• Hovedsiden
• Tradmatstart
• Buskerud

Tradisjonsmat fra Buskerud

Helgemat og hverdagsmat

På grunn av stor variasjon i næringsgrunnlaget i fylket varierer mattradisjonene med hvor i Buskerud du befinner deg. Stort husdyrhold fram til 1950 årene i Buskerud, førte til at de fleste hadde ku, gris og høns. Dette ga mat til familien og fortjenester ved salg. For å utnytte fjellbeitet ble det også drevet mye seterdrift, noe som holdes i hevd den dag i dag.
I Hallingdal bestod helgamaten ofte av kokt sø. Det var en rett kokt på spekebein eller fleskebein, erter, poteter og kålrot.
Om vinteren var det vanlig å spise kloter. Det var klubb laget av blod, potet, byggmel, rugmel og flesk. Kloter spiste de med forskjellig tilbehør ut i fra hvilket dalføre man bodde i. Den kunne stekes i skiver i stekepanne og serveres med kokt potet og litt melk.
"Majjæl" ble brukt i Hallingdal både til helgamat og hverdagsmat. Det var en suppe kokt på fersk eller saltet sauekjøtt. Det var viktig først å spise av søet sammen med litt av grønnsakene, deretter kunne de forsyne seg av kjøttet, til sist spiste de resten av grønnsakene og potetene.



Småmat var en annen festrett i Hallingdal. Den ble brukt til hovedrett og serveres to ganger. Småmat som ikke skal forveksles med suppe, var den maten som ble brukt mest til konfirmasjonsmiddag i Hallingdal i 1990-åra.
Når det gjelder juletradisjoner, varierte de også ut fra hvilken del av fylket man bodde i. Midt i Buskerud var det vanlig å spise mølje. Mølje er kraftig kost som består av klar kraft fra sauekjøtt, saltkjøtt eller flesk og ribbefett. Flatbrød brytes opp og legges på tallerken eller i en stor serveringsbolle. Så helles det kokende kraft over. Mølja skal ha konsistens som en tynn grøt eller tykk suppe, så helles ribbefett over eller serveres ved siden av. Til drikke var det vanlig å bruke øl. Mølje ble og blir fortsatt servert midt på formiddagen juleaften. Andre bruker det på formiddagen nyttårsaften.

Småmat fra Ål

I gjestebud og andre større sammenkomster har det fra gammelt av vært vanlig å servere småmat som hovedrett, og med tilhørende lefsekling og maltøl.Som etterrett var det vanlig å servere dylle, en melkerett kokt av melk og risengryn. Oppskrift på lefsekling og dylle fra Ål finner du under.
4,8 kg spekeskinke
1,3 kg fenalår
6 kg oksekjøtt
1,5 kg gule erter
1 kg gulrøtter
2 bøtter poteter
Når kjøttet er kokt og helt kaldt, så skjæres det i små biter og koker i kraft. Til mindre biter kjøtt det var, til finere skulle småmaten være.
Alle ingredienser blandes forsiktig sammen og smakes til. Dette er en meget stor porsjon. Det blir ca 50 liter ferdig småmat, og man kan regne ca 1/2 liter pr. person.

Ansvarlig utgiver: © 2002- Databasesør AS Adresse: Matoppskrift.no,
Major Laudalsvei 6, 4630 Kristiansand Orgnr.: 911 668 602 mva.