk og selleri som utgangspunkt og tilsetter lettstekt brokkoli og rosenkål. Rimelig vellykket. Og vi beholder den lyse fargen på suppa. Tips er å røre inn litt creme fraiche eller rømme før servering
Fremgangsmåte
Fres selleri og løk i olivenolje. Ha det i en gryte med poteter og buljong. Kok til potetene er myke. Bruk en stavmikser og kjør denne i suppa, men la det være igjen noen biter. Ha i melk, fløte, bland arrowrot med litt veske og ha det i. Det kan og tyknes med maisenna Kok opp og la det koke til det tykner. Ha i krydder og persille, smak til med evt mer krydder.
Ved siden av stekes rosenkål og brokkoli i litt smør. Del rosenkål i halvdeler og brokkoli i buketter før bruning. Skal bare bli gjennomvarme og litt brune.
Tilsett til tallerken ved servering.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har 71,22 kcal pr 100 gram. Denne retten har 4,73 gr karbo pr 100 gram. Denne retten har 4,54 gr fett pr 100 gram. Denne retten koster Kr: 3,92.- pr 100 gram.
Antall porsjoner = 4 Dato lagt inn eller oppdatert 16.03.2014 Denne retten tar ca 20-40 min å lage Kalkulering og publisering av Knut Pettersen Opprinnelig kilde til oppskriften erMelk.no Bildet er tatt avMelk.no
Ingredienser
1 l helmelk
2 ss smør
3 ss sukker
1 ¼ dl sagogryn
2 stk eggeplomme
2 stk gelatinplater
2 dråpe romessens
bærsaus
Ekte sagogryn lages av margen i sagopalmen som finnes i Sydøst-Asia. Sagogryn i Norge lages av potetmel.
Fremgangsmåte
Kok opp melk, smør og sukker. Dryss i sagogryn og kok under lett røring ca 15 minutter til en halvtynn grøt.
Trekk så kjelen av platen og avkjøl ca 3 minutter.
Visp sammen eggeplommene og tilsett dem i puddingen under kraftig røring. Kok opp under omrøring slik at puddingen tykner litt.
Legg gelatinplatene i kaldt vann til de er bløtt opp. Varm så gelatinen opp og tilsett oppbløtt gelatin i puddingen mens du rører godt.
Ta kjelen av platen igjen, smak til med romdråper og hell i pen dessertbolle. Avkjøles.
Server med en god rød saus til.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har 117,22 kcal pr 100 gram. Denne retten har 12,16 gr karbo pr 100 gram. Denne retten har 5,96 gr fett pr 100 gram. Denne retten koster Kr: 2,26.- pr 100 gram.