Ekte te er de tørkede bladene fra tebusken. Te er en av de mest brukte drikker i verden og vi kjenner den godt her i Norge. Det er mest i asia det produseres te og denne inndeles i mange typer. Vi deler her inn i den klassiske kinesiske oppdelingen i seks forskjellige hovedtyper; hvit te, grønn te, gul te, oolong, sort te og pu-erh. I tillegg kommer smakstilsatte teer.
Hvit te
Hvit te er omtrent ubehandlet. Dette er te som kun er høstet og tørket. Dette gjør både at teen får en fin, subtil smak – samt at den også vil inneholde svært lite koffein. Hvit te er generelt den tetypen som inneholder flest antioksidanter.
Oolongte
Oolong er en tekvalitet som er lite utbredt i Norge. Dette er en mellomting mellom grønn og sort te. Oolong produseres ved man lar tebladene oksidere mellom 20 – og 80 prosent. Deretter varmer rister man teen over varme for å stoppe oksideringen. En vanlig fremgangsmåte for å fremskaffe oolongte, er å putte teen i store sekker før sekkene blir slått. Deretter blir teene tørket. Dette er teer som har ofte har en dyp, kompleks smak – og en fruktig aroma. Ooolong kan komme både som lange, tynne blader eller rullet til en tette kuler som folder seg ut til blader i kontakt med varmt vann. Oolong te er sannsynligvis den tetypen med størst spekter av kvaliteter og priser, fra de billigste billige til astronomiske priser som viser hvor høyt verdsatt denne tetypen er i Kina.
Nylig ble ett eneste gram Tie Guan Yin oolong solgt for over 100.000 norske kroner!
Grønn te
Teblader som skal bli grønn te blir etter plukkingen utsatt for oppvarming, enten ved risting i panne eller med damp. Dette stopper den enzymatiske oksideringen av bladene, som forblir grønne, og beholder mye av smaken av friske blader. Disse teene blir noe kraftigere på både smak enn hvit te. Det eksisterer et bredt utvalg av grønne teer med store sprang i smaksspekteret, fra de mest subtile via de mer aromatiske til kraftige, vegetabile teer.
Det er også verdt å nevne frisk grønn te av høy kvalitet er veldig annerledes enn det som man vanligvis får tak i på det norske markedet. I Norge er det vanlig å selge te som er flere år gammel, og “gått ut på dato”. I tillegg har det ikke vært fokusert på grønn te noe særlig i Norge. Vi pleier å si at “har du prøvd grønn te i Norge, har du ikke prøvd grønn te”.
Sort te
Sort te er den tetypen nordmenn flest kjenner best, og som er den mest utbredte i den vestlige verden. Best kjent og mest utbredt betyr dessverre ofte at man driker uten å smake. Det er denne typen som brukes som i teer som “English breakfast tea” og “Earl Grey”. Sort te er en fullt oksidert te. Det gjør at den får en kraftig, og fyldig smak. Som alle de andre tetypene er det også innen sort te store forskjeller i smak – og man kan finne teer som strekker seg fra forholdsvis lette og milde til svært fyldige og kraftige.
Pu-erh
Pu erh er en kinesisk tekvalitet som produseres fra en spesiell variant av teplanten som vokser i den sørvestlige provinsen Yunnan. Den finnes både som løse blader, og presset sammen i kaker eller nøster av forskjellige størrelser. Etter vanlig prossessering som grønn te, blir teen utsatt for det som kalles post-fermentering. I dette tilfellet er betegnelsen fermentering korrekt, i og med at det faktisk er mikroorganismer som frambringer den spesielle smaken. Pu-erh kan dermed kanskje sies å være teens utgave av blåskimmelost. Tradisjonelt har post-fermenteringen skjedd gjennom langvarig lagring, enkelte pu-erh kan faktisk være lagret opp mot seksti år! Dette er kraftige teer, som gjerne har et visst behagelig jordpreg(!) og søtlig ettersmak. Vellagrede og gamle pu-erh kaker omsettes i Asia for titusenvis av kroner. De siste 30 årene har kineserne funnet fram til metoder som framskynder fermenteringen, men fremdeles regnes tradisjonelt lagrede pu-erh for de beste.
Hva er oksidering?
Oksidering har tradisjonelt, men feilaktig blitt kalt fermentering eller gjæring. Oksidering innebærer at teene blir behandlet på en slik måte at den kjemiske prosessen mellom stoffene i bladene og luft blir forsterket. Man kan sammenlikne det med at man slår et eple. Dette fører som kjent til at det blir mørke flekker på eplet. Man bruker det samme prinsippet med te, hvor oolongteer blir slått i store sekker, noe som fører til at de gjerne blir oksidert langs kanten av bladene, men hvor kjernen fremdeles vil være grønn. Sort te blir gjerne rullet og presset for at oksideringsprosessen skal bli komplett. Fulloksidert te er mer holdbar enn grønn te.
Kilde: Tekompaniet
Tillaging av te- inn med teskjeer
Artikkel skrevet av Tone Wasbak Melbye fra
tekompaniet:
Mange dårlige te-erfaringer kommer fra tørr og gammel eller tynn, dårlig
tillagd te. Men en te er ikke bare en te. Noen teer kan legges i koppen, helles
vann over og drikkes uten mer dikkedarier mens andre krever pinlig nøyaktighet
og spesialutstyr.
Svart te
Den nordiske tesermonien består i å helle kokende vann over litt teblader i en
liten klype eller en pose som ligger i en stor kopp. Dette fungerer med de
fleste svarte teer bortsett fra at de fleste bruker altfor lite te. Det er
ingenting galt med å bruke store kopper, men husk at mengden te må justeres
opp. Rundt regnet kreves en toppet teskje te til 1.5 dl. vann. Store tekopper
kan ta opp til en halv liter. Bruk gjerne en kanne, flergangsfilter eller en
større teball til store mengder te. Trekketid på tre til fem minutter pleier å
gjelde for svarte teer. Et unntak er Darjeeling 1 flush, som er mer lik en
grønn te og bør trekkes på ikke helt kokende vann i et til tre minutter.
Pose te
Pose te er brutt veldig fint opp og bør heller ikke trekke særlig lenge. Et
minutt eller tre holder, etter det blir den lett bitter. Her er mengden te
bestemt for deg,så bruk fler poser om du har en stor kopp.
Grønn te
Når det gjelder grønn te er det stor forskjell på kinesiske og japanske. De
kinesiske er enkle å ha med å gjøre og kan stort sett legges rett i en kopp,
helles vann over og drikkes når teen har behagelig temperatur. En kan godt ta
fire, fem avtrekk av de samme bladene etter hverandre.De fleste grønne
kinesiske teer er helbladet, dvs at de ikke er brutt opp og derfor heller ikke
blir bitre så lett.mengden blader justeres etter smak. Disse teene kan også
trekkes. Et til to minutter holder for å få ut smaks- og virkestoffene
(antioksidanter og vitamin C).
Japansk te
Japanske teer krever år å lage helt riktig. En drikkendes te får du ved å bruke
vann på ca. 75 grader, 2 gram te pr. dl. og la det trekke i et minutt. Egne
sencha-kanner gjør det lettere å justere mengden og sikrer at teen siles
grundig. I motsettning til Kinesiske teer er det med de Japanske svært viktig
at ikke noe av bladene komme i koppen. Japansk macha-te er helt pulverisert og
skal vispes ut i egne kopper med en bambus-visp. Dette er den teen som brukes i
de tradisjonelle Japanske te-sermonier.
Pu-Er
Pu-Er regnes ofte som en svart te, men er en egen kategori i Kina. Dette er en
ny te for de fleste i Norge. Den er gjæret og langtidslagret, minst i 6 år, og
presset sammen i runde kaker. Det går an å kjøpe Pu-Er løsbladet, men da holder
den seg ikke like lenge. I presset form kan den lagres i flere tiår. Disse
teene smaker fyldig og høstlig og tåler nesten alt. Den trekkes gjerne over
lang tid, men kan også trekkes som vanlig svart te eller kinesisk grønn. Vi
glemte en gang en kanne Pu-Er på samovaren over helgen. På mandagen skulle vi
til å helle teen ut, men varmet den opp igjen bare av nysgjerrighet. Til vår
forbløffelse var den ikke bare drikkbar, men fantastisk god.
Oolong te
Oolong teer er ofte storbladet og egner seg best i kanne. Hvis ikke bladene får
folde seg helt ut, vil ikke teen smake noe særlig. Disse teene trekkes med
kokende vann i 5-8 minutter. Du kan godt prøve å ta store mengder te og trekke
det i et halvt minutt for å få frem de helt spisse, blomsteraktige smakene i
oolong.
Dette burde gi gode forutsetninger for å trekke en god kopp te.
Lykke til
Her følger en del oppskrifter hvor te er hovedingrediensen og forskjellige urte og frukt teblandinger.