Fakta om Krekling, krøkebær, rå.

Krekling er en av våre mest hardføre planter, den vokser overalt, fra lavlandet og opp i høyden til 1700 meter o.h. Bladene er læraktige og vintergrønne og ligner barnåler. I august-september er bæra modne, og da er de glinsende og blåsvarte. Bæret er egentlig en steinfrukt, den inneholder mest saft og harde kjerner.

Det finnes to arter krekling. Vanlig krekling har enkjønnete blomster og setter relativt få bær. Den er vanligst i lavlandet og sør i landet. Fjellkrekling er tvekjønnet, gir ofte større bæravling enn vanlig krekling og er vanligst i fjellområdene og nordpå. Krekling har vært brukt til ulike formål, men er ikke av de mest verdsatte bærslagene hos oss.
(Kilde Bioforsk)

1 2 3 4 5 6

Bruksområde for Krekling, krøkebær, rå.

Brukes til saft og som krydder til vilt.

Det var tidlig kjent at krekling skulle ha vanndrivende effekt og derfor kalles krekling ofte for pissbær eller migbær.

På kong Sverres tid (ca. 1190) ble krekling brukt som råstoff for vinproduksjon. I Troms og Finnmark skal det ha vært vanlig å blande krekling med kokt fiskelever til en grøtaktig masse som ble spist med skje eller på flatbrød. Krekling ble oppbevart i surmelk eller reinsdyrmelk til vinterbruk.
(Kilde: Bioforsk)