Kunsten å bake flatbrød går mer og mer i glemmeboken. En gang var det selve matbrødet her til lands, men slik er det ikke lenger. Men det er lange tradisjoner i flatbrød og selve bakinga er en kunst som gikk i arv gjennom generasjonene.Jeg har samlet mange oppskrifter på flatbrød og de varierer like mye som lefseoppskriftene gjør.

På Vestlandet het det at det var kleint stell i heimen, om de ikke hadde flatbrød på lager. Husmoren regnet seg for «matalaus» når flatbrødet slapp opp. Og ellers gjaldt ordtaket «Det var ikkje giftande jenta, med mindre ho kunne baka flatbrød, spinna og veva.»
Det var ikke for ingenting de norske husmødrene holdt fast på flatbrødet. For det første holdt det seg så urimelig godt. Det kunne ligge på stabburet i årevis uten å bli ødelagt. For det andre passet det godt for våre nasjonale kornslag, det kunne lages av både bygg og havre. Og endelig var det et brødslag med variasjoner, - man kunne lage det fineste tynneste gjestebrød, pyntet med allehånde forsiringer, - og det kunne lages tykt og grovt, beregnet på å være god mette i sultne munner.
Flatbrødet på fremmarsj
I dag er flatbrødet igjen glidd inn i det norske matholdet, etter at det i noen år faktisk var nesten borte. Men i dag er det fabrikkene som har overtatt produksjonen. Det er bare enkelte steder utover landet at flatbrødbakingen fremdeles utføres hjemme. De færreste disponerer i dag over en takke eller helle, men flatbrød kan også lages på vanlig kokeplate på elektrisk stekeovn. Og flatbrød er en gren av hjemmebaksten som ikke burde få lov å gå i glemmeboken. Det krever øvelse før man mestrer kunsten, men tar man seg tid til å lære den, er det et takknemlig arbeid. Deiligere tilbehør til ethvert måltid enn sprøtt duftende hjemmebakt flatbrød kan vanskelig tenkes. Det burde her hos oss være like obligatorisk som franskmennenes sprø loff.
I gamle dager var flatbrødbakedagen en hard arbeidsdag rundt om på gårdene. Som oftest skulle man på høsten lage opp brød for hele vinteren. I dag ville vel de færreste sette i gang en slik masseproduksjon, men det svarer seg likevel å lage opp en litt stor porsjon, hvis man først går i gang.
Selve stekeprosessen når det gjaldt flatbrød var ikke lett å lære. I mange hjem var det husbonden, husfaren selv, som stekte flatbrødet. Det passet i grunnen godt, for det var han som sørget for baksteved. Den veden ble tatt ut og lagret for seg selv, i god tid i forveien.
Vesken i flatbrøddeigen var gjerne en blanding av vann og sur myse. På det viset ble flatbrødet med sitt grove melslag et verdifullt innslag i kosten, også sett fra et rent ernæringssynspunkt. I dag er dessverre mange begynt å ha havregryn i flatbrødet i stedet for havremel, og når så mysen også er borte, blir ikke det daglige flatbrødet det næringsgrunnlaget det en gang var i kostholdet.
Bygg og havre mest brukt
Til flatbrøddeigen kunne man ellers bruke alle slags melsorter. Som oftest brukte man havremel
og byggmel, enten hver for seg eller i blanding. Det er også disse melslagene flatbrødfabrikkene for det meste bruker i dag. Det gir et både fint og velsmakende flatbrød, men en deig som kan være vanskelig å behandle hvis man ikke har god øvelse. Derfor begynte man å blande litt fint hvetemel eller rugmel i deigen. På Østlandet brukte man også gjerne ertemel til flatbrød. Og etter at potetene gjorde sitt inntog i landet, begynte man også å bake flatbrød med poteter. Det ga et velsmakende brød og gjorde deigen lett å behandle.
Noen tilsatte deigen en tanke salt, andre holdt seg til usaltet flatbrød. I dag vil nok det lettsaltede brødet falle best i smak. Bruker man for mye hvete i deigen, vil den bli seig og krype når man kjevler den ut.
I dag er vann den alminneligste væske i flatbrødet. Enkelte steder bruker man også melk, - tidligere brukte man melk når man ville ha et lysere og «finere» flatbrødslag. Den vanlige væskeberegningen er 6-7 dl pr. kilo mel.
Flatbrødet skal helst kjevles ut i grynmel. Det er så tørt og «grynet» at flatbrødleiven glir godt på bordet. Viktig er det at man bruker et stort og rommelig kar når deigen skal lages, slik at den blir knadd godt. De fleste vante flatbrødbakersker lar deigen få stå og hvile en stund før de gir seg i kast med utkjevlingen.
Kjevling en kunst
Utkjevlingen er største kunsten i flatbrødbakingen. Man trenger et solid og rommelig bakerbord, og et godt ikke for lett kjevle. Helst et riflet eller rutet, det «tar» deigen bedre enn et glatt.
Å se en øvet flatbrødbakerske i arbeid, kan være ganske fasinerende. Den runde deigklatten glir tilsynelatende av seg selv rundt på bordet under kjevlet, til den plutselig ligger der som en rund nesten gjennomsiktig leiv uten frynser og ujevne kanter.
Så øvet blir man ikke etter de første forsøkene, men lager man flatbrød på vanlig stekeovnsplate, behøver jo heller ikke leivene å være så store. De frynsete kantene kan man jo heller skjære bort i første omgang. Viktig er det derimot at flatbrødleiven blir tynn nok, - da først blir resultatet så sprøtt og lekkert som det bør være. Snu ofte på leiven under kjevlingen, - har man ikke bakstefløy, kan man hjelpe seg med en lang rett stekekniv.
Vipping må til
Når leiven er ferdig utkjevlet, skal den etter gammel skikk «vippes» eller dynkes, slik at den får de obligatoriske fine blanke rutene eller stripene. Til dette brukte en i gamle dager en ren linklut, bundet til den ene enden av en pinne. Kluten ble dyppet i vann og så vippet man over leiven. Man kan også dynke med en trevisp.
Før man begynner kjevlingen, elter man emnet godt uten mel i et hjørne av bakstebordet, til emnet kjennes mykt og smidig. Så klemmer en det flatt, legger det midt på bordet med rikelig mel under og over og begynner med kjevlingen. En må trekke ofte i deigen mens en kjevler, og passe på at deigen ikke henger fast i bordet. Da blir flatbrødet hullet og ujevnt.
Selve stekeprosessen var heller ikke lett å lære. Baksteveden var viktig, den måtte være tørr og fin og lang, og det måtte fyres slik at takken eller hellen hele tiden holdt jevn varme. Ble takken for varm, bløret flatbrødet seg. En øvd bakerske kan kjenne med hånden om takken eller komfyrplaten er varm nok, - den uøvde får heller prøve seg frem med litt mel: - strø melet ut over platen eller takken, og blir det brunt i løpet av et par minutter, er steketemperaturen den riktige. Leiven skal stekes sprø og lysebrun på begge sider.
Bruk press
Når leivene er stekt, legges de på rist eller på et stort papir på et bord. Legg leivene oppå hverandre og plaser et tungt press over dem, så de blir rette og fine. I gamle dager la man stener oppå flatbrødstabelen, slik at stabelen ble så fast og tett at ikke rottene kunne gnage seg gjennom.
Man kan godt kjevle leivene ferdig før man begynner stekingen, - det er ikke så lett for en uøvet å mestre både kjevling og steking på samme tid. Da legges de utkjevlete leivene på hverandre med litt mel i mellom, og helst også med litt mel som underlag. Men de må ikke ligge slik for lenge, og slett ikke hvis det er for varmt i rommet. Da klistrer de seg lett sammen.
Lager en flatbrød med poteter, koker man potetene som vanlig, skreller dem og maler dem en eller to ganger på kjøttkvern. Å oppgi noe bestemt forhold mellom mel og poteter er vanskelig. Potetene vil alltid være mer eller mindre fuktige, og melmengden vil derfor også variere. Melslaget en bruker sammen med potetene, kan være bygg, havre, ertemel, sammalt hvete, sammalt rug eller finmalt rug. Legg den malte potetmassen i bakefatet med litt mel under og elt så inn litt mel om gangen til det blir en god sammenhengende deig. Prøv om deigen er seig nok ved å klemme den ut med hendene, og se om kanten holder.
En skal helst stå j et kaldt rom når en kjevler ut potetflatbrød, deig med poteter har lett for å bli bløt når en står for varmt. Best er det å lage denne deigen kvelden før en skal bake den ut, dekke den med et klede og la den stå natten over på et kaldt sted. Like før en begynner å bake, elter en forsiktig litt mere mel inn i deigen. Til potetflatbrød trenger en hverken tilsette veske eller salt. Bruk til utbakingen enten samme melslaget som er brukt i deigen eller grynmel. Potetflatbrød blir sprøtt og velsmakende.
Bygg-flatbrød
Bruk til 1 kilo grovt byggmel 6-7 dl væske og 1 ts. salt. Det blir en myk deig som er lett å kjevle ut.
Havre-flatbrød
Bruk til 1 kg grovt havremel 6-7 dl væske og 1 ts. salt. Deigen blir myk og bør males en eller to ganger på kjøttkvern før den eltes. Lag helst litt tykke leiver og stek dem etterhvert som de bakes ut. Bruk svak varme.
Erte-flatbrød
Til 1 kg ertemel bruker en bare 4 dl væske og 1/2 teskje salt. Leivene lages forholdsvis tykke og stekes ved svak varme straks de er kjevlet ut.
Blandings-flatbrød
Denne deigen er lett å kjevle og gir godt flatbrød. Bruk like deler havre, bygg og rugmel, 1 toppet teskje salt og 6-7 dl vann pr. kg mel. Bak deigen ut i grynmel.
Flatbrød holder seg lenge, når det bare oppbevares tørt. Står det fuktig, kan det lett mugne. Men de færreste av oss har vel tenkt å bake opp slike porsjoner at den lagringstiden Peder Claussøn Friis oppgir, blir aktuell. Han hevder nemlig at «jo lenger det gjemmes, jo bedre det smager, og duer at forvare udi 15 eller 20 Aar, ja udi 40 Aar.»
Flatbrød bør alltid sprøs opp før det brukes.
Evas flatbrød
Antall porsjoner =
1Dato lagt inn eller oppdatert
05.11.2013Denne retten tar ca
Lang tid å lage
Kalkulering og publisering av
Knut PettersenOpprinnelig kilde til oppskriften er
Brodogkorn.noBildet er tatt av
Brodogkorn.noIngredienser
7 dl melk
7 dl vann
500 g sammalt hvete, grov
ca. 1 ½ kg grovbakstmel (ferdigblanding av hvete og rug)
1 ts salt
1 ts sukker
byggmel til utbaking
Flatbrød er tradisjonsbakst på sitt beste. Brødet bakes uten gjær, og kjevles i millimeter tynne leiver som stekes på takke. Flatbrød er yppelig til spekemat eller til suppe og gryteretter.Fremgangsmåte
Kok opp melk og vann. Bland mel, salt og sukker i en bolle. Bruk gjerne kjøkkenmaskin. Tilsett den kokende væsken. Elt godt mens deigen ennå er varm. Tilsett eventuelt mer grovbaksmel til deigen er fast og slipper bollen.
Legg deigen i en plastpose og la den bli kald (minst 4 timer). La den gjerne ligge til neste dag.
Ta den opp på melet bakebord (bruk grovbakst eller grov sammalt mel). Elt deigen. Kjevle den ut til en 2 cm tykk leiv. Stikk ut runde emner med en ring, ca. 10 cm i diameter, og legg dem på melet plate. Dekk med fuktig håndkle.
Kjevle runde deiger, ca. 42 cm i diameter. Bruk godt med byggmel i begynnelse og lite mel mot slutten av kjevlingen. Bruk trinsen på slutten rundt kantene.
Legg leiven med kjevlesiden ned på takken. Bruk middels varme og prøv deg fram. Børst av melet når leiven har ”stivnet”. Dusj gjerne med lunkent vann over leiven, da forklistrer rester av mel seg og leiven blir finere.
Snu leiven og del den i to. Stek ferdig. Avkjøl flatbrødet på rist om det er helt tørt. Legg eventuelt leivene i stekeovnen ved 50°C til de er helt tørre.
Oppbevares tørt og kjølig.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har
202,45 kcal pr 100 gram.
Denne retten har
35,77 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har
1,73 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster
Kr: 1,14.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++Hjemmelagd flatbrød
Antall porsjoner =
1Dato lagt inn eller oppdatert
15.10.2005Kalkulering og publisering av
Knut PettersenOpprinnelig kilde til oppskriften er
Matprat.noBildet er tatt av
Matprat.noIngredienser
1 kg grovbakstmel
7 dl vann
1 ts salt
2 dl byggmel til utbaking
Takke, kjevle, bakstefløy, melpensel og rulle.
Fremgangsmåte
1. Kok opp vannet og hell det over mel iblandet salt i bakebollen.
2. Avkjøl noe og elt deigen sammen. Deigen skal være fast. Legg den i en plastpose i kjøleskapet til den er gjennomkald. Deigen kan ligge i kjøleskapet til neste dag.
3. Del deigen i like emner (ca. 200 g pr. emne) til takke 60 cm i diameter, noe mindre til en mindre takke.
4. Form hvert emne til en flat litt tykk leiv. Dekk leivene med plast.
5. Ha godt med byggmel på rent bakebord og kjevl fra midten og utover til tynn stor leiv. Pass hele tiden på at leiven er løs på bordet. Børst av løst mel.
6. Flytt leiven over på varm takke ved hjelp av bakstefløyen. Den siden som var opp på bakebordet skal være ned på takken. Børst av løst mel og dra over rullen slik at flatbrødet fester seg til takka og ikke krymper.
7. Stek flatbrødet til det begynner å bli tørt på overflaten, snu og stek det videre til det har litt brune flekker. Pass varmen så det ikke blir brent.
8. Leivene behøver ikke steke ferdig på takka, de kan brettes i to, legges i stekeovnen og etterstekes/tørkes ved 100°C med åpen ovnsdør.
Tips: Oppbevar flatbrød kaldt og tørt.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har
198,31 kcal pr 100 gram.
Denne retten har
37,26 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har
1,01 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster
Kr: 0,88.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++Injerra, etiopisk brød
Antall porsjoner =
1Dato lagt inn eller oppdatert
14.02.2015Denne retten tar ca
20-40 min å lage
Kalkulering og publisering av
Knut PettersenOpprinnelig kilde til oppskriften er
Brodogkorn.noBildet er tatt av
Brodogkorn.noIngredienser
½ kopp sammalt hvete, fin
½ kopp hvetemel
1 ss sukker
½ ts salt
½ ts bakepulver
½ ts natron
2 stk egg sammenvispet
2 kopper kulturmelk
1 ss nøytral olje
2 ss smør til steking
Dette er et tradisjonsrikt etiopisk brød som kan minne litt om pannekaker. Spises til alle måltider og kombineres gjerne med egg, kylling, geitekjøtt, grønnsaker og krydrede sauser basert på bønner eller erter.Fremgangsmåte
1. Bland sammen sammalt hvete, hvetemel, sukker, salt, bakepulver og natron.
2. Visp eggene og rør inn kulturmelk og olje.
3. Bland det tørre med det våte.
4. Ha litt smør i en varm stekepanne og hell i passende mengde røre (omtrent som en pannekake). Stek til det dannes bobler på oversiden, snu og stek tilsvarende på den andre siden.
Tips!
Server gjerne med egg, kylling, geitekjøtt eller grønnsaker i kombinasjon med en krydret saus basert på bønner eller erter.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har
160,29 kcal pr 100 gram.
Denne retten har
15,99 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har
7,65 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster
Kr: 2,22.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++
Her er lignende, anbefalte og gode oppskrifter fra forskjellige kilder
Flatbrød 8
Antall porsjoner =
30Dato lagt inn eller oppdatert
11.01.2013Denne retten tar ca
60 min + å lage
Kalkulering og publisering av
Knut PettersenOpprinnelig kilde til oppskriften er
Brodogkorn.noBildet er tatt av
Brodogkorn.noIngredienser
7 dl melk
7 dl vann
500 g sammalt hvete, grov
1 ½ kg grovbakstmel (ferdigblanding av hvete og rug)
1 ts salt
1 ts sukker
byggmel til utbaking
Flatbrød er tradisjonsbakst på sitt beste. Brødet bakes uten gjær, og kjevles i millimeter tynne leiver som stekes på takke. Flatbrød er yppelig til spekematen i jula, eller til suppe og gryteretter året rundt.
Flatbrød er et utrolig godt middagsbrød, med lang holdbarhet. Det er lange tradisjoner i bakst av flatbrød, kunsten har gått i arv gjennom generasjoner. En kan bruke alle slags melsorter til baksten, enkelte bruker også poteter. Fra gammelt av ble det brukt mye bygg og havre. Hvete- og rugmel ble mer vanlig etterhvert for å gjøre deigen enklere å jobbe med.Fremgangsmåte
1. Kok opp melk og vann.
2. Bland mel, salt og sukker i en bolle. Bruk gjerne kjøkkenmaskin. Tilsett den kokende væsken. Elt godt mens deigen ennå er varm. Tilsett eventuelt mer grovbaksmel til deigen er fast og slipper bollen.
3. Legg deigen i en plastpose og la den bli kald (minst 4 timer). La den gjerne ligge til neste dag.
4. Ha deigen ut på et melet bakebord (bruk grovbakst eller grov sammalt mel). Elt deigen. Kjevle den ut til en 2 cm tykk leiv. Stikk ut runde emner med en ring, ca. 10 cm i diameter, og legg dem på melet plate. Dekk med fuktig håndkle.
5. Kjevle runde deiger, ca. 42 cm i diameter. Bruk godt med byggmel i begynnelse og lite mel mot slutten av kjevlingen. Bruk trinsen på slutten rundt kantene.
6. Legg leiven med kjevlesiden ned på takken. Bruk middels varme og prøv deg fram. Børst av melet når leiven har ”stivnet”. Dusj gjerne med lunkent vann over leiven, da forklistrer rester av mel seg og leiven blir finere.
7. Snu leiven og del den i to. Stek ferdig. Avkjøl flatbrødet på rist om det er helt tørt. Legg eventuelt leivene i stekeovnen ved 50°C til de er helt tørre. Avkjøl på rist.
Oppbevares tørt og kjølig.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har
198,06 kcal pr 100 gram.
Denne retten har
35,79 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har
1,22 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster
Kr: 1,12.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++Grovt flatbrød med potet
Antall porsjoner =
1Dato lagt inn eller oppdatert
30.12.2014Denne retten tar ca
60 min + å lage
Kalkulering og publisering av
Knut PettersenOpprinnelig kilde til oppskriften er
Brodogkorn.noBildet er tatt av
Brodogkorn.noIngredienser
1 kg kokte potet
Havregrøt:
5 dl havregryn
7 ½ dl vann
Grov melblanding (fordeig):
1 l sammalt hvete, fin
1 l sammalt hvete, grov
5 dl sammalt rug, grov
2 ½ dl vann
1 l helmelk
Hvetemel til passe deig
Grov sammalt hvete og grov sammalt rug til utbaking
Evt. sesamfrø, linfrø eller salt som smaksettere
Grovt, godt flatbrød med potet. Passer ypperlig både som tilbehør til middagen og alene med smør på. Oppskrift fra Bodil Nordjore.Fremgangsmåte
1. Kok opp potetene og mos sammen.
2. Kok havregrøt av havregryn og vann. La grøten avkjøles litt.
3. Ha det sammalte melet i en bolle, hell over kokende vann og rør sammen. La stå i 30 minutter.
4. Kok opp melken og rør ut havregrøten og de moste potetene i den. Vær forsiktig, her er det lett å brenne seg!
5. Rør inn den grove melblandingen og tilsett hvetemel til deigen ikke er klissete lenger. Når det begynner å bli tungt å røre heller du deigen over på et melet bakebord. Bruk gjerne en deigskrape til å samle deigen med siden den kan være litt varm. Tilsett så lite mel som mulig, men samtidig nok til at deigen samler seg fint.
6. Del deigen opp i emner og kjevle ut leivene så tynne som du klarer uten at de revner. Bruk en blanding av grovt sammalt hvete og grovt rugmel til å bake ut i. Smaksett flatbrødet ved å kjevle inn sesamfrø, linfrø eller salt rett før det kjevlet tynt nok til å stekes.
7. Stek flatbrødet på takke på nest høyeste temperatur til du kan se små brune prikker på oversiden av leiven. Snu den og stek tilsvarende på den andre siden. Brett flatbrødet dobbelt på takka.
Tips! Oppbevar flatbrødet med kleder rundt i en pappkasse, da holder det seg lenge.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har
0 kcal pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++Fint flatbrød
Antall porsjoner =
1Dato lagt inn eller oppdatert
30.12.2014Denne retten tar ca
60 min + å lage
Kalkulering og publisering av
Knut PettersenOpprinnelig kilde til oppskriften er
Brodogkorn.noBildet er tatt av
Brodogkorn.noIngredienser
Grov melblanding (fordeig):
1 l sammalt hvete, fin
1 l sammalt hvete, grov
2 ½ dl kokende vann
Ca. 1 l hvetemel
1 l kokende helmelk
3 ts salt
Et fint og godt flatbrød som passer ypperlig til supper og annen middagsmat. Oppskrift av Bodil Nordjore.Fremgangsmåte
1. Hell 2,5 dl kokende vann over det sammalte melet, rør sammen og la stå i ca. 30 minutter.
2. Kok opp melken og rør ut hveteblandingen i den. Tilsett hvetemel til deigen ikke er klissete lenger.
3. Når det begynner å bli tungt å røre heller du deigen over på et melet bakebord. Bruk gjerne en deigskrape til å samle deigen med siden den kan være litt varm. Tilsett så lite mel som mulig, men samtidig nok til at deigen samler seg fint.
4. Del deigen opp i emner og kjevle ut leivene så tynne som du klarer uten at de revner. Bruk hvetemel til å bake ut i.
5. Stek flatbrødet på takke på nest høyeste temperatur til du kan se små brune prikker på oversiden av leiven. Snu den og stek tilsvarende på den andre siden. Brett flatbrødet dobbelt på takka.
Tips! Oppbevar flatbrødet med kleder rundt i en pappkasse, da holder det seg lenge.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har
210,48 kcal pr 100 gram.
Denne retten har
36,12 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har
2,24 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster
Kr: 1,24.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++Flatbrød fra Jølster
Antall porsjoner =
1Dato lagt inn eller oppdatert
09.05.2003Denne retten tar ca
60 min + å lage
Kalkulering og publisering av
Knut PettersenOpprinnelig kilde til oppskriften er
Matoppskrift.noBildet er tatt av
Norsk TradisjonsmatIngredienser
13 dl lunkent vann
1 ts salt
1 kg fin sammalt hvete
1 kg grov sammalt hvete
byggmel til breiemel
Enkel oppskrift på godt flatbrød. Stor porsjonFremgangsmåte
Ha godt lunka vatn, rundt 50 grader, i ein miksar. Ha oppi salt og grov sammalen kveite og sett maskina i gong. Ha så oppi fin sammalen kveite, litt om gongen. Deigen skal samla seg til en jamn, god deig. Alt mjøl er «forskjellig» så det kan hende du må bruke litt meir eller litt mindre enn i oppskrifta.
Prøv deg fram.
Ta deigen ut på bordet. Trill deigen til ei pølse, og lag emne på 130 gram kvar (passeleg til ei takke på 60 cm).
Bak ut leiver. Bak gjerne ut på baksida av ein voksduk – det er lettare enn å bake ut på et bord. Bruk byggmjøl som breiemjøl, og strø godt med mjøl under og over emnet. Bruk eit glatt kjevle til bake ut første delen av leiven. Når du er cirka halvveis bytter du til rutekjevle.
Leiven bør snus 2-3 gonger under utbaking så den ikkje henger fast under. Kor tynn man vil ha flatbrødet er en smakssak, men det bør vere ganske tynt.
Rull leiven på ei bakstefløy, og ha den over på takka. Flatbrød blir best om ein ikkje har for sterk varme. Ei takke med termostat som går til 10 kan stå på rundt 6-7. Ei takke som går til 4 kan stå på rundt 3. Når man kan sjå litt brunt gjennom leiven så snur man den. Kost overflødig mjøl av flatbrødet mens du steiker. Kost mjøl av takka mellom kvar leiv du steikar. Bak ut neste leiv.
Legg dei ferdigstekte leivene til sides. Har man en skikkelig flatbrødbotn (gamaldags «fat» til å legge flatbrød på) å legge det på er det flott, men om ikkje kan du legge dei på eit plagg eller papir, og legge neste leiv rett oppå. Oppbevares tørt.
Tips til utbaking
Når du bakar lefse eller flatbrød er det lurt å bruke baksida av en voksduk til å bake ut på. Da sett ikkje leiven seg så lett fast. Kjøp gjerne metervare og klipp ut ein runding som er litt større enn takka di. Da kan du bruke den som «mal» for størrelsen på leiven mens du bakar, og du kan snu på duken mens du kjevlar for å få ein jevn leiv.
Når du skal ha leiven over på takka kan du legge bakstefløya på kanten av leiven og bruke duken til å «vippe» kanten på leiven over fløya. Deretter rullar du leiven på fløya med flat hand midt på leiven – i staden for å rulle med handa du held bakstefløya i. Da er det større sjans for at leiven held seg rund på vegen frå bordet til takka.
Når du er ferdig med å bake kan du børste godt av duken og rulle den rundt kjevlet, så held den seg fin og utan rynker til neste gong du skal bake. Eit alternativ til voksduk er lerretsstoff.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har
191,15 kcal pr 100 gram.
Denne retten har
32,9 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har
1,27 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster
Kr: 0,75.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++Grovt flatbrød
Antall porsjoner =
1Dato lagt inn eller oppdatert
30.12.2014Denne retten tar ca
60 min + å lage
Kalkulering og publisering av
Knut PettersenOpprinnelig kilde til oppskriften er
Brodogkorn.noBildet er tatt av
Brodogkorn.noIngredienser
Havregrøt:
5 dl lettkokt havregryn
7 ½ dl vann
Grov melblanding (fordeig):
1 l sammalt hvete, grov
1 l sammalt hvete, fin
½ l sammalt rug, grov
2 ½ dl kokende vann
1 l kokende helmelk
3 ts salt
Hvetemel til passe deig
Grov sammalt hvete og grov sammalt rug til utbaking
Et godt, grovt flatbrød med mye smak. Passer kjempefint som tilbehør til middagen, eller som enkel snacks med smør på. Oppskrift fra Bodil Nordjore.Fremgangsmåte
1. Kok havregrøt av havregryn og vann. La grøten avkjøles litt.
2. Ha melet i en bolle, hell kokende vann over og rør sammen. La det stå i ca. 30 min.
3. Kok opp melken og rør ut havregrynsgrøten i den. Vær forsiktig, her er det lett å brenne seg!
4. Rør inn den grove melblandingen og salt og tilsett hvetemel til deigen ikke er klissete lenger. Når det begynner å bli tungt å røre heller du deigen over på et melet bakebord. Bruk gjerne en deigskrape til å samle deigen med siden den kan være litt varm. Tilsett så lite mel som mulig, men samtidig nok til at deigen samler seg fint.
5. Del deigen opp i emner og kjevle ut leivene så tynne som du klarer uten at de revner. Bruk en blanding av grov sammalt hvete og grov sammalt rug til å bake ut i.
6. Stek flatbrødet på takke på nest høyeste temperatur til du kan se små brune prikker på oversiden av leiven. Snu den og stek tilsvarende på den andre siden. Brett flatbrødet dobbelt på takka.
Tips! Oppbevar flatbrødet med kleder rundt i en pappkasse.
Raskt næringsinnhold
Denne retten har
0 kcal pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++Flatbrød fra Hadeland
Antall porsjoner =
8Dato lagt inn eller oppdatert
05.11.2013Denne retten tar ca
60 min å lage
Kalkulering og publisering av
Knut PettersenOpprinnelig kilde til oppskriften er
Melk.noBildet er tatt av
Melk.noIngredienser
1.8 kg kokt potet
2 ts salt
4 dl hvetemel
6 ss kremfløte
Her er det bare å følge diktet til Torill Braaum fra Brandbu på Hadeland og lage ditt eget hjemmebakte flatbrød!Fremgangsmåte
Utbakingsmel:
Byggmel
Hvetemel sammalt grovt
Rugmel
Hvetemel
Evt. litt sukker
Samme framgangsmåte som til lefse.
Her skal takka være på middels varme, da flatbrød skal stekes langsomt.
Her på Hadeland vi tradisjonene følger tro,
lager hembaka lefse så inderlig god.
Lefse til hverdag, lefse til fest,
med lefse i huset du kan ta imot uventet gjest.
Hadeland som er et lite "potitland",
du får potet av beste stand.
Kerrs Pink er poteten jeg liker godt,
bakingen går så strykende flott.
På rim jeg nå tar min framgangsmåte,
om du ikke får det til i førsten du skal ei gråte.
Øvelse gjør mester, du gir ikke opp
etter en stund er bakverket ditt helt topp.
Poteten med skall jeg koker så passe,
skreller den og maler med salt til en fin masse.
Skal jeg gjøre meg skikkelig føre
jeg massen to ganger gjennom kvernen kan kjøre.
Stor mixer er fint å ha,
da den eltinga for meg kan ta.
Potetmasse, mel og fløte jeg i mixerbollen har,
etter to minutters elting lefsedeigen så er klar.
I bakerommet står takka varm,
jeg så stiller med skaut og forkle rundt min barm.
Fra lefseemne til potetleiv er tida kort,
lefsehaugen vokser fort.
Når jeg i bakinga må ha en hvile stopp,
kaffekopp og nystekt lefse smaker godt.
Mann og unger vil også smake
på mor sin nystekte lefsekake.
(Torill Braaum, Brandbu)
Raskt næringsinnhold
Denne retten har
117,92 kcal pr 100 gram.
Denne retten har
22,25 gr karbo pr 100 gram.
Denne retten har
1,4 gr fett pr 100 gram.
Denne retten koster
Kr: 1,62.- pr 100 gram.
Les hele oppskriften her med fullt utregnet næringsinnhold ++
Legg inn kommentar eller trykk liker på denne artikkelen.
Intern:93