Litt informasjon om ekte te

Tekopp

Ekte te er de tørkede bladene fra tebusken. Te er en av de mest brukte drikker i verden og vi kjenner den godt her i Norge. Det er mest i asia det produseres te og denne inndeles i mange typer. Vi deler her inn i den klassiske kinesiske oppdelingen i seks forskjellige hovedtyper; hvit te, grønn te, gul te, oolong, sort te og pu-erh. I tillegg kommer smakstilsatte teer.


Hvit te

Hvit te er omtrent ubehandlet. Dette er te som kun er høstet og tørket. Dette gjør både at teen får en fin, subtil smak – samt at den også vil inneholde svært lite koffein. Hvit te er generelt den tetypen som inneholder flest antioksidanter.


Oolongte

Oolong er en tekvalitet som er lite utbredt i Norge. Dette er en mellomting mellom grønn og sort te. Oolong produseres ved man lar tebladene oksidere mellom 20 – og 80 prosent. Deretter varmer rister man teen over varme for å stoppe oksideringen. En vanlig fremgangsmåte for å fremskaffe oolongte, er å putte teen i store sekker før sekkene blir slått. Deretter blir teene tørket. Dette er teer som har ofte har en dyp, kompleks smak – og en fruktig aroma. Ooolong kan komme både som lange, tynne blader eller rullet til en tette kuler som folder seg ut til blader i kontakt med varmt vann. Oolong te er sannsynligvis den tetypen med størst spekter av kvaliteter og priser, fra de billigste billige til astronomiske priser som viser hvor høyt verdsatt denne tetypen er i Kina. Nylig ble ett eneste gram Tie Guan Yin oolong solgt for over 100.000 norske kroner!

Grønn te

Teblader som skal bli grønn te blir etter plukkingen utsatt for oppvarming, enten ved risting i panne eller med damp. Dette stopper den enzymatiske oksideringen av bladene, som forblir grønne, og beholder mye av smaken av friske blader. Disse teene blir noe kraftigere på både smak enn hvit te. Det eksisterer et bredt utvalg av grønne teer med store sprang i smaksspekteret, fra de mest subtile via de mer aromatiske til kraftige, vegetabile teer.

Det er også verdt å nevne frisk grønn te av høy kvalitet er veldig annerledes enn det som man vanligvis får tak i på det norske markedet. I Norge er det vanlig å selge te som er flere år gammel, og “gått ut på dato”. I tillegg har det ikke vært fokusert på grønn te noe særlig i Norge. Vi pleier å si at “har du prøvd grønn te i Norge, har du ikke prøvd grønn te”.

Sort te

Sort te er den tetypen nordmenn flest kjenner best, og som er den mest utbredte i den vestlige verden. Best kjent og mest utbredt betyr dessverre ofte at man driker uten å smake. Det er denne typen som brukes som i teer som “English breakfast tea” og “Earl Grey”. Sort te er en fullt oksidert te. Det gjør at den får en kraftig, og fyldig smak. Som alle de andre tetypene er det også innen sort te store forskjeller i smak – og man kan finne teer som strekker seg fra forholdsvis lette og milde til svært fyldige og kraftige.

Pu-erh

Pu erh er en kinesisk tekvalitet som produseres fra en spesiell variant av teplanten som vokser i den sørvestlige provinsen Yunnan. Den finnes både som løse blader, og presset sammen i kaker eller nøster av forskjellige størrelser. Etter vanlig prossessering som grønn te, blir teen utsatt for det som kalles post-fermentering. I dette tilfellet er betegnelsen fermentering korrekt, i og med at det faktisk er mikroorganismer som frambringer den spesielle smaken. Pu-erh kan dermed kanskje sies å være teens utgave av blåskimmelost. Tradisjonelt har post-fermenteringen skjedd gjennom langvarig lagring, enkelte pu-erh kan faktisk være lagret opp mot seksti år! Dette er kraftige teer, som gjerne har et visst behagelig jordpreg(!) og søtlig ettersmak. Vellagrede og gamle pu-erh kaker omsettes i Asia for titusenvis av kroner. De siste 30 årene har kineserne funnet fram til metoder som framskynder fermenteringen, men fremdeles regnes tradisjonelt lagrede pu-erh for de beste.

Hva er oksidering?

Oksidering har tradisjonelt, men feilaktig blitt kalt fermentering eller gjæring. Oksidering innebærer at teene blir behandlet på en slik måte at den kjemiske prosessen mellom stoffene i bladene og luft blir forsterket. Man kan sammenlikne det med at man slår et eple. Dette fører som kjent til at det blir mørke flekker på eplet. Man bruker det samme prinsippet med te, hvor oolongteer blir slått i store sekker, noe som fører til at de gjerne blir oksidert langs kanten av bladene, men hvor kjernen fremdeles vil være grønn. Sort te blir gjerne rullet og presset for at oksideringsprosessen skal bli komplett. Fulloksidert te er mer holdbar enn grønn te.

Kilde: Tekompaniet
Tekompaniet



Tillaging av te- inn med teskjeer

Artikkel skrevet av Tone Wasbak Melbye fra tekompaniet:

En god kopp te

Mange dårlige te-erfaringer kommer fra tørr og gammel eller tynn, dårlig tillagd te. Men en te er ikke bare en te. Noen teer kan legges i koppen, helles vann over og drikkes uten mer dikkedarier mens andre krever pinlig nøyaktighet og spesialutstyr.

Svart te

Den nordiske tesermonien består i å helle kokende vann over litt teblader i en liten klype eller en pose som ligger i en stor kopp. Dette fungerer med de fleste svarte teer bortsett fra at de fleste bruker altfor lite te. Det er ingenting galt med å bruke store kopper, men husk at mengden te må justeres opp. Rundt regnet kreves en toppet teskje te til 1.5 dl. vann. Store tekopper kan ta opp til en halv liter. Bruk gjerne en kanne, flergangsfilter eller en større teball til store mengder te. Trekketid på tre til fem minutter pleier å gjelde for svarte teer. Et unntak er Darjeeling 1 flush, som er mer lik en grønn te og bør trekkes på ikke helt kokende vann i et til tre minutter.

Pose te

Pose te er brutt veldig fint opp og bør heller ikke trekke særlig lenge. Et minutt eller tre holder, etter det blir den lett bitter. Her er mengden te bestemt for deg,så bruk fler poser om du har en stor kopp.

Grønn te

Når det gjelder grønn te er det stor forskjell på kinesiske og japanske. De kinesiske er enkle å ha med å gjøre og kan stort sett legges rett i en kopp, helles vann over og drikkes når teen har behagelig temperatur. En kan godt ta fire, fem avtrekk av de samme bladene etter hverandre.De fleste grønne kinesiske teer er helbladet, dvs at de ikke er brutt opp og derfor heller ikke blir bitre så lett.mengden blader justeres etter smak. Disse teene kan også trekkes. Et til to minutter holder for å få ut smaks- og virkestoffene (antioksidanter og vitamin C).

Japansk te

Japanske teer krever år å lage helt riktig. En drikkendes te får du ved å bruke vann på ca. 75 grader, 2 gram te pr. dl. og la det trekke i et minutt. Egne sencha-kanner gjør det lettere å justere mengden og sikrer at teen siles grundig. I motsettning til Kinesiske teer er det med de Japanske svært viktig at ikke noe av bladene komme i koppen. Japansk macha-te er helt pulverisert og skal vispes ut i egne kopper med en bambus-visp. Dette er den teen som brukes i de tradisjonelle Japanske te-sermonier.

Pu-Er

Pu-Er regnes ofte som en svart te, men er en egen kategori i Kina. Dette er en ny te for de fleste i Norge. Den er gjæret og langtidslagret, minst i 6 år, og presset sammen i runde kaker. Det går an å kjøpe Pu-Er løsbladet, men da holder den seg ikke like lenge. I presset form kan den lagres i flere tiår. Disse teene smaker fyldig og høstlig og tåler nesten alt. Den trekkes gjerne over lang tid, men kan også trekkes som vanlig svart te eller kinesisk grønn. Vi glemte en gang en kanne Pu-Er på samovaren over helgen. På mandagen skulle vi til å helle teen ut, men varmet den opp igjen bare av nysgjerrighet. Til vår forbløffelse var den ikke bare drikkbar, men fantastisk god.

Oolong te

Oolong teer er ofte storbladet og egner seg best i kanne. Hvis ikke bladene får folde seg helt ut, vil ikke teen smake noe særlig. Disse teene trekkes med kokende vann i 5-8 minutter. Du kan godt prøve å ta store mengder te og trekke det i et halvt minutt for å få frem de helt spisse, blomsteraktige smakene i oolong.

Dette burde gi gode forutsetninger for å trekke en god kopp te.
Lykke til

Her følger en del oppskrifter hvor te er hovedingrediensen og forskjellige urte og frukt teblandinger.





Noen gode oppskrifter med bilde


Prøv også Choclate chai.Choclate chai.
Denne retten har 44,95 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 4,95 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 1,54 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 2,2.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Masala chai.Masala chai.
Denne retten har 25,89 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 2,01 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 1,23 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 1,27.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Chai te.Chai te.
Denne retten har 5,52 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 0,68 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 0,12 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 0,76.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Marokkansk te.Marokkansk te.
Denne retten har 81,33 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 19,43 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 0,07 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 2,29.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Krydderte.Krydderte.
Denne retten har 3 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 0,28 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 0,04 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 0,32.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Chai.Chai.
Denne retten har 44,71 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 6,42 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 1,31 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 1,11.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Long Island Iced Tea versjon 7.Long Island Iced Tea versjon 7.
Denne retten har 127,2 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 0,25 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 0 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 21,69.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Blåbærlyngte.Blåbærlyngte.
Denne retten har 0 kcal pr 100 gram.
Denne retten har gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: .- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Long Island Ice Tea versjon 5.Long Island Ice Tea versjon 5.
Denne retten har 84,84 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 5,43 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 0 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 11,44.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Tepunsj 2.Tepunsj 2.
Denne retten har 27,04 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 5,3 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 0,12 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 1,43.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Tranebær te.Tranebær te.
Denne retten har 27,2 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 5,83 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 0,06 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 3,82.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Ingefærte.Ingefærte.
Denne retten har 17,21 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 3,76 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 0,09 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 1,55.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Iste med ingefærsmak.Iste med ingefærsmak.
Denne retten har 26,92 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 6,13 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 0,08 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 1,11.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++

Prøv også Mojito iste.Mojito iste.
Denne retten har 158,49 kcal pr 100 gram.
Denne retten har 9,99 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har 0,3 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster Kr: 26,14.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++







De mest populære oppskriftene

Verdier pr 100 gr
NavnPoengBildeKcalKarbo(gr)Protein(gr)Fett(gr)
Ingefærte5.2Oppskriften har bilde17.23.80.20.1
Indisk te522.61.61.21
Ingefærte med kardemomme4.723.73.10.80.5
Masala chai4.7Oppskriften har bilde25.921.21.2
Anis te4.512.12.50.20.1
Rense te4.50
Chai te4.5Oppskriften har bilde5.50.70.20.1
Samisk te4.50
Mojito iste4.5Oppskriften har bilde158.5101.20.3
Tokyo ice tea4.5104.713.200
Long Island Iced Tea versjon 74.3Oppskriften har bilde127.20.200
Myntete med honning4.315.62.60.50.1
Te av barnåler4.30
Te av einebær4.20
Te av karve40
Te på skogtur40
Bjørkete40
Nypete44.90.800
Sjokolade mynte te477.57.93.53.5
Eplete40
Avslapnings te40
Mjødurtblomst-té40
Marokkansk te3.7Oppskriften har bilde81.319.40.30.1
Long Island Ice Tea versjon 53.7Oppskriften har bilde84.85.400
Te i enga3.50
Frukt Te med Is3.528.770.20
Te av nesle3.30
Te av tyttebærblad30
Tranebær te3Oppskriften har bilde27.25.80.20.1
Varm krydder te30000
Varmende te om høsten30000
Enkel chai te317.92.10.50.3
Salviete321.22.61.90.2
Kald te med anisfrø (Daunf Ki Chai)34.10.30.20.2
Texas Tea385.970.20
Orangette3105.516.52.33.3
Iste med sjasmin338.26.81.10.2
Kald eplete med kanel310.31.60.20
Kald te med anisfrø34.10.30.20.2
Krydderte3Oppskriften har bilde30.30.20
Lime-te3464.40.10
Te med rom3113.10.30.10
Orientalsk te319.840.30.1
Trekking av te30
Solte33.20.20.20
Grusisk te31.40.10.10
Honningte319.34.60.20
Te med sitrongress310.22.20.20
Tea Sandwich327.95.30.80.1
Tekobbel320.44.80.20
Varm te-drikk349.712.21.7
Tytlyngte30
Frokostte i skogen30
Russisk te322.75.40.20
Tyttebærlyngte/karvete fra Jøkelfjord30
Tepunsj353.81.10.20
Iste med ingefærsmak3Oppskriften har bilde26.96.10.20.1
Chai3Oppskriften har bilde44.76.41.51.3
Urte te 130
Amaretto te393.36.70.22
Krydret te316.31.30.80.7
Krydret grønn te3317.870.91.21.9
Godnatt te30
Marmelade te342.910.50.10
Mandarin Hot Tea322.15.30.20
New Orleans Praline Tea335.88.90.10
Frisisk te32.30.10.20
Mandel te337.49.10.10
Tepunsj 23Oppskriften har bilde275.30.40.1
Krysantemum is-te326.46.600
Blåbærlyngte3Oppskriften har bilde0
Chae Indisk te3141.50.90.3
Adrak Wali Chae310.210.80.2
Choclate chai3Oppskriften har bilde4551.41.5
Iste2.74.40.10.40
Te av løvetann2.30.50.100
Jegerte2.335.61.50.10
Urtete av forskjellige urter246.12.84.91
Refrigator Tea22.20.10.20
Myntete20000
Oppfriskende te20
Urtete av urter1.70
Kanel- og nellikte1.742.27.60.90.8
NavnPoengBildeKcalKarbo(gr)Protein(gr)Fett(gr)






Ansvarlig utgiver: © 2002- DatabaseSør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.