Matseddel fra Sørlandet
Det finnes mange godt bevarte spisesedler fra gårdene på Sørlandet, og en vanlig dagsmeny kunne se slik ut:
Morgenmat ble servert mellom klokken 6.00 og klokken 7.00. Det bestod gjerne av brød, flatbrød, smør, ost og kaffe.
Om sommeren var det ofte et mellommåltid litt senere på formiddagen, da det igjen ble servert brødmat, ofte med syltetøy og saft til.
Middag ble servert klokken 12. Ofte var det salt kjøtt og suppe med gulrøtter og poteter - eller erter, kjøtt og flesk.
Spekemakrell eller spekesild stod også ofte på menyen. Byggryns søtsuppe med saft eller sirup og eddik, lutefisk med smør og melkevelling var ved siden av morrpølse og annen spekemat andre vanlige middagsretter.
Mellommåltidet som ble servert ved 16-tiden bestod igjen av brød, smør og ost - gjerne med salviete til de voksne og melk til barna.
Kveldsmaten fikk man ved 19-tiden og da ble det ofte servert kald grøt med varm melk, eller kokte poteter, flatbrød og surmelk.
Tradisjon fra middelalderen
Kystmaten fremfor noe er makrell. Det er uendelig hva man kan gjøre med en makrell. Den kan kokes, stekes, syltes, spekes eller graves.
Noe spesielt for kystkommunene i Aust-Agder var at de ikke spiste spekematen rå, men kokte eller stekte den først.
Å lage salviete er en gammel tradisjon i Aust Agder, som i alle fall går tilbake til middelalderen. Man antar at befolkningen lærte å bruke urter av munkene som anla urte- og krydderhager mange steder i fylket. Munkene var egentlig bosatt på Gimsøy kloster i Telemark, men reiste mye opp og ned langs Sørlandskysten.
En spesiell Setesdalsrett er "nepespa". Det er en slags sodd bestående av tørket lammekjøtt, kålrot, vann og melk.
Dette ble servert med vallelefse og var vanlig julekost i Setesdalen.
En annen spesialitet er riskake eller grynkake. Denne kaken lages av ris, egg, sukker, rosiner og smør og stekes i form.
Kumpler og komper eller raspeballer har vi tradisjoner for i hele Norge. På Froland i Aust-Agder har dette blitt definert som nasjonalrett. Kompene blir servert med sirup og kokt kjøtt.
Vin- og brennevinstradisjoner
Med seilskutene ble det importert vin og brennevin. Fra Holland kom genever på fine squareface-krukker. 13 øre kostet en slik krukke for 100 år siden.
Juledrammen kostet 35 øre i Danmark, om du hadde flaske med. Taffelakevitt fikk du for 45 øre, og Jamaicarom var oppe i en hel krone for en flaske. Rom, som var "brent" av sukkerrør fra Vest-India, måtte de ha til toddy i kalde vinterkvelder og til punsjbollen.
Østersjøskutene hadde med seg Danzigerwasser. I Hamburg kjøpe man Kummel, i Frankrike vin og konjakk. Fra Kontinentet kom også vin på kagger og krukker - antagelig først med de handlende hollendere, senere fraktet hjem på egne skuter.
Sørlendingene var tidlig ute med gode vaner: ovnsbakt kake med edel importert vin til. Senere supplerte de denne importen med eget produkt.