Helsefordelene ved å spise fisk oppveier de ubetydelige risikoene som dagens nivå av miljøgifter i fisk representerer. Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mattrygghet med i en ny vurdering av nytte og risiko ved å spise fisk. Rapporten viser at ingen får i seg skadelige mengder av miljøgifter av å spise mye fet fisk, heller ikke gravide og kvinner i fruktbar alder.
Rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) er en oppdatering av vurderingen som komiteen publiserte i 2006. Vurderingen er bestilt av Mattilsynet i samarbeid med Helsedirektoratet.

- Denne oppdateringen er viktig for at vi skal kunne gi gode råd til befolkningen om hva som er trygt og sunt og spise, sier Harald Gjein, direktør i Mattilsynet, og Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet.

Fisk er viktig og sunt

VKM konkluderer at det er godt dokumentert at fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom. Fisk bidrar positivt til utvikling av nervesystemet hos foster og barn. De som spiser lite fisk, det vil si mindre enn tilsvarende ett fiskemåltid i uken, kan gå glipp av disse helsefordelene.

- Vi vet fra før at fisk og fiskeolje beskytter mot utvikling av hjerte- og karsykdommer, og kan redusere risikoen for død av hjertesykdom. Fisk er dessuten en god kilde for næringsstoffer som vitamin D, selen og jod, sier Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

Kvinner i fruktbar alder bør spise mer fisk

-Vi anbefaler at man spiser fisk til middag to til tre ganger i uken, og gjerne bruker fisk som pålegg. Det er gledelig at denne rapporten underbygger kostrådet om fisk, og at den viser at det ikke er grunnlag for å anbefale egne varsomhetsregler for gravide eller kvinner i fruktbar alder. Den viser tvert om hvor viktig der er at denne gruppen spiser fisk, fordi det er godt dokumentert at mors inntak av fisk bidrar positivt til utvikling av nervesystemet hos foster og spedbarn som ammes.

For å oppnå helsefordelene må man spise mer fisk enn tilsvarende ett fiskemåltid i uken. Mange gravide spiser imidlertid mindre enn ett fiskemåltid. Fosteret og barnet som ammes kan gå glipp av fordelene som fisken gir for utvikling av nervesystemet dersom mor spiser lite fisk.

Det er videre dokumentert i VKMs rapport at kosttilskudd med fiskeolje ikke gir alle de samme helsegevinstene som det å spise fisk. Basert på det man vet i dag, kan man ikke si noe sikkert om helsegevinster utover fire fiskemåltider i uken. Det trengs også mer kunnskap om hvorfor fisk er sunt.

Miljøgifter i oppdrettsfisk gått mye ned

All mat fra plante- og dyreriket inneholder miljøgifter, men mengdene og stoffene varierer. I 2006 fant VKM at det var miljøgiftene kvikksølv, dioksin og dioksinlignende PCB i fisk som utgjorde den viktigste potensielle risiko.

- Derfor ba vi Vitenskapskomiteen for mattrygghet om å konsentrere seg om disse stoffene da vi bestilte oppdateringen, sier Harald Gjein, administrerende direktør i Mattilsynet.
I den nye gjennomgangen fant VKM ikke grunnlag for å si at nivåene av miljøgifter i villfisk har endret seg vesentlig siden 2006. Derimot inneholder nå oppdrettslaksen 70 prosent mindre PCB og dioksiner. For kvikksølv er nivået i oppdrettslaks halvert. Fet oppdrettsfisk inneholder fortsatt og nå enda mindre miljøgifter enn fet villfisk. Årsaken til nedgangen i oppdrettslaks er at en større andel av fiskefôret kommer fra planter sammenlignet med 2006.
VKM konkluderer derfor med at verken storspisere av fisk eller andre får i seg skadelige mengder av miljøgifter fra fet fisk. VKMs beregninger viser at du kan spise over én kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken uten at du risikerer å få i deg skadelige mengder av miljøgifter. Dette gjelder også når du legger til dioksiner og PCB fra annet kosthold og tran.
- Det er gode nyheter at VKM konkluderer med at fet fisk er trygt og at ingen, heller ikke kvinner i fruktbar alder, får i seg skadelige mengder av miljøgifter av å spise mye fet fisk, sier Harald Gjein.

Mattilsynet advarer fremdeles mot fisk og sjømat fangstet i noen forurensede områder.

- Vi har noen advarsler mot at folk spiser fisk og sjømat fra forurensede områder der det funnet høyt innhold av miljøgifter. I tillegg advarer vi mot å spise fiskelever fra torsk fisket langs kysten, forteller Gjein.

Du kan lese mer om advarslene og se hvor du må være forsiktig på Matportalen.

Andre stoffer heller ingen trusler

Siden fiskefôr til oppdrettsfisk i økende grad kommer fra planter, ble VKM bedt om å vurdere innholdet av miljøgifter som plantevernmiddelet endosulfan, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og soppgifter (mykotoksiner) i oppdrettsfisk. Siden nivåene av disse er svært lave og ofte ikke påvises selv med følsomme analysemetoder, mener VKM at de ikke utgjør noe mattrygghetsproblem.
Heller ikke rester av medisiner som antibiotika og lakselusmidler i oppdrettsfisk mener VKM utgjør noen helserisiko.

- Bruken av medisiner i oppdrettsnæringen er relativt liten sammenlignet med mengde produsert fisk. Selv med veldig følsomme metoder finner vi bare enkelttilfeller med lave nivåer, forteller Gjein.

Noe redusert næringsinnhold i oppdrettsfisk

Rapporten viser også at økningen i plantebasert fôr medfører et lavere innhold av de marine fettsyrene enn det som fantes i oppdrettsfisken da fôret i større grad var produsert av animalske råvarer. Det er imidlertid fortsatt slik at fisk er hovedkilde til disse fettsyrene.

Se også

VKM - rapport: Benefit-risk assessment of fish and fish products in the Norwegian diet - an update
VKM: Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold

---

Fiskeburger med eplesalat

Antall porsjoner = 4
Dato lagt inn eller oppdatert 20.01.2007
Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
Opprinnelig kilde til oppskriften er Norges sjømatråd
Bildet er tatt av Alf Børjesson

Ingredienser

Fiskekarbonader.
500 g fiskefilet, hyse, torsk, sei eller laks
1 ts salt
2 ts potetmel
1 knivsodd pepper
1 dl melk

Til servering:
4 hamburgerbrød
4 salatblad
1 stort, syrlig eple
2 stilker selleri
½ fennikel
1,5 dl kesam
2 ss lettmajones
1 knivsodd karri
salt og pepper

Fremgangsmåte

Bland alle ingrediensene til fiskekarbonadene i food-processor og mal dem til en grov farse. Har du ikke food-processor kan fisken males i kvern med grov hullskive eller den kan hakkes med en skarp kniv. Rør inn de øvrige ingrediensene.

Form fire flate karbonader og stek dem i smør eller margarin i 3-4 minutter på hver side.

Sprø eventuelt opp hamburgerbrødene i varm stekeovn eller rist dem i brødrister.

Riv eplet, finstrimle selleri og fennikel og bland alt med kesam og majones. Smak salaten til med karri, salt og pepper.

Del hamburgerbrødene og legg et salatblad på bunnen, legg på eplesalaten, fiskekarbonaden og dekk med hamburgerbrød.

Raskt næringsinnhold

Denne retten har 150,88 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 17,72 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 4,94 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 5,25.- pr 100 gram.

Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Kjetil´s beste stekte hellefisk

Antall porsjoner = 4
Dato lagt inn eller oppdatert 31.08.2002
Denne retten tar ca 20 min å lage
Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
Opprinnelig kilde til oppskriften er Norges sjømatråd
Bildet er tatt av Norges sjømatråd

Ingredienser

4 skiver hellefisk a ca 175 g
salt og pepper
Tilbehør:
4 ss smør/olivenolje
1 rød paprika i strimler
1 grønn paprika i strimler
1/2 squash i lang skiver
1 purre skåret på skrå
1 boks grovhakkede hermetiske tomater
1 ts salt
1/2 ts pepper
finhakket persille, dill og gressløk

Fremgangsmåte

Tørk fiskeskivene og dryss salt og pepper over.
Stek hellefisken på god varm panne til den har fått fin farge. Legg over på varmt fat.
Varm olivenolje og smør i en vid kjele eller panne og surr paprika og squash til de er myke. Tilsett vårløk og tomater og stek til alt er mørt.
Smak til med salt og pepper.
Server grønnsakene med fisken over og pynt med friskt grønt. Kokte poteter passer som tilbehør.

Tips
Naboens tips:
Skiver av hellefisk kan byttes med filet av hellefisk.
1 purre kan byttes med 4 vårløk
1 boks grovhakkede hermetiske tomater 3 tomater flådd og skåret i båter

Raskt næringsinnhold

Denne retten har 81,71 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 1,82 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 4,43 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 10,56.- pr 100 gram.

Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Wraps med tex mex-fisk

Antall porsjoner = 4
Dato lagt inn eller oppdatert 05.06.2014
Denne retten tar ca 20-40 min å lage
Kalkulering og publisering av Knut Pettersen
Opprinnelig kilde til oppskriften er Norges sjømatråd
Bildet er tatt av Studio Dreyer-Hensley

Ingredienser

500 g torskefilet, uten skinn og bein
0,5 dl hvetemel
1 ss tacokrydder
olje
plastpose, tynn

Tilbehør
4 stk tortillawrap, grov
0,5 stk isbergsalat
0,25 stk agurk
1 stk gulrot
50 g mais
2 ss tacosaus
4 ss kesam
grillfolie


Lag tex mex-fisk neste gang du skal på tur. Skjær alt ferdig hjemme, så alt du trenger å gjøre når du kommer frem er å steke laksen og varme tortillawraps.

Fremgangsmåte

Skjær fisken i terninger på 3 cm.
Bland hvetemel og tacokrydder i en tynn plastpose.
Ha fisken i posen sammen med melblandingen og bland forsiktig.
Varm litt olje på en steketakke eller bålwok, og stek fisketerningene. Snu fisken forsiktig når den har fått god stekeskorpe. Fisken skal sprøstekes.

Tilbehør
Pakk tortillawraps inn i grillfolie og varm dem.
Vask og rens isbergsalat og agurk, og skjær dem i tynne strimler.
Vask, rens og riv gulrot på et rivjern.
Fyll tortillawraps med salat, agurk, gulrot og mais. Legg fisken over og topp med tacosaus og kesam. Pakk sammen og server.

Tips:
Denne oppskriften er uten egg, skalldyr og nøtter. Den blir også melkefri om den serveres uten kesam.

Raskt næringsinnhold

Denne retten har 94,76 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 9,7 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 1,88 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 7,57.- pr 100 gram.

Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

---

---

Intern:2979