Diabetes, oppstår i 2 former.
Type 1 mangler helt insulin i kroppen og må ta det i sprøyter. Er mindre vanlig enn type2. Kommer ofte hos yngre mennesker. Er gjerne alvorligere enn type2.
Type 2 har insulin produksjon men det virker dårlig i forhold til behov. Dette kan i mange tilfeller reguleres med riktig mosjon, kost og livsstil. Denne er mest vanlig og kommer mest hos eldre og middelaldrende mennesker.
Hva er diabetes
Når man spiser så omdannes mye av maten til sukker som kommer ut i blodet. Her blir det transportert til cellene som energi for cellene. Denne transporten er det insulin som gjør.
Sukker og stivelse har mest effekt på nivået av blodsukker. Proteiner, fett og karbohydrater med fiber, påvirker ikke så mye. Men man bør være forsiktig med fett av andre grunner. Men all mat hever blodsukkeret mer eller mindre. Sukker som stivelse hever nivået mye senere enn rent sukker og sukkerholdige matvarer.
Høyt blodsukker oppstår gjerne 1-2 timer etter at man har spist, og har man da ikke insulin nok til å transportere sukkeret over i cellene, får man problemer. Det er viktig at nivået holdes jevnt hele tiden, og da er det viktig å spise regelmessig.
Ved aktivitet, stress eller lite mat ofte i kombinasjon med for mye insulin, kan man få få lite blodsukker og man kan få føling. Da må man ha sukkerholdig mat fort. Drikk gjerne 1 glass melk, brus, frukt eller litt sjokolade. Det blir som regel bedre etter ett kvarter. Hvis ikke må man ta mer.
Kosthold for diabetes
Det er for folk med diabetes viktig med ett sunt og variert kosthold, (dette gjelder alle mennesker). Man bør sette opp en kostplan slik at man har kontroll på inntaket av mat. Og prøve seg frem med forskjellige variasjoner av mat.
Av de matvarer vi har er det en fordel med følgende: Bruk grovt brød, vanlig fettredusert pålegg og lettsyltetøy ol. Ikke drikk for mye melk av gangen. Det er nok med ett glass. Vann, te, kaffe, lettbrus og lettsaft kan drikkes mye av. Frukt bør ikke spises i store mengder av gangen. Mye kokte poteter gir raskt økende blodsukker, varier med ris, pasta eller brød. Bruk grønnsaker og magert kjøtt og fisk. Fisk bør spises ofte. Husk at sauser er ofte kilde til fett. Som erstatning for sukker kan man bruke sakkarin, cyklamat, aspartam og acesulfam. Disse kan kjøpes flytende, som pulver eller som tabletter til søtning.
Det finns mange lettprodukter på markedet til bruk i en vanlig husholdning. Jeg vil prøve å beskrive flere av de i mitt råvarebibliotek senere.
Oppskrifter og forslag
Jeg har her samlet en del oppskrifter som er kategorisert som diabetes mat. Det er ikke så mange her men jeg håper etter hvert å få samlet flere.Jeg har også samlet mange andre oppskrifter som kan være gunstige for diabetikere. Her kommer feks kalorifattig sunn mat og vegetar mat.
Jeg vil og anbefale å bruke
diett/allergi søk, som er spesial lagd for søk i basen etter retter som ikke har en spesifisert ingrediens i seg.Jeg vil og sterkt anbefale etter egne erfaringer å mosjonere/trene jevnlig. Selv om jeg ikke har diabetes, så vet jeg at det er viktig med mosjon, både som forebyggende og som middel til å øke livsskvaliteten. Det er vanskelig i begynnelsen, men når man begynner å få tilbakemeldinger fra kroppen er det bare gøy.
Mer informasjon
For de som ønsker mer informasjon om diabetes og mat, er det flere veldig bra sider på nettet.
Blant andre:
Diabetesforbundet
Svensk diaforbund
Det finnes ett hefte som er utgitt av diabetesforbundet om mat og diabetes. Ta kontakt med de om dette.
Noen gode oppskrifter med bilde
De mest populære oppskriftene
Verdier pr 100 gr